Det er en glede å ønske velkommen til det første møtet i Topplederforum under min ledelse. Det ville være å overdrive hvis jeg sa at Topplederforum var utslagsgivende da jeg svarte ja til å bli olje- og energiminister. Men at det er nyttig med en møteplass som samler ledere fra ulike deler av petroleumsnæringen til felles dialog – ja, det gir seg nesten selv. Derfor er jeg opptatt av å videreføre og videreutvikle Topplederforum.

Det har vært forholdsvis bred enighet om hovedtrekkene i norsk petroleumspolitikk. Slik er det fortsatt og regjeringsskiftet vil ikke medføre store omveltninger på energiområdet. Men det er klart at denne regjeringen prioriterer annerledes enn våre forgjengere. Det er som kjent ulike oppfatninger mellom partiene i regjeringen når det gjelder energipolitiske spørsmål. Dette fant vi en løsning på under SoriaMoria-forhandlingene og vi har nå en felles plattform som jeg vil komme nærmere inn på.

Leting
Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i letepolitikken. Denne består som kjent av to hovedpilarer: i) tildeling i modne områder og ii) nummererte konsesjonsrunder i mer ukjent terreng. Jeg fullfører nå timeplanen for TFO 2005, med tildeling nå før jul. Videre vil regjeringen sluttføre 19. konsesjonsrunde som planlagt. Det betyr tildeling i løpet av første kvartal 2006.

Interessen for både modne områder og 19. runde har vært svært god – både fra veletablerte selskaper og nykommere. Når det gjelder 19. runde, har noen valgt å fokusere på de selskapene som ikke søkte. Dette er et feilspor. Det var 24 selskaper som søkte, blant dem flere store selskaper. At enkeltselskaper – også av de største – av ulike årsaker ikke søker i en konsesjonsrunde er ikke oppsiktsvekkende. I 18. konsesjonsrunde søkte ikke ConocoPhillips – nå er de tilbake. Tilsvarende var ExxonMobil med i 18. konsesjonsrunde, mens de ikke deltar nå. Bred deltakelse i konsesjonsrundene viser at norsk sokkel fremdeles er attraktiv.

CO ₂
Innenfor et annet område av energipolitikken legger denne regjeringen om kursen. Jeg tenker da på CO ₂. Klimautfordringen er formidabel og den er global. Kan Norge utgjøre en forskjell? Regjeringens svar er ja! Norsk sokkel byr på muligheter for å deponere store mengder CO ₂, både fra Norge og andre europeiske land. Faktisk kan CO ₂ bli en ressurs fordi injeksjon av gassen kan gi meruttak av olje og gass. Dette er spennende perspektiver. Regjeringen har derfor satt i gang arbeidet med å realisere CO ₂-håndtering og etablere en CO ₂-kjede med utgangspunkt i gasskraftverket på Kårstø.

Vi har satt oss høye mål og korte tidsfrister. Oppfølgingen vil innebære omfattende satsing og arbeid over flere år, og jeg vil sørge for at nødvendig arbeid settes i gang umiddelbart slik at regjeringens fremdriftsplan holdes.

I tillegg har jeg tett dialog med andre Nordsjøland. I forrige uke tok min britiske kollega og jeg et initiativ for å fremme CO ₂-deponering. Vi undertegnet en felleserklæring som setter rammene for et samarbeid med sikte på å fremme injeksjon og permanent lagring av CO ₂.

Men det skjedde mer i forrige uke. Torsdag lanserte EU sin CO ₂-visjon. Visjonen går ut på ”Total CO ₂-rensing innen 2050”. I et slikt perspektiv er regjeringens CO ₂-satsing viktig. Norge settes på kartet og kan bli en viktig bidragsyter for Europas innsats mot luftforurensning.

I 2006 foreslår regjeringen en bevilgning på 20 millioner til CO ₂-arbeidet. Denne satsingen kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO ₂-håndtering gjennom Forskningsrådet. Regjeringen ønsker å bidra til at industrien setter i gang forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor CO ₂-håndtering, og som et ledd i denne satsingen har vi økt bevilgningen til energiforskning ytterligere.

Etter min oppfatning står vi ved terskelen til noe banebrytende når det gjelder CO ₂-håndtering. Interessentene er mange og perspektivene er globale. Jeg håper derfor at norske aktører kjenner sin besøkelsestid og griper muligheten til å være med på utviklingen av CO ₂-kjeder i Norge og Europa for øvrig.

Nordområdene
Også et annet av regjeringens strategiske satsningsområder er knyttet til energi. Når det gjelder Nordområdene er energidimensjonen den viktigste enkeltfaktoren. Store uoppdagede petroleumsressurser ligger i de arktiske strøk. Når Nordsjøen og Norskehavet modnes, vil nordområdene kunne bli Europas nye energiregion. Mens andre av verdens energiregioner preges av politisk uro og konflikter, framstår nordområdene etter den kalde krigens slutt som stabile og fredelige.

For å stimulere til økt samarbeid i nordområdene har regjeringen som mål å utvikle et omfattende samarbeid gjennom konkrete, brede forskningsprosjekter. Vi må utvikle prosjekter som også interesserer våre russiske og vestlige partnere. Derfor har regjeringen besluttet å lansere en langsiktig og tverrsektoriell satsning på forskning og utvikling i nordområdene. Dette initiativet er i startfasen og har fått navnet Barents 2020. Vi ønsker gjennom Barents 2020 å skape prosjekter som er viktige for petroleumsproduksjonen i nord, for fiskeriene, for miljøet og ressursforvaltningen, for nye former for nærings-, industri- og kultursamarbeid. Å gi Barents 2020 et konkret innhold vil bli en del av regjeringens arbeid med nordområdene fremover.

Gjennom oppbyggingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har vi over tid opparbeidet oss omfattende kompetanse for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Miljøkravene vi i dag setter til petroleumsvirksomheten i Barentshavet er av de strengeste i verden og viser at Norge går foran for å sette standarden for hvordan petroleumsvirksomhet bør gjennomføres i de nordlige havområdene.

Jeg synes det er helt naturlig at forholdene blir lagt til rette for at to gode naboland som Norge og Russland samarbeider om utnyttelse av ressursene i vårt felles havområde. Selvfølgelig er avgrensningsforhandlingene et sentralt tema. Viljen til forhandlinger synes nå bedre enn på lenge og mens vi er her forhandles det på embetsnivå i Moskva.

Internasjonalisering
Norsk petroleumsvirksomhet foregår ikke i et nasjonalt vakuum. Vi konkurrerer ute og på hjemmemarkedet kniver vi med utlendinger. Dette sikrer effektive løsninger på hjemmebane og gir grobunn for en norskbasert petroleumsnæring med verdensmarkedet som arena.

For å lykkes ute må norske aktører ha markedsadgang på like vilkår som konkurrenter fra andre land. I denne sammenhengen er Intsok og samarbeidsavtaler, såkalte MOU-er, med andre petroleumsproduserende land viktige virkemidler. I tillegg vil jeg gjennom dialog med andre produsentland søke å fremme norsk olje- og gassindustris markedsinteresser.

I internasjonal sammenheng er Norge et av de landene som har lykkes best i å omsette veksten i petroleumssektoren i økonomisk og sosial utvikling og økt velferd for innbyggerne. På dette området kan Norge bidra i forhold til petroleumsproduserende utviklingsland. Regjeringen vil derfor følge opp programmet olje for utvikling. Denne satsingen starter for fullt i 2006 og vi vil trekke på miljøer med kompetanse og erfaring. Da er det er naturlig at Intsok, Oljedirektoratet og Petrad trekkes med i arbeidet.

Forskning og Utvikling
Ett annet satsingsområde for regjeringen er kunnskap. La meg gi et eksempel på hvorfor. Ekofiskfeltet ble påvist samme år Neil Armstrong satte sine ben på månen. I dag preges romfarten av en fjernstyrt bil på Mars og i petroleumsindustrien er 70-tallets utenkeligheter hverdagskost.

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men regjeringen tør satse på at forskning, utvikling og oppbygging av kunnskap vil stå sentralt. Følgelig var jeg glad for å kunne åpne OG 21 Forum, for noen uker siden, der den nye strategien for petroleumsforskning ble presentert. Strategien fremhever behovet for å fremskaffe ny teknologi for effektiv leting, økt utvinning i modne områder og produksjon av petroleumsressurser på dypt vann og i arktiske områder på en bærekraftig og sikker måte. Strategien legger særlig vekt på at myndighetene har et spesielt ansvar for grunnforskning og langsiktig forskning.

Også på dette området følger regjeringen opp. I 2006 økes bevilgningene til petroleumsforskning med 100 millioner der den nye strategien vil bli tillagt betydelig vekt.

Forventninger til Topplederforum
Nå til Topplederforum. Dette er mitt første møte og noen lurer kanskje på hvilke forventninger jeg har?

Petroleumsnæringen er sammensatt og mangfoldig. Selv om mange utfordringer er felles, kan ulike veivalg gi forskjellige konsekvenser avhengig av bransje og ståsted i næringen. En har tidligere sett eksempler på at dialogen mellom aktører i petroleumsklusteret ikke har vært god nok eller at virkelighetsoppfatningen har vært svært ulik. Topplederforum gir således anledning til å drøfte både utfordringer og konsekvenser på tvers av bransjer. Det må være verdifullt både for industri og myndigheter.

Hva som skal til for å gjøre norsk petroleumsindustri og norsk sokkel konkurransedyktig er gjenstand for ulike oppfatninger og interessemotsetninger. Dette er etter min oppfatning et sunt utgangspunkt for debatt. Jeg håper derfor at Topplederforum kan bidra til dialog og meningsbrytninger mellom ledere som ellers ikke møtes rundt samme bord. Ut fra en slik tankegang håper jeg Topplederforum kan ta tak i temaer hvor man ikke nødvendigvis er samstemte, men hvor diskusjonen og prosessen kan føre til bedre løsninger for bransjen som helhet.

Dagens tema – HMS
Dagens tema er kanskje et slikt?

Slik jeg ser det er sikkerhet bunnplanken i petroleumsindustrien. Det vi ikke kan gjøre på en sikker måte for mennesker, det ytre miljøet og materielle verdier må vi la være. Et høyt sikkerhetsnivå er en forutsetning for at virksomheten skal ha tilstrekkelig legitimitet i det norsk samfunn. Dette er et sentralt tema for den aktiviteten som utføres i dag og spesielt viktig ettersom virksomheten beveger seg nordover og inn i mer sårbare områder. Men vi starter ikke på bar bakke. Etter 40 års virksomhet har vi erfaring og på mange områder er vi langt fremme. Men ambisjonen bør vær kontinuerlig forbedring.

Noen stiller kostnadseffektivitet opp mot sikkerhet. Jeg tror ikke det er en riktig problemstilling. Vi må ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Samtidig er det slik at teknologiutvikling stadig gjør det mulig å gjøre ting smartere og til lavere kostnader. Dette dynamiske perspektivet må vi ha med oss når vi snakker om sikkerhet.

Jeg håper dagens seanse kan belyse hva de ulike aktørene kan bidra med på sikkerhetsområdet. Med dette overlater jeg ordet til en som er enda mer opptatt av sikkerhet enn meg selv – vær så god Bjarne Håkon Hanssen.