Unorsk eierskapspolitikk fra Høyre og FrP

Å selge seg ned for 300 milliarder i selskapene der staten er aksjonær, slik Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for, er en svært unorsk og uklok måte å forvalte fellesskapets verdier på. Eierskapet i disse selskapene skal bidra til å sikre verdier, arbeidsplasser og kompetanse i framtida. Hvordan tør Høyre og Fremskrittspartiet å gamble med framtidig verdiskaping i Norge?

Debatten om statlig eierskap i næringslivet den siste tiden har klargjort viktige politiske skillelinjer, der Høyre og FrP på den ene siden tar til orde for en dramatisk reduksjon i det statlige eierskapet, mens regjeringspartiene på den andre siden fastholder at staten gjennom et langsiktig, sterkt og profesjonelt eierskap fortsatt skal kunne bidra til en god og stabil utvikling i næringslivet.

Eierskap er mer enn et spørsmål om eierandeler og inntekter – det er også et spørsmål om vilje. Vi vil noe mer med eierskapet i de selskapene som hele den norske befolkning har eierandeler i. Vi har som eier forventninger til at selskapene i sitt arbeid for langsiktig og bærekraftig verdiskapning også ivaretar flere hensyn enn kortsiktig avkastning. Vi vil derfor sikre at selskapene tar samfunnsansvar og har høyt fokus på blant annet etikk, miljø, forskning og utvikling, likestilling og omstilling. Vi mener dette støtter opp om selskapenes langsiktige utvikling.

Statlig eierskap dreier seg om store og viktige spørsmål. Hva skal vi satse på framover? Hvilken type forskning trenger vi mer av? Hvordan skal vi sikre fortsatt norsk forankring av viktige selskaper og nøkkelfunksjoner i samfunnet?

Staten mottok 34 milliarder kroner gjennom utbytter i 2007. Dette er inntekter som går inn i statsbudsjettet og bidrar til landets velferd. For meg er det uklart hva Høyre og FrP vil bruke pengene fra et dramatisk nedsalg til. Det er ikke åpenbart at alternative investeringer vil gi like god avkastning som vi har fra selskapene der staten nå er aksjonær.

Et annet tungt argument for det statlige eierskapet er betydningen av å beholde viktige hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette har mye å si for verdiskapingen i landet, og vi har mange eksempler på at norsk forankring av selskaper har vært avgjørende for å utvikle spesialisert industriell og finansiell kompetanse. Ta for eksempel det industrielle miljøet rundt Kongsberg Gruppen, eller det finansielle miljøet i Oslo, der DnB NOR er en sentral aktør. Skal vi sikre nasjonal forankring av hovedkontoret, er det nødvendig med en statlig eierandel på minst en tredjedel.

Statlig eierskap dreier seg imidlertid om mer enn hovedkontorfunksjoner. Det handler også om å få til en tydelig retning på eierskapet, uten at dette går ut over lønnsomheten. Som aksjonær forventer staten at styrene rapporterer på saker som staten som eier er opptatt av. På denne måten kan staten som eier utøve innflytelse. For eksempel har denne regjeringen vært spesielt tydelig på at vi forventer at styrene rapporterer på likestilling, forskning og utvikling, omstillingsevne, etikk og miljøhensyn. Vi har også vært opptatt av å sørge for at styrene har en sammensetning som kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold.

Et annet viktig spørsmål er lederlønninger. Regjeringen har sagt at selskapenes ledelse skal ha en avlønning som er oversiktelig og konkurransedyktig, samtidig som vi har sagt klart og tydelig ifra om behovet for mer moderasjon og nøkternhet. Selskapenes styrer er selv ansvarlige for å balansere ut aksjonærenes forventninger, og det må være helt åpenbart at statens argumenter i denne typen spørsmål veier tyngre ved et sterkt statlig eierskap enn dersom dette reduseres betydelig, slik Høyre og FrP tar til orde for. 

Selv om regjeringen ønsker et sterkt statlig eierskap i mange selskaper går det klart frem i Soria Moria- erklæringen at vi anser et mangfold av eierskap i norsk næringsliv som en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse. Ved et nedsalg i den størrelsesorden, etter Høyre og FrPs skisser, er det sannsynlig at store norske verdier vil havne på utenlandske hender. Regjeringen er ikke mot utenlandsk eierskap i norsk næringsliv. Det har vi lange tradisjoner for mange steder og i mange bedrifter i Norge. Vi ønsker utenlandske investorer velkommen. Det må likevel være lov å stille spørsmålstegn ved om et dramatisk nedsalg slik Høyre og FrP legger opp til, der betydelige verdier i en rekke sentrale industribedrifter selges til utlandet, er en ønskelig utvikling. 

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv bidrar til å sikre norske arbeidsplasser og råderett over felles naturressurser og er bredt forankret i befolkningen. Denne regjeringen vil derfor fortsette det sterke og langsiktige statlige eierskapet i viktige norske selskaper.