Historisk arkiv

Hvor er de kvinnelige topplederne?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Innlegg av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (A)

Det er altfor få kvinner i toppledelsen i børsnoterte selskaper. De siste tallene er nedslående. Bare fem av 224 børsselskaper har en kvinne helt på topp.

Situasjonen i dag er milevidt fra hvordan den burde være, og forklaringene på skjevfordelingen er mange. De spriker mellom alt fra mangel på gode rollemodeller, manglende deltakelse i viktige nettverk, for lite tilrettelegging med tanke på familieliv, det at menn tilsynelatende verken ser eller slipper til kvinner – eller rett og slett det at kvinner ikke vil.  

Det er vel og bra at vi prøver å forstå mekanismene som ligger bak slike stygge tall, men jeg er også opptatt av at vi må komme oss videre. Først og fremst fordi jeg tror det vil være bra for utviklingen av næringslivet i Norge. Vettet er likt fordelt mellom kjønnene. Det er den mest opplagte grunnen til at kvinnene må mer på banen. I tillegg vet vi at kvinner i større grad enn menn tar høyere utdanning. Og at de ofte tar med seg andre perspektiver inn i ledelsen.   

Det har vakt stor oppsikt langt utover Norges grenser at vi har oppnådd 40 prosent kvinneandel i styrene for børsnoterte selskaper. Fremdeles har jeg stor pågang fra utenlandske journalister som lurer på hvordan det har vært mulig å komme så langt. Senest var det tyske Der Spiegel jeg tok i mot på kontoret mitt. Resultatet ble en artikkel med overskriften ”Frauenwunderland”. 

Vi er kanskje ”Frauenwunderland” på noen områder, men så lenge tallene for kvinnelige toppledere ser ut som de gjør, vil i hvert fall jeg vente med å lene meg tilfreds tilbake.

Hva bør gjøres? For det første må næringslivet selv bli flinkere til å sette klare mål for å sikre høyere kvinneandel i selskapenes ledelse. Dette handler både om å arbeide systematisk med å fjerne de barrierene som måtte være der, men også om å tørre å lete på litt andre arenaer enn de man vanligvis rekrutterer fra. Fra regjeringens side er rekruttering av kvinnelige ledere noe vi fokuserer på i vår eierpolitikk, og som vi følger opp i dialogen vi har med selskapene der staten er hel- eller deleier. Rekruttering av kvinnelige ledere er fast tema på dialogmøtene om samfunnsansvar som vi har med selskapene våre hver vår. I år legger jeg opp til at tiltak for å sikre kvinneandelen i selskapenes ledelse skal vektlegges spesielt.

Champagnen jeg lovet i fjor høst til første kvinnelige styreleder som rekrutterer en kvinnelig toppleder står fremdeles uåpnet her på kontoret mitt. Heretter rettes oppfordringen også til alle mannlige styreledere landet rundt. Hvem får på plass den første kvinnelige topplederen?