Norsk næringsliv i krisetider - med perspektiv på Innlandet

 Kjære alle sammen

Det siste året har vært en krevende tid både for enkeltmennesker og bedrifter.  Vi har opplevd det største økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet – og det kom brått og brutalt.

Ta Moeleven Industrier. De hadde et rekordår i 2007. Mot slutten av 2008 var det nærmest bråstopp.

For bare ett år siden slet Moelven med å skaffe nok folk. Det var virkelig fryd og gammen da jeg besøkte Moelven i september i fjor. Men bare noen uker etterpå hadde aktiviteten i økonomien bremsa så mye at Moelven så seg nødt til å fulltidspermittere flere arbeidstakere. Resten av de ansatte gikk ned til tre dagers arbeidsuke.

Da jeg møtte representanter fra Moelven i januar var det krevende. Ledelsen i Moelven frykta at ting ville bli mye verre, og jeg ble oppfordret til å se på permitteringsreglene. Vi innførte mer fleksible permitteringsregler. Det har hjulpet mange bedrifter med å holde på verdifull arbeidskraft- og kompetanse, tross krise.

For Moelven virket regjeringas tiltak. Allerede i mars var mange fulltidspermitterte og ansatte med redusert arbeidstid tilbake i full jobb. Og det var fordi vi satset på både offentlig og privat sektor. Vår kraftige satsing på vei og jernbane, og på vedlikehold og rehabilitering av offentlige bygg fikk nemlig opp aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen, noe også Moelven og andre bedrifter nøt godt av.

For meg som hedmarking er det morsomt at Moelven er valgt ut til å levere (limtre)konstruksjoner til Norges paviljong på verdensutstillingen EXPO2010 i Shanghai neste år.  Norge er valgt ut som ett av tre land arrangøren vil fokusere spesielt på!  Gjett om jeg er stolt av at Moelven tar med seg moderne norsk byggeskikk til Kina!

Norge er kanskje det landet i verden som har klart seg best i året som vi har lagt bak oss. Ja, Norge er faktisk Europamester i å takle finanskrisen.

Og det er fordi vi har evnet å holde orden i økonomien (finansminister Sigbjørn Johnsen – rød tråd) og ikke latt oss friste av uvettig pengebruk slik noen tar til orde for. På den måten har vi i løpet av noen få måneder kunnet øke oljepengebruken med rundt 50 milliarder, og lagt fram tiltakspakker for kommuner og næringsliv. Og styringsrenten er redusert i flere omganger. Dette gjorde at flere kunne fortsette å gå på jobb.

I Innlandet peker nå mange piler i riktig retning. Statistikken viser at aktiviteten i den betydelige skog- og trevareindustrien allerede har økt (fra 1. til 2.kvartal). Etter lengre tids nedgang [siden 1.kvartal 2007] gir dette grunn til optimisme for treindustrien her i regionen.

Innlandets underleverandører til oljesektoren nyter godt av fortsatt høye oljeinvesteringer. Reiselivsnæringen i fylket har klart seg bedre enn reiselivet i resten av landet. Antall overnattingsdøgn har faktisk økt i første halvår. Men potensialet er fortsatt stort og konkurransen er hard.

Bildeleindustrien på Raufoss melder at ordreinngangen og produksjonen har begynt å ta seg opp etter sommeren.

Bygge- og anleggsnæringen opplever fortsatt fall, men næringen forventer at regjeringens tiltakspakke kombinert med lavere rente vil begynne å få større effekt utover høsten 2009 og våren 2010. Dermed kan fallet i sysselsettingen stoppe en gang i 2010.

Selv om det har begynt å lysne nå og vi har ca 15000 færre ledige enn det vi regnet med, så er vi ikke helt igjennom. Det er fortsatt mange som sliter og vil komme til å slite, ikke minst enkeltmennesker som er bekymret for framtida til seg og sine barn.  Derfor er det å sikre folk arbeid det viktigste vi fortsatt holder på med.

Hvordan gjør vi så det? Nå er det viktig å investere i framtida.

Vi må investere i samferdsel slik regjeringen gjør. Vi har hatt et historisk løft for vei og jernbane. Nåværende Nasjonal Transportplan er allerede overoppfylt. Det inkluderer også E6 og jernbanen her i Hedmark.

Vi må investere i enda mer forskning og utdanning.  Det er alltid viktig, men særlig nå. For å styrke konkurransekraften, må det næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert enn det næringsklivet som gikk inn i krisen.

Vi må investere i trygghet for kommende generasjoner. Heldigvis har vi den fordelen i forhold til tidligere kriser at vi har fått mer kunnskap og innsikt i hvordan vi skal komme oss videre. Vi kom oss gjennom 1990-tallet og vi skal klare det igjen!

Midt i finanskrisa må vi ikke tape retningen av syne og glemme at vi også har store utfordringer. I alle land snakkes det om to kriser. Det er finans og miljøkrisa.

Klimakrisen vil true både velferd og miljø hvis vi ikke raskt gjør store og nødvendige grep. Et viktig spørsmål er dermed hvordan vi kan skape nye arbeidsplasser samtidig som vi tar vare på miljøet.

Derfor har vi hele tiden hatt for øye at vi kan komme styrket ut av finanskrisen ved å satse på innovasjon innen ny teknologi som tar vare på miljøet. Her kan vi få til store ting ved at vi tar bevisste politiske valg – og næringslivet ser markedspotensialet som ligger i utvikling av ny miljøteknologi. Og det vet jeg at dere gjør. Vi vil fra regjeringens side bidra til å få fram nye framtidsrettede arbeidsplasser.

Derfor vil vi i statsbudsjettet for neste år forslå en helt ny ordning på 100 millioner kroner som vi skal gi til piloter og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi.

Dere og vi vet at det ikke er mulig å bevare alt som det var. Eller som en venn av meg, en tidligere landslagspiller i håndball: Det som er gull i dag er ikke gull i morgen!

Alle arbeidsplasser kan ikke reddes. Heller ikke nå. Det vet dere. Da er det viktig å huske at finanskrisen også kan åpne for nye muligheter hvis vi greier å omstille oss.

Mange her husker rundene vi hadde da Rena Kartong måtte legge ned. Daværende nærings- og energiminister, Jens Stoltenberg, fikk det tunge oppdraget å formidle til lokalsamfunnet at dette var en bedrift som ikke lenger hadde livets rett.  Det var tøft – ikke minst for de ansatte og i lokalmiljøet, men det har vist seg å være en riktig avgjørelse. I dag har Rena flere arbeidsplasser enn noen gang før. Fordi en turte å omstille seg, fordi vi har etablert ny virksomhet i stor skala gjennom Østerdal Garnison.

For at norske virksomheter skal fortsette å skape verdier, må vi tilpasse oss nye tider og behov. I de tidene vi nå befinner oss, er dette mitt aller viktigste budskap. Vi kan ikke bare forsvare oss mot krisen, vi må også fornye oss. De som greier seg best kommer til å vinne konkurransen.

Jeg tro også den vil tvinge oss til å legge på hylla gamle myter og stivbente holdninger om forholdet mellom statlig og privat kapital. Da tenker jeg både på de som sier staten skal holde seg lengst mulig unna det private næringsliv. - Det møtte jeg mye av i fjor. Men nå har det forstummet mye. - Men også de som tror at det offentlige klarer alt best på egen hånd.

Vi vet fra forskning at innovasjonsprosesser gjerne er et resultat av at mange spiller sammen og gjør hverandre gode. Eidsiva er en stor aktør og en av våre lokomotiver. Eidsiva er et godt eksempel på en bedrift som våger og klarer å tenke nytt, noe som har gjort at Hedmark nå er et foregangsfylke på bioenergi. Mye større enn mange tror.

Om forskning, innovasjon, miljø og kompetanse

Eidsiva har bidratt med flere store forskningsprosjekter innenfor bioenergi, og gått nye veier for å utnytte ressurser på nye og smartere måter. I tillegg har regionen fjernvarmeanleggene i Hamar og på Gjøvik, flisterminalen på Rudshøgda, og flere lokale varmesentraler. Et så bredt næringsmiljø på et så fremtidsrettet område er virkelig noe regionen kan være stolt av og nyte godt av lenge!

Så skal vi videre. Og jeg er kjent med forslagene fra Eidsiva om hvordan mange av anleggene ville vært mest energieffektive hvis de også kunne produsere strøm. Det er bra for miljøet. Vi trenger mer fornybar kraft, i tillegg til at mange arbeidsplasser i norsk industri  og skogbruk kunne styrkes av dette.

Vi har gjort mye allerede, og vi vil gjøre mer. Finansministeren har lovet å være en pådriver for nye støtteordninger.

Bedrifter som omstiller seg i trange tider, stiller sterkere enn konkurrentene når tidene blir bedre. Min oppfordring til dere er å fortsette med en satsing på forskning og innovasjon for det vil dere tjene på i lengden!

Dere vil også tjene på å styrke kompetansen til de ansatte. En kompetanseheving er både viktig for å bringe bedriften videre framover, men også for å utvikle lokalmiljøet. Det gir unge og utdannede folk lyst og mulighet til å bli boende på hjemstedet. Eller for byungdom til å søke seg ut av storbyene, for den saks skyld.

Utfordringen er at forskningsaktivitet og kompetanseheving ofte kuttes ned på først når bedriftene sliter, siden de ikke gir bedriften inntekter her og nå. Men denne logikken svekker de samme bedriftenes konkurranseevne på lenger sikt.

Derfor har Regjeringen økt bevilgningene til forskning og utvikling hvert år siden vi tok over i 2005. (Bare fra 2008 til 2009 øker støtten til innovasjon i næringslivet med 15 %. )

Vi kommer med en rekke konkrete tiltak. Særlig satser vi på næringsrettet forskning og utvikling. Vår satsing på miljøteknologi gjør at regjeringen gjennom tiltakspakkene har styrket blant annet Enova med hele 1,2 milliarder krone. Noe av dette har gått til Eidsiva-konsernet, og tillatt bedriften å satse på innovasjon selv nå, i en virkelig nedgangsperiode.

Små og mellomstore bedrifter har ofte mindre ressurser til innovasjon enn de store bedriftene. Vi har derfor forsøkt å innrette tiltakene slik at også de små bedriftene nyter godt av det.

En bedrift som har det, er Cryogenetics (uttales ”norskt”: kryogenetiks)som  holder til på Biohuset her på Hamar. De har utviklet en unik kompetanse. Cryogenetics er de første i verden som fryser melke fra fisk i større volum. (melke er det samme som sæd, men heter altså melke når vi snakker om fisk)

For å komme raskt i gang med sin internasjonale satsing fikk de etablererstipend fra tiltakspakken. Rask satsing var nødvendig blant annet for å kunne offentliggjøre patentet i løpet av 2009.

Vi håper og tror Cryogenetics vil lykkes! Ikke minst fordi det vil ha stor samfunnsmessig gevinst for bioteknologimiljøet i Hedmark spesielt og i Norge generelt.

Også andre små bedrifter tenker nytt og bærekraftig. Her i Hedmark er flere reiselivsbedrifter involvert i nyskapende prosjekter, bl.a for et mer bærekraftig reiseliv.

Norsk næringsliv er tradisjonelt bra på omstilling. Vår ambisjon må være at vi skal komme styrket ut av krisen, med et enda mer konkurransedyktig næringsliv. Det gjelder for de store lokomotivene, men også for de mange små og mellomstore bedriftene som utgjør 95 prosent av næringslivet vårt.

Strategi for SMB, lovutvalg og forenklingsarbeid

Alle bedrifter er viktige for verdiskaping, sysselsetting og velferd.

Vi har satset mye på små og mellomstore bedrifter. Et eksempel er det nye landsdekkende etablererstipendet på 150 millioner kroner som jeg opprettet i slutten av januar. På 7 måneder (inkludert sommerferien) er allerede 107 millioner brukt og det er opprettet 165 nye bedrifter! Dessverre er bare én av disse er lokalisert i Hedmark – det tidligere nevnte Cryogenetics.  Her er det muligheter for flere!

Kanskje det er beskjedenhet som gjør at hedmarkingene ikke ber om penger til prosjektene sine? Her virker det som det er et forbedringspotensiale. Husk at det er ingen grunn til å stå med lua i hånda!

Akkurat nå arbeider vi med en egen strategi for hvordan vi kan legge bedre til rette for vekst og utvikling i små og mellomstore bedrifter. Dette har faktisk aldri vært gjort før.

Noen av våre politiske motstandere synes å mene at bare en tar bort formueskatten, går alt så meget bedre. Vi har en annen tilnærming. Vi ønsker å få til målrettede endringer som treffer de små og mellomstore bedriftene, og gjøre endringer som gir langsiktige rammebetingelser.

For å få vite hvor skoen virkelig trykker er det viktig for oss å ha en god dialog mellom regjeringen og bedriftene.

Noen har sagt at vi ikke lytter på næringslivet. Jo, det gjør vi. Det året jeg har vært næringsminister har jeg stort sett rast rundt i landet, og hatt besøk av bedrifter hvor de aller fleste har bedt om at staten stiller opp. Det har vi virkelig gjort! Og de har bedt om nye ordninger for den kraftkrevende industrien. Forrige fredag la vi fram en ny garantiordning på 20 mrd kroner for å få på plass flere langsiktige kraftkontrakter. Klimaavtalen + miljø.

Vi har opprettet et strategisk råd der bedriftene er representert. Fra Hedmark deltar Ia Torgersen, fra bedriften ved samme navn. (Hun holder til på Løten.)

Målet er å få til konkrete resultater. I går leste jeg i Finansavisen at Hans Erik Stadshaug hadde lagt fram alle skjemaene han i april brukte til reiser i forbindelse med at han er daglig leder i et lite firma han har fått i arv av sin bestefar. Det dekket et helt bord – og jeg forsto det slik at dette var like mange skjemaer som han må levere inn til revisor i forbindelse med det andre selskapet han er leder for -  nemlig Moleven byggmodul.  Dette er ikke bra.

Derfor setter vi i disse dager ned et eget utvalg som skal se på se på hvordan vi kan gjøre lovverket enklere for små bedrifter. Utvalget skal blant annet finne ut om myndighetene kan stille enklere krav til aksjekapital, regnskap og revisjon for små bedrifter.  Vi har også fått veldig konkrete innspill fra NHO og de vil vi selvsagt ta med i dette arbeidet.

Videreutvikling av Altinn hjelper. Men vi må få til mer. Små og mellomstore bedrifter må få bruke tiden til verdiskaping og salg – ikke på unødvendige skjemaer.

Vi skal ha sterke og lønnsomme bedrifter nå og i framtida. For å få til det trenger vi gode rammebetingelser og et næringsliv som stadig fornyer og omstiller seg.

Når en leser aviser og hører på opposisjonen skulle en tro at det var omtrent umulig å drive næringsvirksomhet her i landet. Internasjonale undersøkelser og rapporter viser det motsatte. De slår fast at Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Kanskje ikke alle i salen her er enig i alt den rød-grønne regjeringen gjør, men det er et faktum at den norske modellen med et stabilt samfunn bygget på samarbeid, et velordnet arbeidsliv med sterke organisasjoner, rettferdig fordeling, medvirkning og gode velferdsordninger, har avgjørende betydning for vår evne til innovasjon og omstilling.

Vår samfunnsmodell viser seg å fungere utmerket også i nedgangstider. En internasjonal undersøkelse fra Sveits viste nylig at Norge er en av verdens mest konkurransedyktige land, og vi kommer på fjerde plass i en test av nasjoners evne til å komme styrket ut av finanskrisa. 

Styrken i den norske modellen er nettopp evnen til å trekke sammen. Vi hadde ikke klart snuoperasjonen for 20 år siden uten det nære samarbeidet mellom fagbevegelse, arbeidsgivere og regjeringen. Slik er det også i dag. Vi har alle fordeler av at økonomien går bra.

Jeg tror at finanskrisa har gjort det enda tydeligere for flere hvor viktig det er å bevare den norske modellen.

Vi har altså et solid og velfungerende næringsliv i Norge – både i gode og onde dager. Det skal vi også fortsette å ha i framtiden.

Takk for oppmerksomheten!