Oppsummering IEAs ministermøte, Paris 14. og 15. mai 2007

Norsk ledelse av møtet
Odd Roger Enoksen ledet som første nordmann, IEAs ministermøtet. I forkant av møtet som arrangeres hvert annet år, var det et sterkt ønske om å få til aktiv dialog mellom ministerne. Etter møtet påpekte flere at diskusjonen hadde vært livligere og mer relevant enn ved tidligere minister­møter. Dette skyldtes bl.a. at Enoksen tok grep for å få på plass en diskusjon snarere enn opplesning av forberedte innlegg.  

De viktigste sakene
To problemstillinger preget IEAs Ministermøte: 1) Hvordan sikre stabile forsyninger av energi til akseptable priser? og 2) Hvordan redusere utslippene av energirelaterte klimagasser?

Sikker tilgang til energi
Diskusjonen hadde to innfallsvinkler: i) kortsiktige og ii) langsiktige utfordringer.

I diskusjonen om løsninger på kort sikt ble det lagt vekt på at IEAs system for oljeberedskap fungerer, men at det er rom for finjusteringer. For gass er bildet et annet. Mange IEA-land kan ikke håndtere et vesentlig gassavbrudd på en god måte. Foruten LNG er gass preget av regionale markeder der gass forsynes gjennom rørledninger. Gassmarkedets karakter gjør at man ikke uten videre kan repetere beredskapsordningene for oljeprodukter, dvs. pliktige lagerbeholdninger. Ministermøtet konkluderte med at det er behov for videre studier før man tar stilling til evt. kollektive beredskapstiltak for gassforsyningsavbrudd. Videre ble det understreket at diversifisering av a) energikilder b) tilbydere og c) transportruter er avgjørende for økt energisikkerhet. Den gjensidige avhengigheten mellom produsenter og konsumenter ble tillagt stor vekt. I et stramt marked der den største etterspørselsveksten skjer utenfor IEA-land påpekte ministermøtet at dialogen med ikke-medlemsland var svært viktig.

Debatten om langsiktige utfordringer var preget av hvordan man skal få på plass investeringer for å møte verdens hunger etter energi. Begrenset tilgang til energi i ressursrike ikke-medlemsland, såkalt ressursnasjonalisme, ble nevnt som en sentral utfordring. Suverene staters rett til å forvalte egne ressurser ble ikke utfordret. Men begrenset tilgang kan medføre dårligere ressursutnyttelse sammenlignet med et system der internasjonal kompetanse har tilgang. På lengre sikt kan avgrensede investerings­muligheter redusere internasjonale energiselskapers fokus på forskning og utvikling. I neste omgang kan dette gi dyrere og mindre effektiv utvinning. På den annen side ble det påpekt at IEA-land ikke kan forvente at utemarkedene skal være åpne, så lenge hjemmemarkedene er fulle av etableringshindre.

Diskusjonen gjorde det videre klart at IEA-land står overfor store investeringsløft på hjemmebane. I en fase der gamle anlegg må erstattes av nye må det friske penger på bordet. Av et globalt investeringsbehov på 20 000 mrd. dollar som trengs for å møte verdens energibehov frem mot 2030, trengs det 7 000 mrd. i OECD-land. Dette er investeringer som i stor grad må komme fra privat sektor. Her dreier det seg om prosjektene med store investeringer som både har lang lede- og levetid. Da kreves det at myndighetene stiller med stabile og forutsigbare rammevilkår og at de evner å behandle søknader raskt. Dette er ikke tilfelle i dag. Nye prosjekter er snarere omfattet av såkalte NIMBY-problemer (Not in my back yard). Det ble trukket frem eksempler som kjernekraft, LNG-terminaler, gasskraftverk, vindparker og raffinerier. I diskusjonen om avbøtende tiltak ble energieffektivisering og diversifisering tillagt stor vekt.

Klimautfordringen
Klimatrusselen ble tatt for gitt og det var enighet om at det haster med å iversette tiltak. Diskusjonen viste med all tydelighet de sterke bindingene mellom sikre energiforsyninger og utslippsreduserende tiltak. Mange av tiltakene som gir lavere utslipp gir også økt forsyningssikkerhet. Energieffektiviseringstiltak gir lavere energietterspørsel og redusert importbehov. Alternative energikilder som vind, sol, kjernekraft og til dels biobrensler, gir lavere utslipp og økt selvforsyningsgrad. Men ikke alle tiltak er i denne kategorien. Energi basert på kull, oljesand mv. kan gi økt energisikkerhet, men bidrar også til økte klimautslipp. Det samme er tilfelle for noe former biodrivstoff.

Flere fremholdt at klimaproblemet stiller verdenssamfunnet overfor en ny type utfordring. Det trengs globale tiltak med kostnader som påløper nå, for å forhindre konsekvenser som vil gjøre seg gjeldende om 20-30 år. Det ble også stilt spørsmål om eksisterende internasjonale fora er egnet til å angripe denne utfordringen. Representanter fra industrien viste til at de er kommet langt ift. koordinert innsats, men at det ikke eksisterer noen motpart som representerer de ulike lands myndigheter. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre sektortiltak på tvers av landegrenser. I diskusjonen fremholdt flere at samarbeidet mellom parter som kan påvirke energi- og miljøpolitikk, bør organiseres på en annen måte enn i dag.

Teknologiens rolle ble trukket frem som et eget tema. Betydningen av forskning og utvikling ble understreket, men også at ny teknologi ikke er nok alene. Utslippene øker mest utenfor IEA-området. Derfor er det avgjørende at ny teknologi spres over landegrenser til en lav kostnad. Et annet tema som ble tatt opp var mangel på hjernekraft. Smarte løsninger innenfor fangst og lagring av CO2, clean coal, fornybare energikilder osv. fordrer lyse hoder, noe det er manko på per i dag.

Slutterklæring fra møtet
Ministerne sluttet seg til en oppsummerende ministererklæring. Det var ulike syn på hvor langt erklæringen burde gå ift. å anbefale konkrete energieffektiviseringstiltak. EU-land ønsket at man skulle forplikte seg til å implementere en rekke konkrete tiltak, mens særlig USA hadde innvending mot dette. Til slutt ble man enige om en ordlyd der ministrene imøtekommer IEAs forslag til energieffektiviseringstiltak samt at medlemslandene vil vurdere å implementere tiltak som bygningsstandarder, drivstoffstandarder og standarder for el-artikler.

Ministererklæringen inviterer videre IEA til å evaluere medlemslandene og avrapportere hvilken fremgang de ulike landene gjør mht. energieffektivisering. Dersom IEA klarer å etablere sammenlignbare størrelser kan dette bli et viktig arbeid. En oversikt over hva man gjør selv sammenholdt med hva andre gjør, kan gi viktig innsikt både mht. medisinering og dosering.

Ministererklæringen i pdf

Statsråd Enoksens åpningsinnlegg på pressekonferansen 15. mai

Hjemmesidene til IEA