Nord i sør

• Tusen takk for invitasjonen til komme hit i dag. Og godt nytt år til dere alle sammen!

• Regjeringen satser på nordområdene, og vi satser på reiseliv. Jeg setter derfor stor pris på å få delta på en konferanse der så mange fra Nord-Norge er samlet for å diskutere reiseliv.

• Spesielt flott er det å være ombord på Hurtigruteskipet ”MS Midnattsol”. Hurtigruten har vært kåret til verdens beste båtreise og fungerer som et fyrtårn i markedsføringen av Norge som reisemål i utlandet. Spesielt viktig er den for Nord-Norge.

• Det er ingen hemmelighet at selskapet er ute i hardt vær og står overfor store utfordringer. Når det har vært snakk om å kutte i Hurtigrutens anløp langs kysten, har lokalpolitikere, næringsaktører og privatpersoner engasjert seg sterkt. Det er ingen tvil om at Hurtigruten har en spesiell plass i folks hjerter. Derfor har det vært viktig for regjeringen å ta grep for å sikre framtiden til Hurtigruten. Vi har blant annet fått på plass en ekstrabevilgning på 125 millioner kroner. Det er mye penger, men det mener jeg Hurtigruten er verdt.
• Jeg er glad for at de største eierne like før jul gikk inn med risikokapital i Hurtigruten og dermed sikret nok penger i emisjonen. Det vil kunne bety mye for Hurtigruten fremover. 
Land of the Northern Lights

• Jeg vil starte med å vise dere et lite filmklipp.

• En kveld i september, i beste sendetid på Storbritannias hovedkanal BBC ONE, fikk 6.6 millioner britiske seere servert en time med reisedokumentar fra Nord-Norge. Den kjente, britiske TV-stjernen Joanna Lumley reiste gjennom landsdelen med et filmteam på slep.

• [Filmsnutt]

• Jeg blir stolt når jeg ser Nord-Norge bli fremstilt på denne måten, og det gjelder helt sikkert flere av dere andre også. Storslått natur med høye fjell, store og snøkledde vidder, lav vintersol og spektakulært nordlys. Slike TV-bilder minner oss enda en gang på de enorme ressursene vi har i Nord-Norge bare i kraft av rene naturopplevelser. Dette skal vi ta vare på og dette skal vi utnytte enda bedre enn i dag. 

• Dokumentaren utløste et skred av henvendelser fra briter som ønsket å oppleve ”Land of the Northern Lights”. Hurtigruten fikk firedoblet sine bookinger dagen etter programmet. Og Alta Igloo Hotel, som fikk svært positiv omtale i programmet, fikk 30 prosent flere besøk på hjemmesidene sine etter at programmet var sendt. Det er liten tvil om at de 200 000 som Innovasjon Norge støttet programmet med, var effektiv pengebruk.

 

Utfordrende tider

• Vi står midt oppe i et veldig alvorlig og omfattende økonomisk tilbakeslag i verdensøkonomien. Vi ser allerede at det har rammet en del norske arbeidsplasser og bedrifter – også innenfor reiselivsnæringen. Det oppleves dramatisk når finanskrisen skyller inn over oss. Og selv om vi står lenger inn på grunna enn mange andre land, blir vi våte. Heldigvis har vi en lang rekke virkemidler til rådighet, både gjennom finanspolitikken og næringspolitikken.

• Regjeringen har i den siste tiden som kjent iverksatt en rekke tiltak. Alt tyder på at dette er tiltak som treffer veldig målrettet.

• Flere tiltak vil som kjent komme. Jeg kan ikke i dag si noe om hva som blir innholdet i den krisepakka vi legger frem senere denne måneden, bortsett fra at vi allerede har varslet at Innovasjon Norge vil bli tilført mer penger. Dette er penger som også vil komme reiselivsbedriftene til gode. 

• Vi er foreløpig usikre på hvordan finanskrisen vil slå ut for reiselivsbedriftene, men av erfaring vet vi at dette er en næring som svært konjunkturavhengig. Når kjøpekraften minsker ute i Europa og i resten av verden, merkes det gjerne tidlig i reiselivsbedriftene.

• Nye tall fra Europakommisjonen indikerer at reisende nå bruker mindre penger og korter ned på ferieturene sine. Samtidig sier tallene også at europeere flest fortsatt velger å prioritere hovedferien sin, mens det først og fremst er den andre eller tredje ferieturen man kutter ut. Langweekender i utlandet byttes med turer nærmere hjemme. Dette kan faktisk være en god nyhet for oss. Hvis vi greier å utnytte at flere nordmenn nå sannsynligvis kommer til å velge å feriere i Norge, kan det kanskje kompensere for tapet ved at færre utenlandske turister kommer hit.

• Ferske tall fra skidestinasjonene bekrefter inntrykket av at flere nordmenn nå legger ferien sin til Norge. Flere av de store vintersportsstedene rapporterer om svært gode salgstall for vinteren, både for overnattinger og sesongkort. Og Rica-hotellene, som står sterkt i Nord-Norge, har en innbooking for 2009 som er sterkere enn for 2008.

• Reiselivsbedriftene vil nok likevel oppleve at det er vanskelig å planlegge for kommende sesonger. Usikkerheten om hvordan finanskrisen vil slå ut er stor. En stor del av reiselivsbedriftene er dessuten små foretak med liten egenkapital. Det gjør reiselivsnæringen ekstra sårbar.

• Erfaringer fra tidligere viser heldigvis at reiselivsnæringen er en næring som gjerne kommer raskt til hektene igjen så snart tidene bedrer seg. Det er likevel en mager trøst for de som nå risikerer å miste jobben. Til det vil jeg enda en gang gjenta at regjeringen gjør hva den kan. Vi jobber dag og natt for å begrense virkningene av finanskrisen – og vil fortsette med å sette inn kraftige tiltak også i 2009 - der de trengs og når de trengs.

• Jeg mener det er helt avgjørende at vi også i krisetider ikke mister av syne hvor vi skal, men greier å ha fokus på mer langsiktige mål og visjoner. At konjunkturene peker nedover, betyr ikke at reiselivsnæringen skal slutte å strekke seg mot de målene vi satte oss i den nasjonale reiselivsstrategien. Jeg mener reiselivsnæringen fremdeles har mye å hente på å bli bedre på innovasjon og nyskaping, på å sikre kvalitet, og ikke minst, på å samarbeide bedre. Innovasjon, kvalitet og samarbeid er derfor det jeg vil snakke om i dag. 

Innovasjonsmeldingen

• Vi gjør som sagt alt vi kan for å forsvare oss mot virkningene av finanskrisen. Men vi må samtidig fornye oss. Når arbeidsplasser og verdier går tapt, må vi skape nye. Derfor er det viktig, kanskje viktigere enn noen gang, å satse på innovasjon. Reiselivet er ikke noe unntak.

• Flere av de norske reiselivsproduktene er i verdensklasse. Det er ingen tvil om at vi har ekte produkter av høy kvalitet. Tenk bare på hvordan BBC-dokumentaren formidlet noe av det Nord-Norge har å by på. Likevel mener jeg vi ikke kan se bort fra at vi også har en utfordring når det gjelder å utvikle nye produkter og sette disse sammen på en måte som gjør Norge til et attraktivt reisemål.

• Vi vet at det først og fremst er vår særegne natur som trekker turister til Norge, men en like sterk trend de siste årene har vært at turistene blir mer og mer opptatt av opplevelser. HSH presenterte i høst en rapport om innovasjon i reiselivsnæringen. Rapporten konkluderte med at naturen alene ikke er interessant nok til å trekke nye generasjoner utenlandske turister til Norge og at vi må videreutvikle opplevelsesproduktene våre for å styrke reiselivsnæringens konkurransekraft. Får vi til dette, vil betalingsviljen øke, og med den også lønnsomheten.

• Like før jul la vi frem den første stortingsmeldingen om innovasjon. Dette er en ambisiøs melding hvor vi legger frem en rekke konkrete tiltak, blant annet for hvordan vi vil fremme innovasjon i små og mellomstore bedrifter og dyrke frem en kultur for entreprenørskap. Den inneholder også tiltak for å styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor, fremme forskningen i næringslivet og styrke bruken av design som innovasjonsverktøy. Vi øker bevilgningene til forskning og innovasjon, og vi setter i gang helhetlige evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA.

• Jeg har lyst til å fremheve tre tiltak som spesielt vil berøre reiselivsnæringen.  I reiselivsnæringen, som ellers i det norske næringslivet, er flesteparten av bedriftene små. Derfor skal vi utarbeide en ny strategi for små og mellomstore bedrifter, og opprette et strategisk råd som skal styrke dialogen med de små og mellomstore bedriftene.

• Menneskene er den viktigste ressursen. Tenk hvor mye kompetanse det er rundt omkring på norske arbeidsplasser, for ikke å snakke om i reiselivet. Det må tas enda mer i bruk. Derfor vil vi ta initiativ, i nært samarbeid med LO og NHO, til å sette i gang piloter når det gjelder medarbeiderdrevet innovasjon. Vi mener at den norske modellen, bygget på et stabilt samfunn, rettferdig fordeling, medvirkning, tillit, trygghet og gode velferdsordninger har avgjørende betydning for vår evne til omstilling og innovasjon.

• Mange tenker på teknologiske nyvinninger når de hører ordet innovasjon. Det er en feilslutning. Innovasjon betyr minst like mye i tjenesteytende næringer som for eksempel reiselivsnæringene. Vi tar nå et grep for å legge bedre til rette for tjenesteinnovasjoner, blant annet ved å invitere organisasjonene i tjenestenæringene til dialog med sikte på å utvikle effektive og treffsikre virkemidler for økt innovasjon i tjenestenæringene.

Kvalitet

• Jeg tror aldri Norge kan bli et land preget av masseturisme. Det er verken realistisk eller ønskelig. Vårt mål er å utvikle helhetlige og gode opplevelser som gjestene verdsetter og er villige til å betale godt for. Da er kvalitet avgjørende. Skal vi være konkurransedyktige, må vi satse på produkter av høy kvalitet, og vi må synliggjøre kvaliteten for turistene som kommer hit.

• Dette handler om å innfri turistenes forventninger fullt og helt. Helst bør de få litt ”ekstra” som gjør at de ser tilbake på ferien sin som en positiv og flott opplevelse. Da vil de kanskje velge å legge ferien sin til Norge senere år og de vil anbefale Norge som reisemål til venner og bekjente. Jeg tror det kan være en nyttig øvelse å tenke tilbake på våre egne ferieminner fra inn- og utland. Hva var det som gjorde at vi eventuelt valgte å reise tilbake? Eller hva gjorde at vi anbefalte noen vi kjenner å gjøre samme reise? Var det konkrete enkeltopplevelser eller var det kanskje helheten, altså reisen under ett, som var utslagsgivende?

• Skal vi få til kvalitet i alle ledd, gjelder det å holde på de flinke hendene og kloke hodene! Vi trenger fornøyde og kompetente medarbeidere i hele næringen som yter sitt beste for at turistene skal få en positiv opplevelse av Norge. Jeg mener det er helt essensielt at reiselivsnæringen legger økt vekt på å tilby gode lønns- og arbeidsforhold og skape en positiv og kreativ arbeidskultur.

• Reiselivsutvikling er et langsiktig arbeid, og resultatene kommer ikke over natten. Alle må ta i et tak, også regjeringen. Vi bidrar selvsagt med vårt. Noe av det viktigste vi gjør, er å opprette en nasjonal kvalitetssikringsordning, altså stjernemerking av hoteller.  Dette gjøres i samarbeid med næringen.

• Stjernemerking av hoteller finnes i de fleste europeiske land og fungerer som en enkel og forståelig kommunikasjon mellom hotellet og kunden. Erfaringene fra utlandet viser at slike ordninger motiverer bedriftene til å satse mer på kvalitet. Det har dessuten blitt mer fokus på opplæring av de ansatte og økt satsing på vedlikehold. Slik har kundene blitt mer fornøyde. Systemet fungerer også som en veileder for hotellene med hensyn til hva som forventes av kvalitet.

• Regjeringen bidrar med 5 millioner kroner. Dette skal dekke oppstartskostnadene knyttet til ordningen, men næringen må selv stå for drift og videreutvikling. Jeg håper og tror at det nye kvalitetssikringssystemet vil være til stor nytte for så vel reiselivsnæringen som for turistene.

Samarbeid

• Så til deg siste jeg vil snakke om i dag: behovet for bedre samarbeid. For å gå rett på sak: Hvordan kan det ha seg at reiselivet i Nord-Norge tapte markedsandeler i forhold til resten av landet i 2007? Tallene for 2008 er ikke klare ennå, men tar vi utgangspunkt i oktober - den siste måneden vi har tall for - ser vi at Nord-Norge hadde en nedgang i antall gjestedøgn på 5,2 prosent sammenlignet med samme måned i året før. Den prosentvise nedgangen har også vært større i Nord-Norge enn for Norge som helhet. En slik utvikling ønsker vi ikke!

• Jeg mener mye av svaret ligger i at mange av reiselivsaktørene i landsdelen samarbeider for dårlig. Vi må huske på at turister som kommer til Norge ønsker å realisere en feriedrøm og velger sitt reisemål etter hvilke totalopplevelser som tilbys. Reiselivsnæringen består av mange små aktører som alle er leverandører til det helhetlige reiselivsproduktet.

• Transportselskapene må samarbeide om å gjøre det lett for turistene å reise rundt i Nord-Norge. Det bør for eksempel være en målsetting at flere bussforbindelser korresponderer med hverandre slik at turistene slipper å bruke unødvendig mye tid på transportetapper.

• Så vil sikkert noen innvende at det ikke er bare enkelt å forsøke å gjøre transportetappene kortere så lenge veier og annen infrastruktur trenger oppgradering. Til det vil jeg si at regjeringen på nyåret legger frem en ny nasjonal transportplan for årene 2010-2019. Den vil inneholde konkrete planer for å ruste opp infrastrukturen i nord.

• Et annet viktig poeng er at vi i mye større grad må tenke ut pakkeløsninger for turistene. Og det bør være enkelt for alle turister som tenker på å reise til Nord-Norge å sette sammen en løsning som passer akkurat dem.

• Arktisk safari i Kirkenes var et av National Geographics beste reisetips for fjoråret. Selskapet setter sammen pakketurer med eksotiske og arktiske opplevelser hvor også transport, overnatting og servering inngår. Overnatting i snøhotell, hundesledekjøring og kongekrabbefiske, servering av lokal mat og enkelt transport til og fra de ulike aktivitetene gjorde at produktet skilte seg ut og fikk god reklame gjennom omtalen i National Geographics.

• Vi må tenke mer på denne måten – og i større målestokk. Det er derfor vi i den nasjonale reiselivsstrategien har sagt at vi ønsker å få på plass et nasjonalt bookingsystem som gjør at turister kan bestille alle deler av sin reise på ett sted og skreddersy oppholdet til akkurat deres ønsker og behov.

• Samarbeid er med andre ord en utfordring, men en forutsetning for at vi skal lykkes. Jeg har derfor invitert til et møte med representanter fra ulike deler av reiselivsnæringen senere denne måneden for å drøfte hvordan vi kan få til en bedre koordinering i reiselivet.

• Samarbeid er viktig ikke bare når det gjelder koordinering og pakkeløsninger, men minst like viktig når det gjelder markedsføring.

• Regjeringen har økt bevilgningene til markedsføring betraktelig de siste årene. I 2009 har vi satt av 235 mill kroner til Innovasjon Norges arbeid med reiseliv. Av disse pengene er 15 millioner kroner øremerket til markedsføring av Nord-Norge.

• La meg også nevne at på budsjettet til Kommunal og regionaldepartementet er det satt av 50 mill kroner til reiseliv i nord. Midlene skal benyttes til forskning, kvalitetsutvikling, destinasjonsbygging og direkteruter.

• Målet med våre satsinger på reiselivet i Nord-Norge er å få til bedre samordning mellom aktørene. Det nytter for eksempel ikke at alle markedsfører seg hver for seg. Landsdelen trenger en felles og tydelig markedsføring i utlandet. Det vil gi langt større slagkraft.

• Dette var noe vi var opptatt av da vi lanserte den nasjonale reiselivsstrategien for om lag et år siden. Vårt mål var å stimulere til et mer forpliktende samarbeid mellom aktørene i nord. Jeg er derfor glad for at fylkeskommunene i de tre nordligste fylkene og reiselivsnæringen i landsdelen har kommet til enighet om å etablere et felles nord-norsk reiselivsselskap som skal samordne markedsføringen av Nord-Norge som reisemål i utlandet.

• Senere i dag skal dere diskutere og klargjøre hvilke forventninger dere har til det nye selskapet. Det tror jeg er klokt. Dialog gir de beste løsningene og legger grunnlaget for et godt samarbeid.

Avslutning

• Jeg ønsker dere lykke til med konferansen og oppfordrer alle til å ta aktivt del i diskusjonen om utviklingen av fremtidens reiselivsnæring i Nord-Norge. Dere har en spennende landsdel med gode forutsetninger for å tilby turistene verdifulle opplevelser!

Takk for oppmerksomheten!