Spørsmål og svar Sima - Samnanger

I denne saken finner du faktainformasjon om byggingen kraftledningen mellom Sima og Samnanger. Nettsaken blir oppdatert med ny informasjon.


Oppdatert 16/8 kl.10.30


1) Hva ligger i ”en ny gjennomgang av sjøkabelalternativet”

En ny gjennomgang skal ta utgangspunkt i de forsyningsmessige sider ved sjøkabel på kort og lang sikt. I tillegg skal både de tekniske og samfunnsøkonomiske sider ved sjøkabel gjennomgås. En viktig del av arbeidet vil være å vurdere virkningene av sjøkabel i kraftforsyningssystemet regionalt og for sentralnettet for øvrig.


2) Hvordan skal gjennomgangen foretas?

Olje- og energidepartementet er i gang med å finne ekstern ekspertise som skal utføre arbeidet. Hvordan arbeidet skal organiseres vil være klart om kort tid.

For å sikre en god involvering og forankring i gjennomgangen er det også viktig at berørte kommuner og andre aktører involveres i prosessen fram til dette arbeidet skal være klart innen 1. februar neste år. 


3) Hva blir Statnetts rolle?

Statnett innehar den kompetanse som må til for å kunne vurdere sjøkabel i en større kraftsystemsammenheng. Det er viktig at denne kompetansen nyttes i det arbeidet som skal gjennomføres.

Statnett er dessuten både byggherre og driftsoperatør for en forbindelse mellom Sima og Samnanger. Statnett må derfor trekkes inn i den gjennomgangen som nå skal foretas for at regjeringen skal kunne foreta en endelig vurdering av sjøkabelalternativet.


4) Kan en sjøkabel gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet?

Et eventuelt sjøkabelalternativ vil ikke kunne være på plass før tidligst i løpet av 2017. Den eksterne ekspertisen må derfor også vurdere hvordan bergensområdet kan sikres akseptabel forsyningssikkerhet frem til det tidspunkt.

En varig og tilstrekkelig kraftforsyningssikkerhet i bergensområdet vil ikke være oppnådd før oppgraderingen av de to eksisterende kraftledningene inn i området er gjennomført, og en slik oppgradering kan i så fall først ta til etter at den tredje overføringsforbindelsen er etablert. 


5) Skal ikke jordkabel fra Norheimsund til Samnanger også vurderes?

Under klagebehandlingen så vi på flere forslag om slik jordkabel. Forslaget om kombinert veitunnel er ikke aktuelt fordi det ikke er konkrete planer om noen slik tunnel. Dessuten er det ikke sikkerhetsmessig akseptabelt for samferdselsmyndighetene.

Jordkabel innebærer også betydelige naturinngrep, ettersom det kreves adkomstvei og må graves en kabelgrøft.

Se for øvrig punkt 18 nedenfor om avbøtende tiltak over Kvamskogen.


6) Hvor store endringer er mulige å gjøre med den vedtatte traseen?

Kommunene ønsker at inngrepene i forbindelse med byggingen av kraftledningen reduseres. Regjeringen inviterer derfor til en dialog med de berørte kommunene om hvordan traséen, blant annet ved fjordarmene, kan tilpasses for å redusere inngrepene ytterligere. Også andre avbøtende tiltak kan vurderes i denne sammenheng.


7) Hvor og når starter anleggsarbeidene?

Anleggsarbeidene er det Statnett som er ansvarlig for, og det er foretaket, i samarbeid med sine avtaleparter, som vurderer når arbeidet kan starte opp. Det er viktig med fremdrift i arbeidet. Det fysiske anleggsarbeidet vil derfor gå sin gang ut fra Samnanger transformatorstasjon. 


8) Blir det tilsvarende utredninger om sjøkabel ved andre utbygginger?

Nå behandles sjøkabelspørsmålet for Sima – Samnanger. Hva som er aktuelt for andre saker må vi ta når disse sakene kommer. Det følger av Stortingets siste gjennomgang av kabling som alternativ til luftledning i 2009 at kabel alltid skal vurderes ved planleggingen av nye sentral- og regionalnettsledninger, slik det jo allerede er gjort i departementets klagevedtak i Sima-Samnanger.


9) Hva er statsrådens syn på henvendelsen som er kommet fra Sivilombudsmannen med spørsmål knyttet til OEDs vedtak?

Departementet kommer til å besvare brevet fra Sivilombudsmannen innenfor den frist som er satt.


10) Hva vil statsråden gjøre med anmodningen om at utsatt iverksetting av anleggsarbeidene som har kommet fra de som har klaget OEDs vedtak inn til Sivilombudsmannen?

Statnett er innforstått med å starte anleggsarbeidene ut fra Samnanger denne høsten. Dette er en del av strekningen som uansett må bygges som luftledning.

Det er derfor ikke behov for å utsette iverksettingen av anleggsarbeidene nå. Det er viktig at vi holder fast ved framdriften for å oppnå målet om å få bedret kraftforsyningen til bergensregionen så raskt som mulig.

Anmodningen vil bli besvart.


11) Hvorfor må det bygges ny kraftlinje inn i dette området?

Fordi sikkerheten for strømforsyningen (forsyningssikkerheten) til bergensregionen må styrkes. Derfor må det bygges en ny 420 kV kraftlinje

Forsyningen inn i dette området, som er at Norges største befolkningssentra, er i dag svært sårbar, og tilfredsstiller ikke den standarden som legges til grunn i Norge og ellers i Europa. Denne standarden kalles N-1-kriteriet og innebærer at selv om et større kraftverk eller en viktig kraftledning uforutsett faller ut, skal forsyningen til alle kunder fortsatt kunne opprettholdes.

Dersom det i dag skulle oppstå en større feil på en av de to forsyningslinjene (Fardal-Modalen og Mauranger-Samnanger) inn i regionen, vil vi få en styrt forbruksutkobling av kommunene Os, Fjell og Sund, i tillegg til halve Fana bydel og hele Ytrebygda (inkludert Kokstad og Flesland). Da vil om lag 85.000 mennesker miste strømmen, i tillegg vil viktig infrastruktur falle ut (for eksempel mobiltelefoni og internettkommunikasjon)

Sist vinter var det til sammen to måneder (58 døgn) hvor det var 50 % sjanse for slik forbruksutkobling. Denne situasjonen oppstod fordi ingen av disse to linjene alene kan forsyne regionen med strøm ved utfall av den andre i situasjoner med høyt forbruk.


12) Hvorfor må denne kraftlinjen bygges som luftledning gjennom Hardanger?

Fordi en luftledning er det alternativet som ivaretar strømsikkerheten (forsyningssikkerheten) på en best mulig måte.

Grunnen til det er at det er enkelt å lokalisere og reparere feil som måtte oppstå. Som regel vil feil på luftledninger kunne repareres i løpet av noen timer.

I tillegg kommer muligheten for å koble til nye fornybar energi prosjekter i regionen. NVE har hittil utsatt 12 prosjekter på til sammen 115 GWh, i påvente av denne beslutningen.

Prosjektet er beregnet å koste rundt 900 millioner kroner.

Grunnen til at man valgte traseen Sima-Samnanger er at det da kommer en ny tilførselsvei inn til regionen, fra et annet sted enn de eksisterende hovedveiene. Denne løsningen er bedre sett ut fra forsyningssikkerheten og ut fra det totale norske kraftsystemet. Fordi den knytter regionen til et sterkt nett i Sima og videre ned Hallingdalen, gir denne løsningen en bedre kobling til og forsterkning av hele sentralnettet.

Ledningen er også gunstig for andre forbindelser, tilfører mer fleksibilitet og øker kapasiteten i det totale nettet i langt større grad enn de andre alternativene. Ut fra driften av det norske kraftsystemet er det også gunstig å få en sterkere kobling mellom nettet i Sima-området og ledningsnettet ved Ulla – Førre. Sima-Samnanger gir etablering av 420 kV spenningsnivå i Samnanger stasjon og legger til rette for ombygging av andre ledninger fra 300 kV til 420 kV. Den er også nyttig for ny fornybar kraftproduksjon som er planlagt i Sogn og Fjordane.


13) Hvorfor ikke velge sjøkabel i utgangspunktet?

Fordi sjøkabel vil gi vesentlig dårligere forsyningssikkerhet. Grunnen til dette er at det tar vesentlig lenger tid å lokalisere og reparere feil på sjøkabel. Det kan ta mellom noen uker og opptil flere måneder å reparere feil på en sjøkabel. Grunnen til dette er at hele kabelen må tas opp for å finne feilen. Det krever en spesialbåt, som det bare finnes noen få av på verdensbasis, og det tar derfor tid å rekvirere den. I tillegg tar selve jobben med å ta den opp og reparere den tid. Reparasjonstiden for dagens sjøkabler har vært på mellom 20 dager og 18 måneder.

 Tabellen nedenfor viser reparasjonstid for sjøkabler de siste årene: 

Anlegg	Idrift-settelsesår	År for feil	Tidspunkt for feil	Utetid pga feil
420 kV Sylling - Tegneby (Indre Oslofjord)	1975	2008	April	6 mnd
300 kV Flesaker - Tegneby (Indre Oslofjord)	1958	1960	Ukjent dato	Ukjent varighet
420 kV Rød - Hasle (Ytre Oslofjord) Herav :	1981	2008 2008 2008 2009 2009	Mars Mars April Mai Oktober	Ca 18 mnd 8 mnd 9 mnd 5 mnd 9 mnd
250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1) 250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1)250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1) 250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1) 250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1)250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 1)	1976 1976 1976 1976 1976 1976	1976 1977 1988 1995 1997 2002	August Juli Juni Juni September September	36 dager 38 dager 26 dager 21 dager 39 dager  3 mnd
250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 2) 250 kV DC Norge - Danmark (Skagerrak 2)	1977 1977	1981 1988	Desember Desember	47 dager 92 dager
550 kV DC Norge - Nederland (NorNed 550 kV DC Norge - Nederland (NorNed 550 kV DC Norge - Nederland (NorNed 550 kV DC Norge - Nederland (NorNed	2008 2008 2008 2008	2009 2010 2007 2007	Februar Januar Oktober Desember	20 dager 3 mnd 2mnd 3 mnd

 

I tillegg utgjør både dybden og lengden en teknisk utfordring i Hardangerfjorden. Hardangerfjorden har dyp på 850 meter, og den eventuelle sjøkabelstrekningen ville være nesten 70 km lang.

Dersom en velger likestrømskabel, vil det i begge ender av en sjøkabel kreves ilandføringsanlegg, som består av kompenseringsanlegg og muffeanlegg for overgangen mellom kabel og luftledning. Anleggene er plasskrevende (11 -13 dekar inkludert muffeanleggene), avgir også mye støy (85-95 dB).

Dersom man skulle brukt vekselstrøm, ville oljekabel innebære at man på strekningen måtte hatt kompenseringsanlegg underveis, i tillegg til oljetrykksanlegg på samme tre steder. Skulle man brukt PEX-kabel (plastisolert kabel) er hovedutfordringen å få laget gode nok skjøter som tåler belastningene kabelen måtte utsettes for. Her er man ikke kommet langt nok ennå hos produsenten. Fra fabrikk kommer kabelen i lengder på fire kilometer, og på strekningen fra Sima til Norheimsund trengs det derfor mange skjøter (minst 17).

Ved bruk av oljeisolert kabel vil en kabel i Hardangerfjorden være synlig på tre steder.  Ved hver ende krever en sjøkabel et såkalt muffehus. I tillegg vil det bli nødvendig med et hydraulikksystem halvveis mellom Sima og Samnanger. Ved bruk av PEX-kabel synes kun muffehusene. Alle mellomstasjoner og ilandføringer legger beslag på store landarealer.

Ved avriving av en oljekabel må hydraulikksystemet sørge for at det flyter noe olje ut av kabelen slik at vann ikke trenger inn i isolasjonen. Kabelen må derfor relativt raskt tas opp slik at en kan tette endene. Oljen er i seg selv ikke skadelig for miljøet.

Med hyppige oppankringer i Hardangerfjorden, ville en sjøkabel her vært mer utsatt for skader og brudd enn en utenlandskabel er. I tillegg kan bunn- og strømforhold spille inn.

 

14) Men vi legger jo sjøkabler til utlandet, hva da med forsyningssikkerheten?

Den viktigste grunnen er at vi ikke kan leve med den usikkerheten sjøkabel innebærer når det gjelder forsyningssikkerheten innenlands (jfr. lang reparasjonstid).

Det oppstår ingen akutt kritisk situasjon for noen om en av disse utenlandskablene faller ut, ettersom det da vil finnes alternativer fremføringer for kraftforsyningen. Dette er nettopp utfordringen i bergensregionen, at en mangler alternative fremføringer som kan sikre kraftforsyningen ved feil. 

 

15) Men dersom det skulle bli feil på sjøkabelen, vil ikke dagens to linjer kunne levere strøm mens man reparerer sjøkabelen?

Dagens to linjer vil kunne levere strøm, men forsyningssikkerheten vil ikke bli bedre. Dersom en sjøkabel i Hardangerfjorden skulle bli utsatt for feil, kan det i beste fall ta flere uker å rette feilen, i verste fall mange måneder. Da er vi ”like langt” når det gjelder forsyningssikkerheten, hvis en av de to gjenværende linjene også skulle falle ut.


16) Hvorfor har dere ikke utredet sjøkabel tidligere?

Sjøkabel er grundig utredet tidligere. Det er gjort tre vurderinger av sjøkabel:

Mars 2006: MultiConsults rapport finner du her
Januar 2007: Tilleggsutredning for 420 kV ledning Sima-Samnanger finner du her
September 2009: Oppdatert teknisk/økonomisk gjennomgang finner du her


17) Hvorfor har man ikke valgt en annen trase på land som er mindre synlig?

Ingen av de andre traseene som er vurdert gir totalt sett mindre naturinngrep, og heller ikke bedre forsyningssikkerhet.

For Sauda-Samnanger så vil parallellføring medføre økt risiko for samtidig utfall, samtidig som det er en krevende krysning av Hardangerfjorden og passering av Rosendal.

Åsen-Samnanger ville bety tilkobling til et betydelig svakere punkt i nettet, og også innebære parallellføring

Når det gjelder Sima–Evanger så ville et svakt nett fra Evanger til Bergen medføre at et utfall ville gi meget stor forbruksutkobling, samtidig som de trasemessige ulemper ville være de samme – inkludert fjordspenn.

Både Sauda-Samnanger og Åsen-Samnanger ville linjen kommet på steder forholdsvis nær områder der folk bor, spesielt Sauda-Samnanger. Og begge ville medføre fjordspenn, også over Hardangerfjorden i nærheten av dagens fjordspenn.
For Sauda-Samnanger ville det være snakk om til sammen tre fjordspenn, for Åsen – Samnanger to. Dersom Sauda-Samnanger skulle gå ved siden av dagens ledning hele veien, ville den krysse alléen til Baroniet Rosendal. Åsen – Samnanger ville være et teknisk komplisert prosjekt med blant annet kabelføring under Folgefonna.

I og med at disse alternativene for en stor del ville innebære å bygge ved siden av dagens ledning, vil de innebære noe større risiko for omfattende strømbrudd. Parallellføringen ville gjort dem eksponert for samtidige utfall på grunn av storm, ras eller lignende. Ved en parallellføring fra Sauda stasjon ville et utfall av denne stasjonen på vinterstid mørklegge både det såkalte BKK-området (Bergensområdet) og Haugesundsområdet. Nok en forsterkning sørfra, som disse alternativene innebærer, ville også være en dårligere løsning for det totale kraftsystemet i og med at man ikke ville oppnå de samme nytteeffektene som Sima-Samnanger.


18) Hva er gjort for å redusere ulempene ved kraftlinjen? 

I sin beslutning har OED vært opptatt av å ta natur- og miljøhensyn. Derfor er Statnetts søknad om konsesjon for omlegging av kraftledningen mellom Mauranger og Samnanger over Kvamskogen tatt til følge, slik at den parallellføres med linja Sima-Samnanger. Dermed frigjøres store arealer.

Dessuten er Statnett nå bedt om å søke om konsesjon for å bygge ny transformatorstasjon i Øystese. Dermed kan det være mulig å få sanert den eksisterende 132 kV kraftledningen mellom Samnanger transformatorstasjon og Norheimsund slik at området på Kvamskogen kan avlastes ytterligere.  Da tar vi hensyn til landskap og friluftsliv i dette viktige rekreasjonsområdet nær Bergen.

Statnett setter av 100 millioner kroner til avbøtende tiltak i forbindelse med byggingen av denne ledningen. Pengene skal forvaltes av fylkeskommunen til avbøtende tiltak, og skal komme kommunene i Hardangerregionen til gode. Her kan midlene nyttes til tiltak for å motvirke eventuelle negative konsekvenser for reiselivet i Hardanger.


19) Hvor synlig vil luftledningen være?
Traseen for ledningen er over flere strekninger trukket godt inn i landet og vil over lange strekninger ikke være synlig fra selve Hardangerfjorden (hovedfjordsystemet). Ledningen krysser tre sidefjorder – Granvin, Fykse og Osa.

I disse sidefjordene er det allerede etablert til sammen fem ledningsspenn av varierende størrelse. I tillegg er det i dag to ledningsspenn over selve hovedfjorden, inkl et 300 kV sentralnettsspenn vest for Jondal som all båttrafikk inn fjorden må passere. 


20) Vil mastene være spesielt høye eller store? Hvor høye vil mastene være?

Nei, vi har allerede rundt 30.000 slike master i Norge.

Nedenfor finnes en komplett oversikt over mastehøydene på de drøyt 270 mastene som er planlagt (høyden er oppgitt fra bakkenivå opp til kablene – i tillegg kommer et ”spir” på mastene på mellom 2 og 4 meter).

15m: 1stk mast,  16m: 11,   17m: 13,   18m: 9,   19m: 7,   20m: 18,   21m: 11,   22m: 18,   23m: 26,   24m: 14,   25m: 23,   25m: 16,   27m: 20,   28m: 17,   29m: 18,   30m: 15,   31m: 8,   32m: 8,   33m: 7,   34m:  5,   35m: 3,   36m: 4,   37m: 2,   38m:1

Inkludert spir, vil det da være maksimalt sju master på over 40 meter. De fleste mastene vil være på mellom 25 og 30 meter.


21) Hvis det er slik at det er oljeindustrien og annen industri som står for forbruksveksten i regionen, hvorfor kan ikke de være med å betale merkostnaden for sjøkabel?

Det er veksten i alminnelig forbruk som står for den største veksten. Forbruket til Troll/Kollsnes har siden 2007 ligget på et maksforbruk på rundt 300 MW.  I samme periode har resten av maksforbruket i bergensregionen økt med 15 %. Det vil si at all økning i kraftforbruket vi har sett de senere år i regionen har kommet innenfor alminnelig forbruk og næringsformål, uavhengig av petroleumsvirksomheten.

At petroleumsvirksomheten elektrifiseres er noe vi ønsker oss av miljøhensyn, men det er altså ikke dette som er den utløsende årsaken til at linja bygges.

Toppforbruket har økt med 30 prosent de siste 5 årene, og nær doblet seg de siste 20 år.


22) Naturvernforbundet hevder at satsning på energieffektivisering kan gjøre at vi ikke trenger ny kabel inn i området.

Tallene Naturvernforbundet legger til grunn er hentet fra Enovas resultatrapport og det bygger på støttenivået og forventede resultater fra prosjekter som har mottatt støtte. Enovas virkemidler retter seg mot hele landet og potensialet for energieffektivisering er naturlig nok større i hele Norge, hvor kraftforbruket er om lag 125 TWh/ år, enn i BKK-området hvor kraftforbruket er om lag 8,3 TWh/ år.

Vi har ikke gjort vurderinger av hva potensialet er i dette området eller hva det vil koste, men det vil bli betydelig dyrere å utløse 2 -3 TWh av et totalforbruk på 8,3 TWh/år enn det har vært å utløse 6,5 TWh av et totalforbruk på over 125 TWh /år. Marginalkostnaden øker selvfølgelig også etter hvert som man realiserer de billigste prosjektene først, og naturvernforbundet baserer seg altså på prosjekter som har mottatt støtte etter dette kriteriet.

De tallene Naturvernforbundet viser til inneholder også prosjekter innen konvertering av olje til fornybare brensler. Dette gir en viktig klimagevinst, men det påvirker ikke forsyningssikkerheten for strøm.

Det er gitt støtte til en rekke prosjekter i Bergensregionen, for eksempel utbygging av fjernvarme i Bergen har vært viktig. BKK leverer nå 188 GWh fjernvarme pr år. Oppbyggingen av fjernvarme i Bergen har vært støttet av Enova i flere omganger, blant annet 6,8 mill i 2008 og  3,9 mill kroner til fjernvarme på Flesland i 2009. Fjernvarme har i denne sammenheng viktige egenskaper, siden det både leverer miljøvennlig energi inn i et område med svar forsyningssikkerhet og at det leverer energi i høylastperioder. I 2009 ble det totalt gitt 790 mill kroner i støtte til fjernvarme og lokale varmesentraler i Norge.

Selv om det er gode muligheter for flere energieffektiviseringsprosjekter og utbygging av for eksempel fjernvarme, vil befolkningsøkning og økt næringsaktivitet bidra til økt kraftbehov fremover. Energieffektivisering vil kunne bidra til å redusere veksten i kraftforbruk, men vi er usikre på om det er realistisk med en nedgang i totalforbruk og totalt effektbehov. Allerede i dag er forsyningssikkerhetssituasjonen i bergensregionen uakseptabel.

En tredobling av støtten til Enova etter at denne regjeringen overtok viser at vi har et høyt trykk på energieffektivisering og fornybare energikilder.

For mer informasjon om denne utbyggingen, finner du alle dokumenter i saken via lenkene nedenfor:

Her er departementets vedtak

Du finner alle Statnetts dokumenter i saken her
Statnetts dokumenter

Og alle NVEs dokumenter her
NVEs dokumenter