Systematisk oppfølging av etikk og samfunnsansvar
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet
Kronikk i Dagbladet 2. juni 2008
Tale/innlegg | Dato: 02.06.2008
Av: Tidligere nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
En dansk journalists avsløringer om uakseptable arbeidsforhold hos Telenors underleverandører i Bangladesh har vist oss at det hjelper ikke bare med gode intensjoner og strenge etiske retningslinjer. Saken viser oss med tydelighet at dette arbeidet må prioriteres og følges tettere opp.
Det er prisverdig at media avdekker saker som den tilknyttet underleverandører til Grameenphone i Bangladesh. Det er jeg glad for. Det gir muligheter til å få ryddet opp i ulovlige og uverdige arbeidsforhold. Regjeringens klare forventning er at selskaper med statlig eierskap skal være ledende når det gjelder å ta samfunnsansvar, både i Norge og overalt ellers i verden selskapene måtte drive. Dette står klart og tydelig uttrykt i stortingsmeldingen om et aktivt og langsiktig eierskap.
Den senere tids debatt om Telenor viser at norske, multinasjonale selskaper som opererer i vanskelige deler av verden har store utfordringer knyttet til det å følge opp våre forventninger, og egne rutiner og krav, tilknyttet eksempelvis helse, miljø og sikkerhet. Risikoen ved ikke å gjøre ting riktig er i ytterste konsekvens at menneskeliv kan gå tapt.
Allerede i Eierskapsmeldingen signaliserte regjeringen sine forventninger til selskapene, blant annet innenfor HMS, omstilling, miljø, etikk og arbeidet mot korrupsjon. Dette har vi ved flere anledninger kommunisert til selskapene, blant annet i regjeringens eierpolitikkdokument, i brev til selskapene og i vår øvrige kontakt med selskapene. Som ved all annen eieroppfølging av statlig eide selskaper, skal vi også på dette området være en profesjonell eier.
Eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet følger systematisk opp selskapene, blant annet gjennom kvartalsvise eiermøter der vi følger opp selskapenes samfunnsansvar. I tillegg er det i år avholdtårlige, separate dialogmøter med alle selskapene om deres arbeid med samfunnsansvar. Dette er møter hvor staten som eier får anledning til å møte ledelsen i selskapene for å diskutere viktige samfunnsansvarsspørsmål, deriblant selskapenes arbeid med våre forventinger til etikk, helse, miljø og sikkerhet. Hensikten med møtene er å kartlegge status for arbeidet med etiske retningslinjer og samfunnsansvar. Disse møtene vil gi et godt grunnlag for å vurdere i hvilken form selskapene skal rapportere på arbeidet med samfunnsansvar i fremtiden. Selskaper hvor staten er inne som eier skal ha en åpen dialog med omverdenen om økonomi, samfunnsansvar og miljøspørsmål. Åpenhet rundt disse spørsmålene er helt essensielt fordi det gir informasjon og skaper troverdighet om selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Derfor har vi bedt alle selskapene om å gjøre de etiske retningslinjene offentlig tilgjengelige, og vi spør selskapene om hvordan retningslinjene følges opp. Det må være en sammenheng mellom ord og handling.
Globaliseringen har brakt verden tettere sammen, på godt og vondt. Norske selskaper har i dag en større mulighet for vekst ute, men har også fått større utfordringer og ansvar der hvor de er, ofte i markeder langt unna hovedkontor og hjemmemarked. De selskapene som er pådrivere, vil etter min mening være de mest konkurransedyktige selskapene for framtida. Når det gjelder arbeidsforholdene hos underleverandørene til Grameenphone i Bangladesh, ble Nærings- og handelsdepartementet orientert av Telenor om de svært kritikkverdige forholdene allerede 17. april. Vi ba om en forklaring på hvordan dette kunne skje og stilte samtidig spørsmål om hvordan Telenor ville følge opp saken. Vi har siden hatt løpende kontakt, og jeg har fått forsikring om at selskapets ledelse og styre vil gjøre alt de kan for å rydde opp og forhindre at dette skjer igjen.
Jeg er ganske sikker på at det som nå har skjedd med Telenor har bidratt til at også andre selskaper som opererer i vanskelige markeder, vil ta initiativ til å gjennomgå sine ledelsessystemer for oppfølging av samfunnsansvar. Jeg er også sikker på at det har høynet vår bevissthet på hva etisk og forsvarlig opptreden er.
Norske selskaper opptrer stort sett ansvarlig og godt, men vi trenger søkelys og påminnelser om forhold som ikke er bra nok. For å bli bedre kreves det hardt arbeid og kontinuerlig og systematisk oppfølging både fra eierne, ledelsen og selskapets ansatte. Staten som eier vil også bidra. På mange viktige områder har den norske modellen vist at samarbeid gir resultater, og jeg vet at mange norske selskaper allerede gjør mye for å ha gode og innarbeidede prinsipper og rutiner i arbeidet med etikk og samfunnsansvar. Men det er behov for å gjøre den jobben bedre.