Lovregulert hjemfallsrett - 100 år i dag

Ved inngangen til 1900-tallet var alle større utbygde vannfall i hovedsak eid av utenlandske foretak. Elektrisitet var avgjørende for å industrialisere landet, men norske interesser hadde verken økonomi eller teknisk kompetanse nok til å bygge vannkraftverk på egen hånd i stor skala. For å sikre fortsatt utvikling av industrien samtidig som fellesskapets interesser måtte ivaretas på sikt, ble det innført en ordning som innebar at vannfall og kraftverk vederlagsfritt skulle overføres til staten ved endt konsesjonsperiode, såkalt hjemfall. Hjemfall kom først inn i norsk vassdragsforvaltning i 1907 som et konsesjonsvilkår da selskapet A/S Kinservik fikk konsesjon til erverv av vannfallsrettigheter i Kinsovassdraget i Hardanger.

Da de midlertidige lovene – de såkalte panikklovene - av 1906 ble vedtatt, var det en forutsetning at de vanskelige spørsmål som reiste seg skulle gjøres til gjenstand for en grundigere utredning. Det ble derfor samme år nedsatt en departemental komité som skulle foreta en grundigere utredning av konsesjonslovene.

Komiteens innstilling munnet ut i forslag til lov om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom. For vannfall over 1 000 naturhestekrefter fastsatte loven konsesjonsplikt for alle andre enn staten, kommuner og norske statsborgere. Konsesjon kunne oppnås når ikke allmenne hensyn talte i mot. For selskaper med begrenset ansvar var det en forutsetning at styreflertallet besto av norske borgere og at administrasjonen av selskapet - setet - var i Norge.

Vilkår om tidsbegrensning og hjemfall ble innført for første gang og gjort obligatorisk i loven av 1909. Det ble bestemt at konsesjon kunne gis på minst 60 og høyst 80 år, med påfølgende hjemfall av reguleringsanlegg og rettigheter til staten. Videre ble det innført vilkår om avståelse av konsesjonskraft til utbyggingskommunene, og eventuelt også til staten.

Samtidig ble det adgang til å bestemme at også kraftstasjoner med tilhørende maskineri m.v. skulle omfattes av hjemfallsretten. Det ble også fastsatt at inntil en tredjepart av verdien av anleggene ved hjemfallets inntreden skulle tildeles de kommuner hvor anleggene var plassert.

Loven om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom ble innført for nøyaktig 100 år siden, den 18. september 1909.