Lysarkene i pfd.-format.

Hovedutfordringer i petroleumspolitikken
Mine damer og herrer,
Jeg vil først takke for anledningen til å komme hit og holde et innlegg på denne årskonferansen. Som nyutnevnt olje- og energiminister er dette en god anledning til å gjøre rede for hovedlinjene i den nye regjeringens politikk innen olje- og gassektoren, med de sentrale aktørene i næringen er tilstede.

Jeg vil i dette foredraget innledningsvis gå gjennom noen av hovedpunktene i Soria Moria erklæringen som omhandler olje- og energipolitikken. Deretter vil jeg fokusere spesielt på to tema; CO2 og nordområdene. Som sikkert de fleste er kjent med ble den nye regjeringens budsjett lagt frem i dag og jeg vil knytte noen kommentarer til de viktigste temaene som omhandler olje- og gassvirksomheten.

Soria Moria-erklæringen
Petroleumsvirksomheten er av meget stor betydning for Norge. Virksomheten setter sine tydelige spor i norsk økonomi samtidig som den sysselsetter mennesker med verdensledende kompetanse innenfor sine områder. Den nye regjeringen har som mål å opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Vi skal være verdensledende på teknologi og miljø og den nye regjeringen vil bidra til fortsatt internasjonalisering av oljeselskap og leverandørindustri.

Den nye regjeringen vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og vi vil legge vekt på at oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. 19. konsesjonsrunde vil også bli gjennomført som planlagt, med tildelinger forhåpentligvis både i Norskehavet og i Barentshavet.

Vi registrerer nå at offshorevirksomhet i russisk del av Barentshavet er nært forestående. Dette medfører utfordringer, men også betydelige muligheter. Utfordringene består i at det blir en økt belastning på Barentshavet, som er av vital betydning for fiskeriene og som har et rike naturmiljø. Samtidig åpner det seg et marked for norsk industri med betydelige muligheter.

Gjennom høye nasjonale miljøkrav og en aktiv nordområdestrategi, vil regjeringen legge til rette for at norske selskaper får en plass i fremtidig petroleumsutvinning også på russisk side. Det viktigste vi kan gjøre for miljøet i Barentshavet er å overføre vår erfaring og teknologi fra operasjoner i disse havområdene til russisk side.

Gjennom oppbyggingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har vi over tid opparbeidet oss omfattende kompetanse for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Miljøkravene vi i dag setter til petroleums­virksomheten i Barentshavet er av de strengeste i verden og viser at Norge går foran for å sette standarden for hvordan petroleumsvirksomhet bør gjennomføres i de nordlige havområdene.

Jeg synes det er helt naturlig at forholdene blir lagt til rette for at to gode naboland som Norge og Russland samarbeider om utnyttelse av ressursene i vårt felles havområde. Et viktig punkt i dette samarbeidet bør være utformingen av HMS-kravene til virksomheten. Jeg vil komme nærmere tilbake til nordområdene og forholdet til Russland senere i foredraget.

Ambisiøse målsetninger for CO2-håndtering
I Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen også frem en ambisiøs plan for å få gjennomført CO2-håndtering og etablere en verdikjede for CO2.

Regjeringen vil samarbeide med utbyggere av gasskraftverk om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. I forhold til gasskraftverket som planlegges på Kårstø vil Regjeringen bidra økonomisk til å etablere et fullskala fangstanlegg for CO2-håndtering.

Samtidig skal et statlig selskap få i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2 fra aktuelle kilder. Staten vil også bidra økonomisk til dette.

CO2-verdikjeden
CO2-verdikjeden består av leddene: fangst, transport og injeksjon av CO2. Den inkluderer altså mulige selgere og kjøpere av CO2.

Potensielle kilder til CO2 er store punktutslipp, som ved gasskraftverket på Kårstø, samt andre industrielle utslippskilder. Potensielle kjøpere av CO2 er operatører i Nordsjøen der CO2-injeksjon kan gi økt oljeutvinning.

Oljedirektoratet vurderer det tekniske potensialet for økt oljeutvinning ved CO2-injeksjon som betydelig på norsk sokkel. Deponering av CO2 har også et betydelig potensial som klimatiltak.

Likevel er det ikke fremmet noen prosjekter med bruk av CO2-injeksjon til økt oljeutvinning. Årsaken er at dette per i dag ikke er et lønnsomt tiltak for økt oljeutvinning. Noen av utfordringene vi står overfor i etableringen av en CO2-verdikjede er:

• tilgangen på CO2 fra egnede kilder i Norge er for liten i forhold til behovet for CO2 til økt utvinning på norsk sokkel.
• kostnadene ved fangst av CO2 er for store i forhold til betalingsviljen på norsk sokkel.
• CO2-injeksjon er en av flere konkurrerende metoder for økt oljeutvinning. CO2-injeksjon må være konkurransedyktig i forhold til disse metodene.

Disse utfordringene gjør at denne regjeringen nå tar initiativ, og ønsker å bidra til etablering av en verdikjede for CO2.

Regjeringens oppfølgning
Regjeringens målsettinger i Soria Moria-erklæringen for gjennomføring av CO2-håndtering og etablering av en CO2-verdikjede er ambisiøse og krever betydelig satsing og arbeid over flere år. Det er viktig at nødvendige forarbeider settes i gang umiddelbart slik at fremdriftsplanen holdes.

Det er frem til i dag gjennomført en rekke utredninger knyttet til potensialet ved verdikjeder for CO2. Etter min mening er det nå nødvendig å gå videre med å konkretisere verdikjedene. Dette må skje i samarbeid med selgere og kjøpere av CO2, og leverandører av teknologi. Målet med dette arbeidet er å berede grunnen for etablering av en verdikjede for CO2. Dette arbeidet vil også legge grunnlag for å vurdere omfanget og organiseringen av det statlige engasjementet i forbindelse med etablering av verdikjeden.

I tillegg vil Regjeringen bidra til nødvendig fremdrift i forhold til etablering av et fangstanlegg for CO2 på Kårstø. Det er behov for større sikkerhet i forhold til kostnader og tidsløp for konkret prosjektering, utbygging og drift av et renseanlegget.

Det er også behov for å sette i gang et forarbeid som vurderer juridiske og økonomiske sider ved et eventuelt statlig engasjement og som vil legge føringer for utformingen av engasjementet

Bevilgning over statsbudsjettet i 2006
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner over statsbudsjettet 2006 til nødvendige forarbeider for CO2-håndtering og gjennomføring av en CO2-verdikjede. Denne bevilgningen kommer i tillegg til den betydelige satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og Forskningsrådet.

Regjeringen vil så snart som mulig komme tilbake med en mer detaljert beskrivelse av arbeidsoppgavene og prosessen.

Nordområdene
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Problem­stillingene knyttet til nordområdene er sammensatte og vil kreve oppmerksomhet fra flere ministere i regjeringen. Det som også er klart er at det er et stort behov for å utarbeide en enhetlig strategi for arbeidet med nordområdespørsmål. Utarbeidelsen av en slik strategi har høy prioritet i den nye regjeringen, og jeg, som ansvarlig minister innenfor et meget viktig område knyttet til dette, deltar aktivt i arbeidet.

Det er ikke til å komme bort fra at mye av den internasjonale interessen vi nå opplever for nordområdene er knyttet til energi. Mange hevder at det er store uoppdagede petroleums­ressurser i verdens arktiske områder, noe som har aktualisert problemstillinger knyttet til petroleums­virksomhet i disse områdene.

Fokuset på utviklingen av disse ressursene blir ytterligere aktualisert av stadig flere prognoser som estimerer en sterk økning i verdens etterspørsel etter fossile brennesler de kommende tiår. Norge er nødt til å delta aktivt i disse diskusjonene med vår kunnskap og erfaring. Vi har drevet petroleumsvirksomhet i kalde og værharde områder i lang tid og har opparbeidet oss erfaring og kompetanse i verdensklasse. Dette blir viktig å synliggjøre i diskusjonene om en fremtidig utnyttelse av disse ressursene.

Forholdet til Russland
En sentral pilar i arbeidet med nordområdespørsmål fremover, blir vårt forhold til Russland. På energiområdet har vi siden 1992 hatt en energidialog med Russland. De siste årene er dialogen blitt styrket og begge parter bidrar aktivt til å vedlikeholde og utvikle energisamarbeidet mellom våre to land.

Målsettingen med energidialogen vil fra norsk side primært være å:

• Videreutvikle det energipolitiske samarbeidet mellom de to land.
• Fremme norske oljeselskapers interesser i Russland.
• Fremme norsk leverandørindustris interesser i Russland.

Basert på norske erfaringer videreformidler vi det vi mener er hovedgrunnene til hvorfor forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel har vært en suksess. Hovedtrekkene i de norske synspunktene er:

• Viktigheten av å ha en klart definert petroleumspolitikk.
• Viktigheten av å ha klare, stabile og forutsigbare rammevilkår for virksomheten (for å sikre riktig balanse mellom investorenes interesser, statens behov for styring med virksomheten og verdiskaping til samfunnets beste).
• Fordelene med internasjonal deltakelse i virksomheten (hvilket tilfører kapital, kapasitet og kompetanse).

En felleserklæring om petroleumssamarbeid i nord ble undertegnet av de to lands statsministre i juni 2005. President Putin erklærte da også Norge som Russlands strategiske samarbeidspartner på petroleumssektoren i nord.

Industrielle muligheter
Et stort marked for olje- og gass tjenester er under utvikling i Russland. Norske myndigheter vil legge vekt på å støtte opp under oljeselskapenes og leverandørindustriens bestrebelser på få innpass i landet.

Norsk leverandørindustri har posisjonert seg godt og vunnet flere større og mindre kontrakter i Russland. Aker Kværners leveranse av to betong­understell til Sakhalin II-utbyggingen helt øst i Russland er eksempel på dette.

Industrien har også erfart at det tar lang tid å få innpass i Russland. Det krever tålmodighet og et langsiktig perspektiv. Jeg har i den sammenheng lyst til å nevne INTSOKs aktivitet rettet mot Russland. INTSOK har siden 2002 arbeidet svært aktivt her og har i år startet opp prosjektet «Prosjekt for partnerskap mellom russisk og norsk olje- og gassindustri».

Når det gjelder utviklingen på Shtokman er vi jo alle spent på hvordan det går med utvelgelsen av partnere. I den sammenheng vil jeg understreke at Hydro og Statoil har full støtte fra norske myndigheter i sitt kandidatur til å delta i denne utbyggingen.

Gjennom vårt samarbeid med Russland håper vi at norske myndigheter kan legge til rette for økt samarbeid på kommersiell basis mellom norske og russiske selskap. Forholdene burde ligge godt til rette for et utstrakt samarbeid mellom norsk og russisk industri både i Norge og i Russland.

Store muligheter på norsk sokkel
Selv om utviklingen av petroleumsvirksomheten offshore i Russland byr på muligheter, må vi ikke glemme våre egne hjemmeområder.

Mye av bakgrunnen for hvorfor norsk olje- og gassindustri lykkes internasjonalt er et hjemmemarked med store muligheter. Ressursgrunnlaget tilsier at vi har mye ugjort på norsk sokkel både i modne og umodne områder. Det er meget viktig at dette gis høy prioritet fremover.

I 19. runde er nye og spennende arealer gjort tilgjengelige for industrien både i Norskehavet og i Barentshavet syd. Utforskningen i Barentshavet syd og på dypt vann i Norskehavet er fremdeles i en tidlig fase, og myndighetene legger i disse områdene vekt på en skrittvis tilnærming. Sammen med tidligere tildelte tillatelser legger gjennomføringen av 19. runde grunnlaget for en omfattende kartlegging av ressurspotensialet i Barentshavet syd og sentrale områder i Norskehavet.

Den nye regjeringen har slått fast at 19. konsesjonsrunde vil bli gjennomført som planlagt. Det innebærer tildeling i første kvartal 2006. Samtidig er det satt som forutsetning for noen av blokkene i runden at tildelingen skjer i overensstemmelse med konklusjonene i forvaltningsplanen.

Videre aktivitet i nordområdene
Mange av dere har sikkert merket dere det som står i Soria Moria-erklæringen om Nordland VI og de øvrige områdene utenfor Vesterålen samt Barentshavet syd. Den nye regjeringen vil avvente den helhetlige forvaltnings­planen før den tar stilling til hvordan man vil gå videre med petroleumsvirksomhet i disse områdene. Jeg skal ikke legge skjul på dette er vanskelige avveininger.

Som miljøvernministeren nettopp har forklart, er havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet rike på naturressurser og viktige fiskeriområder. I tillegg tror vi at disse områdene også inneholder store petroleumsressurser. Dette krever at vi tenker nøye gjennom hvordan vi ønsker å forvalte disse havområdene. Regjeringen ønsker på bakgrunn av forvaltningsplanen å diskutere avveininger mellom de ulike interessene i havområdene utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Effektiv utforsking
Myndighetene har de senere år gjort mye areal tilgjengelig for oljeindustrien. Dette har fått positiv respons, og interessen for konsesjonsrundene på norsk sokkel har vært sterkt økende. Figuren øverst til høyre illustrerer hvor mange operatørskap som er tildelt de siste årene. Som vi ser har det vært en sterk økning.

Som et resultat av stor interesse og mange tildelinger i konsesjonsrundene, har selskapene påtatt seg omfattende arbeidsforpliktelser. Arbeids­forpliktelsene knyttet til en utvinningstillatelse er i vårt tildelingssystem å anse som «betaling» for muligheten til å utforske det tildelte arealet. I løpet av de siste årene har vi opplevd at et stadig strammere riggmarked begrenser leteaktiviteten på norsk sokkel. For 2005 ser det ut til at bare om lag halvparten av de letebrønnene som var planlagt ved årets begynnelse, blir påbegynt. Vi opplever at stadig flere selskaper søker om dispensasjoner fra sine arbeidsforpliktelser på grunn av mangel på riggkapasitet. Hensynet til riggtilgjengelighet gjør nå at gjennomføring av en leteoperasjon i større grad enn før krever langsiktig planlegging. Ved fremtidige konsesjonsrunder vil mulighetene for å få gjennomført arbeidsforpliktelsen innenfor den tidsrammen som er satt i større grad bli et tema.

Myndighetene vil i tiden fremover også rette et spesielt søkelys på de modne områdene på sokkelen. I følge OD ligger over halvparten av de uoppdagede ressursene på sokkelen i modne områder. Utvikling av disse ressursene vil kreve stor innsats rettighetshaverne. Det er viktig at ressurser utnyttes i det tidsvinduet det er tilgjengelig infrastruktur i nærområdene. Myndighetene vil intensivere sin oppfølgning i modne områder i fremtiden for å sikre at det er tilstrekkelig aktivitet i de tildelte lisensene og på de enkelte feltene.

Oppsummering
Jeg har i mitt foredrag i dag valgt å fokusere på de for tiden mest aktuelle temaene innen petroleumsvirksomheten, som problemstillingene knyttet til CO2-håndtering og våre muligheter og utfordringer i nord.

Det er selvfølgelig mange andre viktige problemstillinger å gripe fatt i og det vil jeg komme tilbake til ved senere anledninger. Jeg ser frem til et tett samarbeid med næringen, slik at vi i fellesskap kan finne løsninger som vil videreutvikle oljeindustrien og vil legge grunnlaget for en fortsatt stor verdiskaping fra denne sektoren i lang tid fremover. Norsk sokkel er fremdeles meget attraktiv, noe som bekreftes av den store tilstrømningen av nye selskaper til sokkelen. Med et bredt spekter av selskaper med ulik kompetanse står vi godt rustet til å møte utfordringene som ligger foran oss.

Den nye regjeringen legger opp til en satsing både på energi og miljø. Oppgaven er å finne løsninger som forener begge disse hensyn. Når jeg ser på den teknologiske utviklingen som har vært på norsk sokkel siden starten tidlig på 70-tallet, gjør det meg optimistisk med tanke på å finne løsninger der ulike næringer og hensynet til miljøet kan forenes innenfor en bærekraftig ramme.

Takk for oppmerksomheten!!