Kraft fra land

Det å drive felt til havs med elektrisitet fra land kan redusere norske klimagassutslipp. Derfor vil regjeringen fortsatt kreve vurdering av kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt.  Samtidig kan elektrifisering av sokkelen være både kostnadskrevende og en utfordring for strømnettet på land, uten at de globale utslippene av klimagasser nødvendigvis går ned. Det er viktig fortsatt å vurdere disse forholdene opp mot hverandre når hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning vurderes.

Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen. Troll A-plattformen var den første installasjonen på kontinentalsokkelen som ble drevet med kraft fra land. Felt som Ormen Lange, Snøhvit og Gjøa er senere forsynt med elektrisitet. Valhall og Goliat vil få kraft fra land når de kommer i produksjon. I tillegg får også landanleggene Kårstø, Kollsnes, Tjeldbergodden og Nyhamna helt eller delvis kraft fra nettet. I dag er nærmere 40 pst. av norsk gassproduksjonen knyttet til disse feltene.

Tilgangen på kraft
I lys av ønsket om økt bruk av kraft fra land til installasjoner på sokkelen er det viktig med stor oppmerksomhet på grenseflatene mellom kraftsystemet og petroleumssektoren. En forutsetning for en løsning med kraft fra land er at det kan skje uten negative effekter på kraftsystemet og at hensynet til naturmangfold på fastlandet ivaretas. Elektrifisering av sokkelen forutsetter derfor at det samtidig er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser.

Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for forbruk. Dette innebærer et større ansvar for egen kraftforsyning hos store forbruksenheter, også innenfor petroleumssektoren.

Tidsaspektet
Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er omfattende og krever lang tid både til planlegging og utbygging. For å motvirke regionale ubalanser må operatøren for felt som vurderer å knytte seg til kraftsystemet på land eller øke sitt allerede eksisterende kraftforbruk vesentlig, på et tidlig tidspunkt ta kontakt med energimyndighetene og aktuelle nettselskap. Det er svært omfattende prosesser knyttet til å planlegge, konsesjonsbehandle og bygge ut strømnett. I mange tilfeller vil utbygging av nett ta vesentlig lenger tid enn utbyggingsprosjektene på sokkelen. Dette understreker betydningen av at utbygger på et tidlig tidspunkt tar kontakt med energimyndighetene og aktuelle nettselskap.

Effektene på utslipp
Kraft fra land til petroleumssektoren vil redusere utslippene av CO2 fra norsk sokkel. Det vil også bidra til en reduksjon av utslipp innenfor Norges grenser så lenge kraftbehovet dekkes opp av utslippsfri kraftproduksjon i Norge eller ved importert kraft. Kraft fra land kan derfor være en måte å redusere de nasjonale utslippene. Et økt uttak av kraft til petroleumssektoren vil påvirke norsk kraftbalanse. Både petroleumssektoren og elektrisitetsproduksjon er underlagt kvoteplikt i EUs kvotesystem. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. I et slikt system er derfor den eneste direkte måten å redusere utslippene på å redusere antallet kvoter.

I perioden 2008 – 2010 (kyotoperioden) bidrar Norge med om lag syv mill. tonn CO2 årlig i reduserte utslipp gjennom det europeiske kvotesystemet ved at vi tildeler færre kvoter enn det som var anslåtte utslipp fra kvotepliktige norske virksomheter. I EUs kvotesystem er kvotemengden i all hovedsak fastlagt. For perioden 2013-2020 skal kvotemengden i EUs kvotesystem reduseres med 21 pst. eller 1,74 pst. hvert år. EU-kommisjonen har indikert at kvotemengden vil kunne bli redusert ytterligere dersom de europeiske klimamålene skjerpes. Kvotesystemet vil derfor være et sentralt virkemiddel til reduserte utslipp i Norge og Europa det neste tiåret.

Nye utbygginger
Myndighetene gjør et grundig arbeid for å vurdere kraft fra land ved nye utbygginger og store ombygginger på norsk sokkel. Historisk sett har ikke kraft fra land vært et realistisk alternativ på grunn av høye kostnader og tekniske utfordringer. Teknologiutvikling over tid har gjort kraft fra land mer aktuelt. Kraft fra land krever fortsatt meget store investeringer og vil som oftest kun være realistisk ved større, selvstendige utbygginger eller ved større ombygginger av store felt.

Eksisterende felt
De fleste feltene på sokkelen i dag får energibehovet dekket av gassturbiner. Det kreves som oftest omfattende modifikasjoner og ombygginger for å bygge disse innretningene om til å få kraft fra land. Dette er kostnadskrevende og krever tilgjengelig plass på innretningen. En lengre nedstenging vil eksempelvis føre til store tap i form av utsatte salgsinntekter. Mer realistisk er en slik løsning når eksisterende energiforsyning må skiftes ut eller oppgraderes.

I stortingsmeldingen varsles det at Regjeringen vil:
• Fortsette å kreve vurdering av kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt, herunder vurdere relevant levetid.
• Følge opp at operatøren for nye feltutbygginger i petroleumssektoren på et tidlig tidspunkt søker om tilknytning til nettet i tilfeller der kraft fra land er aktuelt.
• Statnett skal legge til rette for framtidig kraftforbruk, blant annet større og spesifikke økninger i kraftforbruket i petroleumssektoren, dersom dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.