Mongstad: Vurderer å åpne for alternative teknologier

Det pågår et omfattende arbeid med å planlegge- og forberede fullskala CO2-fangst på Mongstad. I tråd med industripraksis for denne type utbyggingsprosjekter, er det lagt ned en betydelig innsats for å bringe prosjektet nærmere et grunnlag for investeringsbeslutning. Prosjektet er komplisert, krever nye løsninger på mange områder og innebærer et meget omfattende prosjekteringsarbeid. I statsbudsjettet redegjøres for ny informasjon om anvendelse av aminteknologi og mulige konsekvenser for det videre prosjekteringsarbeidet.

– Regjeringens målsetting om raskest mulig realisering av fullskala CO2-fangst på Mongstad ligger fast, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

–Dette må skje på en teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Vi skal nå gå grundig gjennom den nye informasjonen. Vi vil blant annet vurdere mulighetene for å ta med alternative teknologier. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av dette før jul, sier Riis-Johansen.
 
Teknologikvalifisering av helse- og miljøeffekter ved bruk av aminteknologi til CO2-fangst fra kraftverk er en viktig del av det pågående planleggingsarbeidet. Statoil har lagt fram ny informasjon hvor selskapet vurderer at risikoen knyttet til anvendelse av aminteknologi har økt.

Teoretiske studier, som tilsa at det kunne dannes helseskadelige reaksjons- og nedbrytningsprodukter ved bruk av aminteknologi, er bekreftet gjennom Statoils praktiske FoU-arbeid. Det er videre høstet ny erfaring i forbindelse med teknologisenterets (TCMs) søknad om utslippstillatelse. På bakgrunn av et begrenset erfaringsgrunnlag, har Statoil, som operatør for TCM, lagt til grunn konservative antakelser (”føre var”) for dannelsen av reaksjons- og nedbrytningsprodukter ved bruk av aminteknologi. Statoil har videre forutsatt foreløpige grensenivåer for aminforbindelser basert på erfaringer fra USA og EU. Med slike forutsetninger, er det selskapets vurdering at konsentrasjonen av amin i eksosgassen fra testanlegget må være lav. Søknaden om utslippstillatelse for TCM vil bli behandlet av Klima- og forurensningsdirektoratet og vil bli sendt på høring på ordinær måte.

Basert på forutsetningene som er lagt til grunn for TCMs utslippssøknad, vil det kunne bli behov for etterbehandling av utslippene på fullskalaanlegget. Årsaken er at mengden eksosgass er betydelig større fra fullskala CO2-fangst enn fra testanlegget. Slik etterbehandling kan være teknisk og økonomisk utfordrende. Det pågående FoU-arbeidet i forbindelse med arbeidet på Mongstad og erfaringer fra andre land vil bidra til å avklare om det kan legges til grunn mindre konservative forutsetninger med økt kunnskap.

På bakgrunn av økt usikkerhet om aminer, helse og miljø, vurderer regjeringen om det bør legges til grunn alternative løsninger for den videre prosjektgjennomføringen. En eventuell åpning for alternative teknologier, vil medføre arbeid hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader.

– Arbeidet med fullskala CO2-fangst på Mongstad er blant prosjektene av sitt slag som har kommet lengst i verden. Dette innebærer et stort innslag av å utvikle teknologier. Jeg mener vi nå ser viktigheten og verdien av satsingen på teknologiutvikling og arbeidet med TCM, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO2-fangst på Mongstad har hele tiden vært utfordrende. Blant annet har regjeringen tidligere pekt på behovet for økt kunnskap knyttet til bruk av aminteknologi til CO2-fangst. Innenfor planen om raskest mulig realisering av prosjektet, har det imidlertid blitt lagt til grunn en anskaffelsesprosess basert på teknologier hvor erfaringsgrunnlaget er størst, dvs. for aminbasert teknologi. Aminteknologi vurderes fortsatt som aktuell teknologi, men den nye informasjonen gir behov for en grundig gjennomgang av den videre prosjekteringen.