Hva skal vi leve av i fremtiden?

I løpet av noen få generasjoner har Norge gått fra å være et av de fattigste landene i Europa til å bli et av verdens rikeste land. Det klarte vi gjennom en bevisst satsing på et sterkt norsk næringsliv hvor vi utnyttet Norges muligheter og fortrinn. I dag-til-dag-debatten kan det av og til virke som om vi er i mål. Men vi kan ikke leve av å være ”verdens rikeste land.”

Et sterkt, konkurransedyktig næringsliv må gjenskapes hele tiden, særlig fordi verden rundt oss er i fundamental endring. Internasjonale konkurranse blir tøffere, verdensøkonomiens tyngdepunkt forskyves mot Asia. Kinas økonomi vil snart passere USA. En halv milliard kinesere skal bringes fra fattigdom til middelklassens levestandard. Det samme skjer i India.

Klimaendringene gir oss store utfordringer. Vi skal berge jordas miljø samtidig som stadig flere skal ha en høyere levestandard. Men utfordringene gir også nye muligheter. Miljøteknologi er et av verdens mest lovende og raskest voksende teknologimarkeder. Det er dette Roar Flåthen ser når han vil ha en politikk som forener klima og arbeid.

Vi må heve blikket fra de daglige spørsmålene og spørre oss hvordan fremtiden blir. Hvor kommer veksten i etterspørselen? Hvilke teknologier og løsninger må utvikles? På hvilke områder har Norge særskilte forutsetninger for å lykkes. Vi må finne svarene på hvordan utviklingstrendene vil påvirke oss, og hvordan vi sikrer solid verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge.

Derfor har jeg tatt initiativet til et prosjekt om Norges fremtidige næringsliv, kalt Norge 2020. Som en del av prosjektet er 20 yngre ledere invitert til å utveksle erfaringer og kunnskap om utviklingstrekk som påvirker næringslivet. Jeg vil også invitere 20 tillitsvalgte fra ulike forbund til å dele sine synspunkter på et levedyktig arbeidsliv. Disse to gruppene, 20+20, vil hver for seg og sammen sette verdiskaping på dagsorden, og styrke den viktige debatten om hva Norge skal leve av i fremtiden.

Norges velstand er et resultat av at tidligere generasjoner har gjort modige valg. Tidlig på 70-tallet fantes det lite norsk kompetanse på oljeboring. Vi kunne overlatt utvinningen til andre og levd av skatteinntektene og direkte eierandeler. I stedet bygget vi kompetansen og la grunnlaget for titusenvis av gode arbeidsplasser også i fastlandsøkonomien. 

Professor Torger Reve ved BI har beskrevet tre alternative strategier for en god næringspolitikk: En hvor staten gjennom investeringer plukker vinnerne i næringslivet, en annen hvor næringsnøytralitet og skatteletter gir næringsvekst, og en tredje, ”Porter-strategien,” hvor forskning og utvikling legger grunnlaget for sterke næringsklynger.

Som Reve tror jeg mest på Porter-strategien. Et lite land kan ikke bli best på alt. I et samarbeid mellom private og offentlige aktører må vi satse spesielt på de områdene hvor vi kan bli best. Utdanning, forskning, investeringer i infrastruktur, privat og offentlig kapital må spille sammen slik at Norge kan bli verdensledende innenfor noen områder.

De fleste nye, innovative bedrifter springer ut av eksisterende næringsmiljøer og sterke utdannings- og forskningsmiljøer. Innovasjonsmeldingen slår fast at vi skal ha nasjonale strategier på fem områder: maritim sektor, reiseliv, marin sektor, energi og miljø. I tillegg har vi varslet en strategi for nanoteknologi. Dette er områder hvor Norge allerede står sterkt. Det er lettere å videreutvikle eksisterende næringer enn å skape nye.

Samtidig må vi være innovative og nytenkende innenfor andre næringsområder. Og vi må skape en kultur der kreativitet og skaperkraft stimuleres. Derfor vil vi gjøre det lettere å starte og drive bedrifter. Derfor styrker vi entreprenørskapsutdanningen fra grunnskole til universiteter og høyskoler. Og derfor lager vi en nasjonal strategi for små og mellomstore bedrifter. 

Norge blir aldri ferdig bygget. Norsk næringsliv er blitt konkurransedyktig ved at private og staten i samspill har utviklet et sterkt næringsliv og gode arbeidsplasser. Vi trenger en sterk næringspolitikk med gode rammer for verdiskaping og teknologiutvikling. I bunn og grunn handler debatten om fremtidens verdiskaping om fremtidige generasjoners mulighet til å leve gode liv.  

Å skaffe alle mulighet til arbeid og god velferd er blant de viktigste målene for Norge. Vi bør ha som ambisjon at Norge skal være en dynamisk, innovativ og kunnskapsbasert økonomi, en økonomi som kan vinne i den internasjonale konkurransen. Vi har et fantastisk potensial. Det er opp til oss selv å utnytte det.