Spørsmål og svar om kraftsituasjonen

Hvorfor er det så lite vann i kraftmagasinene?

Svar: I januar i fjor var fyllingsgraden i magasinene den laveste siden 2004. Utover vinteren sørget kulde og redusert kraftproduksjon i Sverige for at norsk vannkraft produserte mer enn normalt.

Lite nedbør i sommerhalvåret forsterket problemene. Ved inngangen til høstens kuldeperiode var magasinene bare trekvart fulle, til tross for at vi importerte kraft fra utlandet.  Allerede før vinteren satte inn for fullt var nettoimporten av kraft til Norge på 6,5 TWh. I hele 2010 ble det importert om lag 7,5 TWh.

Normalt tappes magasinene om høsten og vinteren når etterspørselen etter elektrisitet er størst. I vår- og sommerperioden, når etterspørselen etter elektrisitet er på sitt laveste, fylles magasinene med vann.

Mot slutten av en tappesesong vil produsentene planlegge for neste tappesesong, og blant annet vurdere hvor mye tilsig som kan forventes i forbindelse med snøsmeltingen. Innenfor sesongen vil kraftprodusenten ønske å lagre vann i perioder hvor kraftprisen er lav og bruke vann til kraftproduksjon i perioder hvor prisen er høy.

Les mer om kraftsituasjonen på Statnett sine hjemmesider. 

Du kan også se oppdaterte rapporter om magasinfyllingen på NVE sine hjemmesider. 

 

Hva kan jeg gjøre for å spare strøm?

Svar: Det finnes en rekke enkle tiltak du kan gjøre for å redusere strømforbruket slik at du får lavere strømregning. Generelt er det mest å hente på å redusere behovet for strøm til rom- og vannoppvarming, som fort kan utgjøre 75 prosent av energiforbruket. Det kan lønne seg å bytte ut panelovner med varmepumpe eller pelletskamin, samt etterisolere, skifte gamle vinduer og tette trekkfulle rom. For noen kan det være en mulighet og stenge av rom som sjelden brukes.

Enova har en gratis svartjeneste (800 49 003) der du får gode strømsparetips. 

Se også NVE sine nettsider om hvordan du kan spare strøm og Enova og Statnett sin kampanje Litt mindre, hver dag! 

Et viktig tiltak for å øke bevisstheten rundt eget strømforbruk og energisparing er avanserte måle- og styringssystemer(AMS). Olje- og energiministeren har derfor varslet at han vil be Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) legge fram et forslag til forskrift om tidligere utrulling av AMS i Midt-Norge. Dessuten fremskyndes den endelige fristen for utrulling i resten av landet. AMS er en form for automatisk strømmåling som kan hjelpe forbrukerne til å redusere egen strømregning, da man kan se når strømprisene er på det høyeste.

 

Kan jeg få støtte til energisparetiltak?

Svar: Regjeringen bestemte før jul å øke husholdningsstøtteordningen fra 40 til 110 millioner kroner. Det er Enova som disponerer denne ordningen.

Du kan søke om støtte på deres hjemmesider.  

 

Når får alle avanserte måle- og styringssystemer (AMS)?

Svar: Det har tidligere vært varslet full utrulling av AMS innen 01.01.2018. Olje- og energiministeren har nå bedt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) legge fram et forslag til forskrift om tidligere utrulling av AMS. Det innebærer at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert AMS innen utgangen av 2013. For hele landet innebærer det at 80 prosent vil få installert AMS innen utgangen av 2015 og 100 prosent innen utgangen av 2016.

Dette vil inngå i NVEs forskrift om AMS som skal ut på høring i februar.

 

Er det noe sted jeg kan henvende meg hvis jeg ikke klarer å betale strømregningen min?

Svar: For de som allerede får bostøtte har regjeringen besluttet å gi en ekstrabetaling i mars for å håndtere ekstrautgifter i forbindelse med strøm.

Les mer på Kommunal – og regionaldepartementets hjemmesider.

For de som sliter med å betale strømregningen som kommer nå, er anbefalingen først og fremst ta kontakt med strømleverandøren sin. Flere kraftselskap har sagt de vil hjelpe til med å dele opp regningen slik at man ikke må betale alt på en gang.

Mange kraftleverandører tilbyr nå månedsvise regninger. Dette gjør at kundene får bedre oversikt over strømutgiftene sine. Olje- og energiministeren har oppfordret alle kraftselskapene til å tilby månedsvis fakturering.

Det viktigste den enkelte kan gjøre dersom de har, eller vet at de får, problemer med strømregningen, er å ta kontakt med NAV-kontoret/sosialkontoret raskt. De som ikke har rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, vil kunne få råd og veiledning, for eksempel med sikte på å få i stand en fleksibel betalingsløsning.

Les mer om på NAV sine hjemmesider.  

 

Hvorfor fjerner ikke regjeringen moms og el-avgift i perioder hvor strømmen er ekstra dyr?

Svar: Regjeringen er opptatt av at svakstilte ikke skal fryse som følge av høye strømpriser, men det minst treffsikre vi kan gjøre er å fjerne avgifter eller sette ned utbytter eller skatter. Strømmen blir ikke merkbart billigere for forbruker, og fortjenesten til strømprodusentene vil øke.

Les mer på Finansdepartementets nettsider.

 

Hvorfor skal vi eksportere kraft når vi trenger den selv?

Svar: I normalår er nær 100 prosent av all kraftproduksjon i Norge vannkraft. Nedbør, og tilsig varierer fra år til år, og dermed også vannkraftproduksjonen. Disse store variasjonene er en utfordring for det norske kraftsystemet. I hele 2010 var det samlede tilsiget til kraftmagasinene ca 100 TWh. Det tilsvarer kun rundt tre fjerdedeler av det samlede forbruket.

Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen i og utenfor Norden fungerer godt. Et varig samarbeid om kraftmarkedet gir oss en sikrere kraftforsyning enn vi ellers ville hatt. Både for Norge og Norden er vannkraftens andel av vår samlede kraftproduksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning.

Dersom vi hadde stoppet vår eksport av strøm når vi ønsker det, ville det vært stor fare for at vi ikke får importere når vi trenger det. Videre er kvantitative eller kvalitative eksport- eller importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning forbudt etter EØS-avtalens artikkel 11 og 12.

Nettoimporten i 2010 var på 7,5 TWh. Om vi hadde gjort som noen har tatt til orde for , og kuttet kablene til utlandet, så ville det betydd at strømprisen ville vært høyere og magasinfyllingsgraden lavere enn den er i dag.

Forrige vinter viste at et integrert kraftsystem mellom flere land er nødvendig og i stand til å håndtere store og uventede situasjoner. Landene står sterkere når vi kan trekke på hverandres ressurser.

NVE har laget en informasjonsside om import og eksport av kraft, les mer om dette på NVEs nettsider. 

Hva gjøre regjeringen for at vi ikke i kommende år skal få en lignende situasjon som vi nå har?

Svar: Situasjonen vi har i dag skyldes først og fremst at vi bruker mer strøm enn vi har. Det er vanskelig å gjøre noe med over natten. De viktigste tiltakene for å avbøte på kraftsituasjonen er mer utbygging av nett, økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. På alle disse områdene har regjeringen gjort mye og vil gjøre mye i årene som kommer.

Før jul presenterte regjeringen følgende tiltak på kort sikt:
- Nær tredobling av tilskuddet til husholdningsstøtte fra Enova, fra 40 millioner til     110 millioner kroner
- Utvidet bostøtteordning
- Utvidet konsesjon til reservekraftverkene på Nordvestlandet

I løpet av denne uken starter Enova en energisparekampanje rettet mot husholdninger og næringslivet.

Bevilgningene til fornybar energi og energieffektivisering er tredoblet og saksbehandlingskapasiteten på fornybar energi doblet siden de rødgrønne tok over.

-Enova vil i 2011 disponere over 1,8 millarder kroner til å støtte økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.
- Statnett planlegger å investere 40 milliarder kroner i nettet i de kommende årene.
- I desember ble Norge og Sverige enige om et felles elsertifikatmarked som vil gi 26,4 TWh ny fornybar energi fram til 2020. Dette tilsvarer forbruket til mer enn halvparten av norske husholdninger.
- Arbeidet med de planlagte linjene Sima-Samnanger i Hordaland og Ørskog-Sogndal i Midt-Norge er i gang.