Foiler fra foredraget (ipdf format)

Regjeringens satsing på kunnskap – bærebjelke i utviklingen av det norske samfunn
Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme hit til Grieghallen i anledning Hydros årlige energiseminar og markering av selskapets 100-års jubileum i kveld. Samtidig må jeg hilse fra olje- og energiministeren som dessverre ikke kunne komme. Han er på vei til spørretimen i Stortinget, for det er jo sånn at landets folkevalgte forsamling står over regjeringen og kan bestemme over ham. Jeg må innlede med å si at det er med ydmykhet at jeg står her og skal være med på markeringen av et selskap som er like gammelt som nasjonen selv, det er det sus over.

Utgangspunktet for mitt innlegg er viktigheten av kunnskaps- og kompetanseutvikling innenfor petroleumnæringen, både gjennom et blikk tilbake på hva vi har fått til, og si litt om regjeringens tanker omkring forskning og kompetanse og hvordan vi ser på framtiden for næringen.

Olje- og gassvirksomheten er en av Hydros yngste aktiviteter, men siden starten på selskapets oljeengasjement i 1963 har Hydro som dere alle vet utviklet seg til en sentral aktør i norsk olje- og gassnæring. Vi hørt nettopp Eivind Reiten fortelle at selskapet har stor fokus på kunnskaps- og teknologiutvikling. Jeg er glad for - og synes det er betryggende at at Hydro satser på forskning. Selskapets forskningsinnsats innen energi er ikke utelukkende begrenset til teknologiutvikling tilknyttet produksjon av olje og gass, men omfatter også miljøvennlig gasskraft og teknologi knyttet til fornybare energikilder. Forskning, nytenkning og fremsynthet har etter det jeg kan se bidratt sterkt til at Hydro i disse dager kan feire sitt 100-års jubileum. Det er jo heller ikke å skjemmes over at selskapet nylig la fram sitt beste kvalitetsresultat noen sinne. Som Hydro selv sier det: Det går an å tenke stort i et lite land.

Kunnskap, utdanning og forskning utgjør selve bærebjelken i den videre utviklingen av det norske samfunnet.

Det er helt avgjørende for vår fremtid som kunnskapsnasjon å ha tilstrekkelig vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Både næringsliv og offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Samtidig er forskningssamarbeid på tvers av landegrensene en forutsetning for utvikling av nasjonal kunnskap og teknologi.

Regjeringen har derfor satt seg ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer. Men før jeg går inn i detaljene, la oss se på hva vi har oppnådd siden de første spor av petroleum på norsk sokkel, dvs. siden 1966.

Hvordan har kunnskaps-/kompetanseutviklingen manifestert seg i norsk petroleumsvirksomhet?
Norge er i dag verdens tredje største eksportør av olje og gass. Petroleumsvirksomheten er vår desidert viktigste næring. Bortimot 80 000 personer er sysselsatt i petroleumsrettet virksomhet. Petroleumsnæringen gir sterke impulser til innovasjon og teknologisk utvikling både i oljeselskapene, leverandørbedriftene og norsk næringsliv for øvrig. Noe som igjen gir ringvirkninger ut over selve næringen. Offshore teknologi har blitt tatt i bruk i all slags tenkelige og utenkelige sammenheng.

Gjennom snart 40 års olje- og gassvirksomhet har Norge tilegnet seg kunnskap og utviklet nødvendig kompetanse til å utvinne våre petrolemsressurser på en effektiv måte.

Oljedirektoratet har estimert at per i dag er under en tredjedel av våre antatte petroleumsressurser produsert. Det er med andre ord fremdeles store, gjenværende ressurser på norsk sokkel.

Norsk petroleumsindustri er verdensledende på en rekke områder. Oljeselskapene har kommet langt innen økt utvinning fra felt i drift. Et eksempel er Statfjord hvor rettighetshaverne har iverksatt et senfaseprosjekt som muliggjør en utvinningsgrad på hele 68% for olje og 74% for gass for feltet som helhet. Dette er svært høyt både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Et annet område hvor norsk petroleumsindustri er svært langt fremme er innen undervanns produksjonssystemer. Her kan jeg nevne Troll pilot, Tordis IDR, Snøhvit etc. etc.

Kompetansebygging og teknologiutvikling – illustrert gjennom ovennevnte eksempler – gjør den norske petroleumsnæringen godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Jeg vil trekke frem noen viktige områder for meg som politiker.

For det første må vi øke uttaket fra olje- og gassfelt som allerede er i drift. Dette vil jeg utdype nærmere om litt.

For det andre må vi sørge for at leteaktiviteten holdes på et høyt nivå i tiden fremover. For å få til dette vil regjeringen sørge for at oljeselskapene får tilgang til nye, interessante områder.

Samtidig vil det være viktig å få til en effektiv leting. Jeg sees det på to virkemiddel – gjennom lisensvilkår ved tildeling – og et forslag om økt arealavgift i brakke areal, som nå er til vurdering i departementet.

Vi vil gjennom strenge miljøkrav og en offensiv nordområdepolitikk tilrettelegge for norsk deltagelse i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord, i samarbeid med Russland. Regjeringen støtter opp om at norske selskaper skal få delta i prosjekter slik som Shtokman. Norsk kompetanse og erfaring fra norsk sokkel vil være svært verdifulle for denne feltutviklingen. Norsk deltagelse i Shtokman-utbyggingen vil danne grunnlag for et langsiktig norsk-russisk samarbeid om utvinning av ressursene i Barentshavet.

Jeg må poengtere at håndtering av utslipp til sjø og vann, sårbart miljø, arktisk klima og videreutvikling av en stabil mer moden sokkel er noe som må tas på alvor dersom vi skal lykkes fremover.

Utvinningsgrad/tiltak for økt utvinning
Tilgang til letearealer er ikke nok for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel og for å sikre fremtiden for petroleumsindustrien. Fokus på å forlenge levetiden og å øke ressursuttaket fra eksisterende olje- og gassfelt vil være avgjørende i denne sammenheng.

Teknologi vil være en viktig faktor for å realisere økt utvinning på sokkelen i årene som kommer. Videre teknologisk utvikling vil kunne bidra både til lavere kostnader og høyere inntekter gjennom økt utvinning fra felt som allerede er i drift. Verdien av 1 prosentpoengs økning i utvinningsgraden for olje vil – basert på dagens priser - tilsvare 200 milliarder kroner. Utviklingen i utvinningsgraden til nå viser at fremtidige forbedringer i ressurs-

utnyttelsen på norsk sokkel vil kreve en målrettet innsats fra industrien på norsk sokkel dersom verdiskapningen i næringen skal følge samme utviklingstakt som på 90-tallet.

Oljedirektoratet har i år lansert en ambisjon om å modne fram 5 milliarder fat ekstra oljereserver innen 2015. Dette er spenstig! I bruttoverdi utgjør et slikt volum mer enn dagens verdi av petroleumsfondet. Oljedirektoratet har også etablert en langsiktig målsetting om at den gjennomsnittlige oljeutvinningen på norsk sokkel skal nå 55%. Dette innebærer en økning på nærmere 10 prosentpoeng i forhold til dagens nivå. Dersom man skal nå dette målet kreves det en langsiktig og fokusert innsats fra samtlige aktører i petroleumsnæringen gjennom FoU og bruk av ny teknologi og bruk av eksisterende teknologi på en ny måte.

Regjeringen støttet opp om Oljedirektoratets ambisiøse mål, og vil i tiden fremover være en pådriver for å legge forholdene til rette for at dette potensialet skal kunne realisereres.

Ved siden av god forståelse av undergrunnen og utviklingen innen boreteknologi, vil iverksetting av nye tiltak, slik som bruk av nye injeksjons-

medier – som blant annet CO2 – også være en viktig faktor. Som dere vet har regjeringen tatt mål av seg til å få på plass CO2-fangst fra gasskraftverk, og CO2-injeksjon for økt utvinning vil være et sentralt element i å skape en kommersiell interessant løsning.

Ny teknologi, nye organisasjonsformer og arbeidsprosesser vil være viktig for at felt ikke stenges ned for tidlig, arbeidsplasser forsvinner og store verdier blir tapt for samfunnet. Som Hydro sier det – det går an å tenke stort i et lite land. NGU sa i 1958 at "man kan se bort fra muligheten for at det finnes kull, olje eller svovel på konintentalsokkelen", og se hvor vi er nå.

E-drift
Siden anledningen også er Hydros 100-års markering regner jeg med at dere tåler litt Hydro-reklame. Hydro er ett av flere operatørselskaper som har lagt mye arbeid i å utvikle og innføre e-driftløsninger på norsk sokkel. Hydro åpnet nylig et helt nytt operasjonssenter på Sandsli. Gjennom nye driftsløsninger vil land og hav jobbe mer integrert og e-drift åpner for å flytte oppgaver fra hav til land. Dette bidrar til effektivisering av driften – ikke bare gjennom reduserte kostnader, men også ved bedre utnyttelse av kompetanse og bedre beslutninger. Vellykket bruk av e-drift er derfor sentralt for sokkelens fremtid. Teknologien er på plass – det gjelder å ta den i bruk på en fornuftig måte, slik at vi kan ivareta våre mål innen ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet. Jeg ser frem til å følge utviklingen på dette området.

Kunnskaps- og kompetanseutviklingen gjør oss i stand til å utvinne petroleum under stadig mer utfordrende forhold
Norsk olje- og gassvirksomhet har alltid stått overfor tunge teknologiske utfordringer. De norske havområdene representerte helt nye utfordringer for petroleumsindustrien da aktiviteten tok til i slutten av 60-årene. Store havdyp, lang avstand ned til reservoarene og været kunne skifte tre ganger om dagen.

Men vi har fått det til og det har vært vesentlige teknologiske sprang på norsk sokkel. Norsk industri har vært i front i teknologiutviklingen.

En hovedtrend har vært å håndtere overgangen fra store felt til mindre felt på dypere vann. Som nevnt er kun en tredjedel av ressursene på norsk sokkel utvunnet. Olje- og gassnæringen står overfor et bredt spekter av utfordringer for å utvikle de gjenværende ressursene.

Utviklingen av Troll-området er et eksempel som viser at norsk petroleumsnæring kan.

En ting er selve gassutbyggingen med Troll A plattformen som et symbol på et teknologisk sprang.

Oljen i Troll-feltet var i mange år ansett som ikke utvinnbar og det har gjennom årene vært het debatt om olje og gassutvinning i Troll. Etter en litt motvillig start har Hydro hatt en avgjørende rolle for å få utvunnet oljeressursene i Troll. Det står det respekt av. Hydro og de øvrige rettighetshaverne klarte ved hjelp av horisontale brønner og nytenkning å omgjøre Troll til Norges mestproduserende oljefelt. Måltallet for utvinnbare oljevolumer er nå oppjustert til bortimot 2 milliarder fat, noe som tilsvarer halve Statfjord-feltet. Dette er svært imponerende tatt i betraktning at oljen i Troll i utgangspunktet ikke skulle produseres!

Også Ormen Lange-utbyggingen krever nytenkning og teknologi-utvikling.

Feltet ligger på dypt vann, og utvinningen og transporten fra feltet er teknologisk krevende. Det gleder meg at prosjektet går etter planen og at boringen av Ormen Lange nå har kommet i gang. Erfaringene fra utbyggingen av Ormen Lange vil være viktige i videre satsing i nye områder.

OEDs satsingsområder (virkemidler) for å fremme kompetanse
Som jeg sa innledningsvis, kunnskap, utdanning og forskning utgjør selve bærebjelken i den videre utviklingen av det norske samfunnet. Dette er bakgrunnen for at kunnskap og utdanning er blant regjeringens viktigste satsingsområder. Vi vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskaps-

Løftet og innføre et bredere kunnskaps- og kompetansebegrep.

Rekruttering til realfag er nedadgående. Det har vært en trend de senere år at ungdom har valgt bort realfag allerede på ungdomsskolenivå. Her må industri, utdanningsinstitusjonene og øvrige myndigheter spille på lag, slik at de unge har tilstrekkelig realfaglig grunnlag for å være med på å løse fremtidens utfordringer innen energi og miljø, og være med på å utforme samfunnsutviklingen. Flere oljeselskap er tydelig tilstede i universitetsmiljøet for å rekruttere og motivere dyktige studenter til å arbeide i industrien, men kanskje vi sammen i større grad må rette vår innsats mot å motivere ungdomsskoleelever til å bli geologer, ingeniører eller biologer.

I Soria-Moria erklæringen slår regjeringen fast at forskningsinnsatsen skal øke slik at Norge når målet om tre prosent av BNP til forskning og utvikling innen 2010. Regjeringen skal satse på forskning innen næringer der Norge har fortrinn og som har stort verdiskapningspotensial, slik som innen energi, olje og gass.

Utfordringene på norsk sokkel gjør at vi står overfor en mer forsknings- og utviklingsintensiv fase enn tidligere. Det vil der for være viktig - både fra myndighetenes og næringens side – å bidra til fortsatt fokus på forskning og teknologiutvikling – både for å øke ressursutnyttelsen på norsk sokkel og sikre langsiktig konkurransekraft for norsk petroleumsnæring.

En av hovedprioriteringene vil være å øke grunnforskningen og bedriftsrettet FoU, og legge til rette for økt forskerutveksling med andre land. Samtidig vil miljøforskning være viktig dersom vi skal fortsette å være verdensledende på miljøvennlig utvinning av petroleumsressursene.

Jeg har nevnt den negative trenden i rekrutteringen til naturvitenskapelige fag.

Det er i denne sammenheng også en prioritet for den nye regjeringen å styrke forskerrekrutteringen og utvikling av de regionale forskermiljøene.

Norsk petroleumindustris fremtidsutsikter
Regjeringen satser ikke på teknologi- og kompetanseutvikling utelukkende for å øke ressursutnyttelsen på norsk sokkel, men også for å sikre næringens langsiktige konkurranskraft. Kunnskap gir konkurransekraft. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å være i forkant med ny teknologi og kunnskap vesentlig.

Regjeringen er opptatt av at industrivirksomheten og tilknyttede teknologimiljøer må sikres gode levekår i tiden fremover. Det er slik at leverandørbedrifter er lokalisert i alle landets fylker og i om lag en tredjedel av landets kommuner. For å sikre leverandørindustrien oppdrag også etter at investeringsnivået på norsk sokkel faller, må vi lykkes også på bortebane.

Etablering internasjonalt vil bidra til å styrke industriens konkurranseevne.

Hvis leverandørindustrien forblir konkurransedyktig, er petroleumsindustrien liv laga også ut over aktivitetene på norsk sokkel. Norske leverandør-

bedrifters omsetning utenfor Norge har i perioden 1995 til 2003 økt fra 15,5 milliarder norske kroner til om lag 35 milliarder norske kroner. Den årlige økningen har i gjennomsnitt vært 10 prosent. Det globale markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester er økende. Norsk leverandørindustri har vist stadig bedre evne til å vinne kontrakter i dette markedet. Næringen har som målsetting å øke norsk leverandørindustris omsetning i utemarkedene til 80 milliarder kroner innen 2010.

Norge har som en erfaren petroleumsnasjon mye å bidra med internasjonalt.

Den norske kompetansen er svært etterspurt i mange utviklingsland, og den erfaringen oljeselskapene og industribedriftene besitter vil ha stor betydning i programmet "Olje for utvikling". Det er svært viktig at norske selskaper skal kunne ta del i petroleumsaktivitet også utenfor Norges grenser, og regjeringen vil derfor legge til rette for fortsatt internasjonalisering.

Oppsummering
Avslutningsvis vil jeg gjenta at norsk sokkel fremdeles byr på mange muligheter. Norge har gjennom en årrekke bygget opp kompetanse og erfaring som gjør oss verdensledende innenfor enrekke områder i petroleumsnæringen. Fremtiden bringer nye muligheter, men stiller også nye krav til aktørene på sokkelen.

Gjennom en aktiv petroleumspolitikk – med fokus på forskning og videre kompetanseutvikling – vil regjeringen legge til rette for at potensialet på sokkelen skal kunne realiseres.

Jeg har gjennom innlegget mitt hatt stor fokus på kompetanse og teknologi-

utvikling. La meg til slutt få poengtere at vi ikke bare er avhengige av å utvikle ny teknologi – vi må også sørge for å ta den i bruk!

Jeg ser frem mot et nært samarbeid med aktørene i petroleumsnæringen i tiden fremover.

Takk for meg!