Seks vannkraftsaker avgjort

Regjeringen har i dag gitt tillatelse i seks vannkraftsaker. Disse vil gi om lag 220 GWh ny fornybar energi i året. Det tilsvarer forbruket til rundt 10.000 eneboliger.

- De neste årene skal det bygges vannkraft og vindkraft i et tempo vi ikke har sett på lenge her i landet. Det vil gjøre Norge enda mer fornybart. Samlet vil utbyggingene være bra for forsyningssikkerheten, bra for næringslivet og bra for miljøet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Borten Moe legger også vekt på at utbyggingene vil bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt.

- Den totale investeringen disse seks prosjektene kan medføre er i størrelsesorden 600 til 800 millioner kroner. Prosjektene vil også medføre høy aktivitet i form av flere titalls arbeidsplasser i anleggsperioden. Utbyggingene vil bidra til god næringsvirksomhet i distriktet.  Det betyr mye at lokale myndigheter har vært positive til prosjektene, sier Borten Moe.

Kort omtale av de enkelte sakene: 

• Feios Kraft AS har søkt om å bygge Feios kraftverk i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Storelvi, Åfetelvi, Nyasetelvi, Tverrelvi, Turiddøla, Kvitgyrva og Tordøla skal overføres til Feioselvi. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på 100 GWh.
• Kilandsfoss AS har søkt om å bygge Kilandsfoss kraftverk i Nidelva i Åmli og Froland kommuner i Aust-Agder. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på 40 GWh.
• Dalane Kraft AS har søkt om å bygge Dvergfossen kraftverk i Litleåna i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på 35 GWh.
• Småvoll Kraftverk AS har søkt om å bygge Småvoll kraftverk i Erga og Kråka i Sunndal kommune. Det er besluttet å ta ut Kråka av planene, og gi tillatelse til utbygging av Erga. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på 33 GWh.
• Gh Bergmo AS har søkt om tillatelse til å regulere Valanvatnet og bygge Valanelv kraftverk i Kvænangen kommune i Troms. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på 8 GWh.
• Småkraft AS har søkt om tillatelse til regulering av Kleivvatn, Røysevatn og Botnevatn i Sirdal kommune i Vest-Agder. Reguleringene vil øke årlig produksjon i de eksisterende kraftverkene Oftedal I og Oftedal II med samlet 3,3 GWh.

Samlet er dette et solid løft for vannkraftutbygging innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Avbøtende tiltak og tilpasninger er gjort for å redusere ulempene i størst mulig grad.  

 

Feios kraftverk
Feios Kraft AS har i dag fått tillatelse til å bygge Feios kraftverk i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Som del av tillatelsen inngår overføring av Storelvi, Åfetelvi, Nyasetelvi, Tverrelvi, Turiddøla, Kvitgyrva og Tordøla til Feioselvi.

Kraftverket vil etter planene ha en installert effekt på 28,8 MW og en årlig produksjon på om lag 100 GWh. Kraftverket bygges i fjell nær sjøen.

Feios Kraft AS er eid av Sognekraft med 70 prosent, BKK Produksjon med 20 prosent og Veidekke Entreprenør med 10 prosent. 

Tiltaket vil føre til redusert vannføring i Feioselvi og de overførte sideelvene, som gir negative konsekvenser for landskap og friluftsliv i nærområdet. Med vannvei og kraftstasjon i fjell og vilkår om minstevannføring begrenses ulempene. 

Kilandsfoss kraftverk
Kilandsfoss AS har i dag fått tillatelse til å bygge Kilandsfoss kraftverk i Nidelven i Froland og Åmli kommuner i Aust Agder. Utbyggingen av Kilandsfoss kraftverk vil bidra til å utnytte kraftressursene i et allerede sterkt regulert vassdrag. Kilandsfoss AS, som eies av Froland kommune, Åmli kommune med 2/3 og Arendals Fossekompani ASA med 1/3, skal bygge, eie og drive kraftverket.

Utbyggingen gir en årlig produksjon på om lag 40 GWh.

Det skal bygges vei fra Flaten til Bøylefoss, som vil gi veiutløsning mellom deler av Åmli kommune og Froland/Arendal. Distriktet stiller seg svært positivt til utbyggingen, som vil gi god næringsutvikling.

Kilandsfossen utgjør et av de siste ikke-utbygde fallene i vassdraget. Selv om det er flere friluftsinteresser knyttet til tiltaksområdet, synes de største interessene å være knyttet til Kilandsfossens betydning for padlesporten. For aktive elvepadlere vil en utbygging være negativ, men interessene til de svært aktive elvepadlerne i fossen er ikke av en slik karakter at det kan være avgjørende for om utbyggingen kan tillates eller ikke. Det pålegges et slipp på 25 m³/s i ett av løpene som vil ivareta de alminnelige padlemulighetene i det aktuelle løpet i tilstrekkelig grad. Dette kravet vil gjelde mellom kl. 09.00 og 20.00 i tiden 1. juni - 31. august.


Dvergfossen kraftverk
Dalane Kraft AS har i dag fått tillatelse til å bygge Dvergfossen kraftverk i Litleåna i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Dalane Kraft AS er eid av kommunene Bjerkreim, Lund, Sokndal og Eigersund.

Kraftverket vil etter planene ha en installert effekt på 11 MW, tilsvarende en årlig produksjon på om lag 35 GWh.

De negative effektene er i hovedsak knyttet til mindre vannføring og dermed mindre variasjon på en elvestrekning som er mye brukt til padling og bading. Med vilkår om en minstevannføring på henholdsvis 0,7 m³/s om sommeren og 0,5 m³/s om vinteren reduseres de negative konsekvensene av utbyggingen. I tillegg pålegges vilkår om vannslipp på 4 m³/s i avtalte perioder for å ivareta hensynet til padleinteressene i elven. Det fastsettes også avbøtende vilkår om minstevannføring og tiltak for å ivareta ålens vandringsmuligheter.

Vassdraget er i stor grad allerede berørt av vannkraftutbygging. Departementet finner at med de avbøtende tiltakene ivaretas hensynet til friluftsliv og biologisk mangfold på en tilstrekkelig måte.

 
Småvoll kraftverk
Småvoll Kraftverk AS har i dag fått tillatelse til bygging av Småvoll kraftverk i Erga i Sunndal kommune. Småvoll Kraftverk AS består av Sunndal Energi KF, Driva kraftverk DA, som eies av Trønder Energi Kraft AS og Istad Kraft AS, og grunneierne i området.

Kraftverket vil gi en årlig produksjon på om lag 33 GWh.

Utbyggingen vil gi redusert vannføring i vassdraget og medføre ulemper for landskap og biologisk mangfold. Erga er en sideelv til Driva. Sidebekken Kråka tas ut av utbyggingsplanene. Det er også foreslått vilkår om minstevannføring. Tiltakene bidrar til å redusere konsekvensene for biologisk mangfold i en viktig bekkekløft. Planene om veiløs utbygging og vannvei og kraftstasjon i fjell bidrar til å redusere konsekvensene for landskap slik at de er akseptable.


Valanelv kraftverk
Gh Bergmo AS har fått tillatelse etter vassdragsreguleringsloven til å regulere Valanvatnet  og til å bygge Valanelv kraftverk i Kvænangen kommune i Troms.

Kraftverket vil få en installert effekt på 1,6 MW. Årlig kraftproduksjon er anslått til ca. 8 Gwh, hvorav ca. 3 GWh utgjør vinterproduksjonen og ca. 5 GWh utgjør sommerproduksjonen.

Tiltaket vil føre til negative konsekvenser for landskapet ved tørrlegging av Valanelva store deler av sommeren, og reduksjon i villmarkspregede arealer. Det er foreslått minstevannføring for å begrense disse ulempene.

Konsekvensene av tiltaket for reindriften vil bli akseptable ved å etterkomme reinbeitedistriktets krav i stor grad, og å fastsette vilkår om avbøtende tiltak.


Kleivvatn, Røysevatn og Botnevatn
Småkraft AS har i dag fått tillatelse til regulering av Kleivvatn, Røysevatn og Botnevatn i Sirdal kommune i Vest-Agder. Reguleringene vil øke årlig produksjon i de eksisterende kraftverkene Oftedal I og Oftedal II med samlet 3,3 GWh. Av hensyn til svartand er det fastsatt bestemmelser om kjøring av kraftverket slik at stabil vannstand opprettholdes i hekkeperioden.