Doktorgrader og norske bedrifter

Aldri før har flere tatt doktorgrad i Norge. I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgrads-disputaser, viser nye tall fra NIFU STEP (Aftenposten, 1. mars). Dette er en økning på 21 prosent fra 2007. Tallene er gode nyheter for norske forskningsmiljøer og næringslivet. Når antallet doktorander øker, øker erfaringsmessig også andelen doktorander som tar seg jobb i næringslivet. Det er utelukkende positivt. 

Hvis næringslivet skal øke forskningsinnsatsen, er det viktig at bedriftene ansetter doktorander eller samarbeider om doktorgrader med akademia. Jeg tror både næringslivet og akademia har mer å hente på et slikt samarbeid. Det at akademia og næringsliv har forskjellige kulturer innebærer mer av en spennende utfordring enn et hinder for samarbeid. Ferdige og kommende doktorander bør derfor se etter de mulighetene som finnes i næringslivet.

Regjeringen gjør mye for å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Innenfor de brukerstyrte og næringsrettede programmene i Forskningsrådet var det finansiert mer en 500 næringsrettede doktorgraderstipendiater i 2008. Nærings- og handelsdepartementet startet i 2008 dessuten en ordning med næringsdoktorgrader, og Forskningsrådet har allerede delt ut 10 slike stipender. De ti stipendiatene arbeider nå i bedrifter over hele landet, og de fleste av universitetene våre er involvert i ett eller flere av prosjektene.

I 2009 utvider vi ordningen til 50 nye stipendiater. Vi vil ikke lenger kun gi stipender til teknologiske doktorgrader, men åpner derimot for søknader fra hele næringslivet uansett fag. I tillegg vil vi også vurdere å gi støtte til næringslivssamarbeid på post.doc-nivå.

Norske bedrifter må kjenne sin besøkelsestid og søke om midler fra de brukerstyrte programmene og fra nærings-ph.d.-ordningen. Det vil gjøre dem bedre rustet til å ta del i ny vekst når de vanskelige tidene vi nå er inne en gang snus til oppgangstider.