Ta plass, kvinner!

Nylig hadde jeg et møte med flere kvinnelige styremedlemmer for å få deres synspunkter på hva som kan gjøres for å få inn flere kvinnelige toppledere og styreledere i norske selskaper. Og for en tid tilbake leste jeg en undersøkelse gjennomført av Fafo, som enda en gang fikk meg til å tenke over hva det er som gjør at kvinner ikke når toppen raskere. Her kom det nemlig frem at unge kvinner var like interessert i å gjøre karriere som menn. Hva er så grunnen til at det fortsatt er få kvinnelige ledere i næringslivet, og særlig i topposisjoner? Det er flere mulige forklaringer som verserer.

Kvinner er ikke kvalifiserte. De kvinnelige styremedlemmene jeg møtte ga klart uttrykk for at det er mange kvalifiserte kvinner i Norge som kan gå inn i topposisjoner. Og kvinner utfører ofte sitt arbeid og sine verv mer samvittighetsfullt enn menn når de først har sagt ja. Ofte kan kvinner bidra ved å se ting litt fra utsiden, og stille kritiske spørsmål. Det kan likevel gjøres mer for at det skal bli enda flere kompetente kvinner å velge blant. Utdanningsvalg er fortsatt viktig, og vi må få flere jenter til å velge matematikk og realfag. Det er viktig å bygge kompetanse fra bunnen av, og passe på at det på alle nivå er kvinnelige kandidater å velge blant. Skal utviklingen gå raskere, er det også viktig at kvinner får - og påtar seg - lederjobber med resultatansvar. I offentlig sektor finnes det mange dyktige kvinnelige ledere med linjeansvar. Har privat sektor noe å lære av det offentlige her?

Menn ser ikke og slipper ikke til kvinner. Styrekvinnene jeg møtte ga uttrykk for at rekruttering av styremedlemmer ofte skjer nokså tilfeldig – det er lettest å få noen man kjenner fra før. Siden det fortsatt hovedsakelig er menn som sitter i de besluttende posisjonene, er det enklere å finne mannlige kandidater. I de selskapene hvor det er en valgkomité, er dette en viktig arena for å få til bedre og bredere rekrutteringsprosser. Jeg oppfordrer flere kvinner til å gå inn i valgkomiteene. Det er selskapenes styre og administrasjon som har ansvar for å rekruttere kvinner til lederstillinger. Gjennom eierpolitikken vil jeg følge opp at styrene er aktive på dette området.

Kvinner er for dårlige til å selge seg. De fleste vil være enige i at kvinner og menn tenker ulikt i mange sammenhenger. Mens menn har lett for å oppsøke og å ta på seg nye utfordringer, er kvinner typisk mer forsiktige av seg, og foretrekker å bli invitert med. Det er derfor nødvendig med en mer aktiv rekrutteringsprosess for å få kvinner til å ta på seg lederoppgaver. Styrekvinnene jeg møtte påpekte at mitt departement gir kandidater til styreverv for knapp beslutningstid. Dette vil jeg se nærmere på. Et annet forhold som ble påpekt, var at eierne må være trygge på at de får den kompetansen de vil ha når de rekrutterer ledere. Den nødvendige kjennskap til aktuelle kandidater må bygges over tid, og det skjer typisk i nettverk kvinner ikke deltar i. Kvinner er flinke å pleie private nettverk, men de viktige kontaktene i forhold til styreverv og lederstillinger skapes i profesjonelle nettverk hvor kvinner er mer eller mindre fraværende. Her kan kvinner bli mer bevisste selv, samtidig som næringslivet kan bidra med å skape egnede arenaer som er mer tilpasset kvinners interesser.

Kvinner synes det koster for mye å være leder. I Norge har vi svært gode ordninger som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere karriere og familieliv. Men ordningene kan gjøres enda bedre hvis man skal oppnå rammebetingelser som gjør at det er like gunstig å satse på kvinner som på menn. Foreldrepermisjonen bør i større grad enn i dag være delt mellom foreldrene. Full barnehagedekning må være en selvfølge. I andre land er det ofte mer fleksible åpningstider i barnehagene, og det er ønskelig også i Norge. Gode skolefritidsordninger eller heldagsskole og en god eldreomsorg er også viktig for at kvinner skal ta større ansvar i næringslivet.

Her er det mye å gripe fatt i. Jeg skal bidra på den måten jeg kan, og vil skyte inn at det har gått mye enklere enn jeg trodde å gjennomføre loven om kjønnsrepresentasjon i asa-selskapenes styrer. Dette ser jeg på som et viktig steg mot styrket likestilling. Regjeringen vil fortsette likestillingsarbeidet, men jeg oppfordrer også næringslivet selv, og da særlig ledelsen, til å ta grep som sikrer større rekruttering av kvinner til lederstillinger i egen virksomhet. Mål må settes og planer både legges og gjennomføres for å sikre høyere kvinneandel i selskapenes ledelse. Vettet er likt fordelt. Derfor må kvinnene på banen.