Historisk arkiv

Innovasjon og finanskrise

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Innlegg av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (A)

Denne regjeringen prioriterer nyskaping og omstilling. Vi har lagt fram en stortingsmelding om innovasjon og et statsbudsjett og en tiltakspakke med en klar innovasjonsprofil. Det har vanket både ris, ros og nye ideer. For meg som næringsminister er det viktig å få fram at innovasjonspolitikken ikke er et isolert og avgrenset politikkområde og at innovasjonspolitikken utformes på grunnlag av godt etablert fagkunnskap om innovasjon og økonomisk utvikling.

DN har hatt flere artikler med kommentarer til innovasjonsmeldingen. Det etterlyses nye tanker om innovasjon, spesielt i lys av finanskrisen. Det er blitt foreslått et innovasjonsuniversitet hvor ”.. man snur alt på hodet for å utvikle nye svar” og hvor ”…metoder for forskning og læring må finnes opp på nytt” (Kjelstad 09.01). I Mandag Morgen nr 1 2009 omtales innovasjonsmeldingen som puslete, perspektivløs og utydelig. Meldingen kritiseres for ikke å komme med noe nytt. Jeg vil forsikre leserne om at regjeringens innovasjonspolitikk verken er puslete, perspektivløs eller er et springbrett for tilfeldige nye ideer.

Innovasjonspolitikk handler om hvordan vi innretter samfunnet vårt som helhet. Finans-, utdannings-, kommunal, arbeidsmarkeds- og miljøpolitikken er eksempler på politikkområder som legger vesentlige rammer for vår innovasjonsevne. Det er min oppgave å se disse forholdene i sammenheng og jobbe for å ivareta innovasjonsperspektivet – i alle departementer.  

Vi fikk svært mange gode innspill til innovasjonsmeldingen. Min tolkning er ikke at man ønsker seg store snuoperasjoner eller omveltninger. Forslagene gikk mer i retning av viktige forbedringer. Det er ikke et kriterium for innovasjonspolitikken at tiltakene er store, at de er nye, at de skaper store endringer, eller at man på annen måte ”tar i”. Når jeg hører at vi må gjøre så mye og så stort, vil jeg stille to kontrollspørsmål: Hva er galt der vi er? Og hvor er det vi skal?

Dette er høyst nødvendige spørsmål ved ethvert politisk tiltak. Finanskrisen gir oss en rekke utfordringer, og vi må forstå hvordan dårlige boliglån i USA gir realøkonomiske konsekvenser i Norge. Slik kunnskap vil vise oss hva det offentlige bør gjøre for å motvirke lignende kriser i fremtiden. I mellomtiden håndterer vi den akutte krisen med betydelige tiltakspakker – og innretter tiltakene slik at de treffer de faktiske problemene. Norge er ikke spesielt dårlig stilt, snarere tvert i mot. I en slik situasjon er det vår utfordring å bevare det som er bra, ikke å starte store snuoperasjoner i tilfeldig retning.

Jeg arbeider for et nyskapende og bærekraftig Norge. En ambisiøs innovasjonspolitikk er ikke ensbetydende med at nytt alltid er bra og gammelt alltid dårlig. Vi har bedrifter som vil leve i beste velgående fremover – og utfører sin virksomhet på en innovativ måte. Vi har også velkjent politikk som vi vil videreføre.  Å skille innovasjonspolitikken fra andre typer politikk, og samtidig legge kriteriet ”nytt” til grunn kan gjøre at vi mister gammel og nyttig viten av syne. Et lite land som Norge må bygge videre på det vi er gode til og videreutvikler vår sterke – og konkurransedyktige – kunnskapsbase. Det er en slik tenkning som ligger til grunn for regjeringens satsning innenfor marin sektor, maritim sektor, energi, reiseliv og miljø.

En viktig innsikt i næringspolitikken er at ressurser er knappe og at offentlige tiltak påvirker ressursallokeringen i samfunnet. Å opprette et nytt innovasjonsuniversitet vil derfor ikke ha bare gevinster, men også kostnader. Et ”superuniversitet” må opplagt rekruttere fra dagens universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Opprettelse av et helt nytt universitet må derfor bety en svekkelse av de eksisterende, og det er ikke nødvendigvis god innovasjonspolitikk.

Jeg vil med dette berolige leserne om at jeg som næringsminister til daglig jobber med å utvikle et skapende samfunn og næringsliv, at jeg daglig er opptatt av innovasjon og konkurransedyktighet og at jeg utrettelig jobber for en mer miljøvennlig politikk. Innovasjonsmeldingen beskriver dette. Vi fremmer innovasjon i små og mellomstore bedrifter, bidrar til kultur for entreprenørskap og til kvalitet i utdanningen. Vi utmeisler en retning for innovasjonsevnen i offentlig sektor, forskningen i næringslivet og for bruken av design som innovasjonsverktøy. Blant annet.

Jeg er ikke bare opptatt av det som er nytt eller stort, men vil ha en politikk som virker og som er fundamentert på best mulig tilgjengelig kunnskap, til velferdssamfunnets og folks beste.