Bærekraftig utvikling gir ringvirkninger
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 04.11.2006
Innlegg i Nordlys 4. november 2006 av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen
Bærekraftig utvikling gir ringvirkninger
Av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp)
Publisert i Nordlys 4. november 2006
Når Snøhvitfeltet utenfor kysten av Finmark neste år kommer i produksjon, åpner en ny æra i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang får vi petroleumsproduksjon fra Barentshavet og gjennom bruk av LNG-teknologi åpnes nye markeder for norsk gass. Noen som av mange ble sett på som umulig for vel ti år siden, er nå blitt mulig.
Jeg opplever at erfaringene fra Snøhvitutbyggingen og arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet har gitt en betydelig interesse og optimisme knyttet til framtidig petroleumsvirksomheten i området. 19. konsesjonsrunde viste at stadig flere oljeselskaper ønsker å utforske Barentshavet, samtidig som leverandørindustri, kommuner, fylkeskommuner og øvrige næringsliv forbereder seg til å delta i utviklingen. Som olje- og energiminister får jeg en jevn strøm med henvendelser om ulike sider ved aktivitet i Barentshavet, noe som reflekterer et positivt lokalt og regionalt engasjement.
Ringvirkninger
Regjeringen legger stor vekt på at det blir skapt ringvirkninger i Nord-Norge av petroleumsaktivitet i området. I utbyggingen av Snøhvit har lokalt og regionalt næringsliv demonstrert at de kan bidra med betydelige leveranser i et krevende prosjekt. Da myndighetene vedtok Snøhvitutbyggingen, regnet Statoil med at ringvirkningene i form av leveranser fra lokalt og regionalt næringsliv ville bli om lag 600 millioner kroner. Ringvirkningene viser seg nå å være langt større, og så langt har nord-norsk industri levert varer og tjenester for over 3 milliarder kroner til prosjekt.
De største forventningene framover er knyttet til utbygging av Goliatfeltet. Utvikling av Goliat kan bli en ny merkestein for Barentshavet som petroleumsprovins. Goliat er i dag det eneste oljefunnet som vurderes som kommersielt i området. Gjennom forvaltningsplanen har regjering og Storting lagt forutsigbare rammer og etablert klare forventninger til industrien. I en utbygging av Goliat får oljeindustrien mulighet til å bevise at de tar miljøhensyn på alvor og etterlever miljøstandarden vi forventer. Nå er det opp til industrien å vise hva de er gode for.
Avgjørende undersøkelser
Akkurat nå gjennomføres det leteboringer på Goliat for å avklare mer nøyaktig hvor stort funnet er. Disse undersøkelsene vil være avgjørende for om og når det eventuelt fremmes en søknad om plan for utbygging og drift av Goliatfeltet. Foreløpige analyser utført for utbyggingsoperatøren indikerer at de samlede investeringene vil kunne bli over 20 milliarder kroner. Av dette er det anslått at underleveranser fra lokalt og regionalt næringsliv kan utgjøre om lag 20 prosent av investeringene, uansett valg av utbyggingsløsning for feltet.
Utbyggingen av Snøhvit og en framtidig utbygging av Goliat gjør at det også blir lettere å utvikle mindre olje- og gassfunn. Allerede i dag er det klart at aktivitetene som er under planlegging vil sikre utbyggingsaktivitet i området ut over 2015. Dette er positivt i forhold til å skape et stabilt grunnlag for aktivitet og utvikling av kompetanse lokalt og regionalt.
Forutsigbare rammer
Regjeringen har gjennom forvaltningsplanen etablert forutsigbare rammer for petroleumsvirksomheten og åpner for helårlig letevirksomhet i størstedelen av Barentshavet. I kommende konsesjonsrunder vil regjeringen følge opp med å legge grunnlag for en effektiv utforskning av Nordområdene. Samtidig foreslår regjeringen i Statsbudsjettet for 2007 at det bevilges til sammen 100 millioner kroner til å bedre kunnskapsgrunnlag om undergrunn, havbunn og sjøfugl i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Dette er viktig for å tette viktige kunnskapshull og styrke framtidig forvaltning av området.
Til nå er om lag halvparten av letebrønnene i Barentshavet boret rundt Snøhvitfeltet. Det er av den grunn viktig å få i gang utforskning av andre deler av Barentshavet. I løpet av de to kommende årene vil det bli boret flere brønner på tillatelsene tildelt i 19. konsesjonsrunde. Et større funn i disse områdene kan åpne for landbasert petroleumsvirksomhet flere steder langs Finnmarkskysten.
Mulighetens hav
Barentshavet er mulighetenes hav og petroleumssektoren er en viktig motor i utvikling av Nordområdene. Bedre kunnskap om mulighetene og flere petroleumsfunn vil ha stor betydning for samfunnsutvikling og sysselsetting lokalt og regionalt. Bedriftene i regionen viser stor evne til å levere varer og tjenester til disse krevende prosjektene Myndighetene har etablert forutsigbare rammer og myndigheten har fokus på å gi industrien tilgang til leteareal. Nå er det opp til industrien å utnytte denne historiske muligheten. For å realisere dette kreves mot og vilje til å satse, både fra oljeselskapene og de regionale aktørene i nord. Forholdene ligger godt til rette for at en bærekraftig utvikling av petroleumsvirksomheten kan bli et industrieventyr for hele Nord-Norge.