Rett før påske la regjeringen fram forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Presentasjonen av planen avsluttet en lang og grundig prosess hvor påvirkningen av Barentshavet fra forskjellige sektorer er sett i sammenheng. Planen er en milepæl i arbeidet med å etablere en helhetlig, økosystembasert forvaltning av våre havområder.

Nordområdene er et satsingsområde for regjeringen. Petroleumsvirksomheten har en nøkkelrolle. Vi har nå lagt rammene for en langsiktig verdiskaping fra alle relevante næringer innenfor rammene av en bærekraftig utvikling og økosystembasert forvaltning. Til tross for at petroleumsvirksomheten bare var en del av planen, er det klart at det er denne delen som har fått størst oppmerksomhet. Dette understreker den viktige rollen som olje- og gassnæringen spiller.

Petroleumsvirksomhet i nord gir oss utfordringer, men også enorme muligheter. Barentshavet har et stort petroleumspotensial, og riktig forvaltning av disse ressursene kan bety viktige inntekter for landsdelen og resten av landet i lang tid framover.

Hvilke ringvirkninger petroleumsaktiviteten kan gi for landsdelen, har vært hyppig diskutert. Det er usikkerhet omkring hvor mange arbeidsplasser og hvor store investeringer det vil bli. Effekten i Nord-Norge av framtidig petroleumsaktivitet vil blant annet være avhengig av hvilke mengder olje og gass som blir påvist, og lokaliseringen av funnene. Når man diskuterer mulige ringvirkninger, tror jeg det er viktig å se litt på historien og hva petroleumsvirksomheten på norsk sokkel faktisk har skapt. Det mest nærliggende eksemplet i så måte er selvsagt Snøhvit.

Jeg mener det hersker liten tvil om at de regionale ringvirkningene av Snøhvit har vært svært positive. I konsekvensutredningen for Snøhvitprosjektet ble den lokale andelen av kontraktene i utbyggingsfasen anslått til rundt 600 millioner kroner. Det faktiske tallet har vist seg å bli nesten fem ganger så stort, nemlig 2,8 milliarder kroner. Flere enn 3 700 personer fra Nord-Norge har vært i arbeid på Melkøya, over 2 200 av disse er fra Vest-Finnmark. Det samlede antallet norske sysselsatte i arbeid på Melkøya har vært 10 600. Det er viktig å understreke at den suksessen som Snøhvit representerer for lokalt næringsliv ikke er et resultat av veldedighet fra oljeselskapenes side, men at det lokale næringsliv er konkurransedyktig.

Snøhvitprosjektet vil også ha positive effekter i driftsfasen. Vetco Aibel, som har fått vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten på Snøhvit, har etablert seg i Hammerfest. De vil bygge opp lokal kompetanse i samarbeid med lokale opplæringsinstitusjoner. Samlet sett forventes det at Snøhvitprosjektet vil øke den lokale sysselsettingen med 400 til 500 stillinger.

Mange trekker frem Finland og Nokia som et eksempel på hvordan et land har klart å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig industri i et høyteknologisk marked. Norsk petroleumsvirksomhet, som representerer en av de mest kompetanse- og teknologikrevende industrier i verden, er vårt Nokia. Det tar tid å bygge opp høyteknologisk spisskompetanse. På 40 år har vi bygd opp en leverandørindustri som er verdensledende på sine områder. Samtidig har vi to norske oljeselskap som konkurrerer med selskap fra oljeindustriens vugge i Stockman-utbyggingen.

Jeg har tro på og tillit til at Nord-Norge vil ta del i en liknende utvikling som vi har sett andre steder i Norge. Utviklingen i Hammerfestregionen med nyetableringer, selskaper sørfra som oppretter avdelinger og NTNU som vil etablere en ingeniørutdanning i byen, viser at en slik kompetanseoppbygging allerede finner sted. Det viser optimisme og framtidstro. Det er viktig at de kommunale og fylkeskommunale myndigheter følger dette opp og sørger for at også de aller yngste får kompetanse som bygger opp under mulighetene i næringen.

Barentshavet deler vi med russerne. Det er viktig at vi sørger for et godt samarbeid med de russiske myndighetene også i framtiden. Det er påvist svært store ressurser i russisk del av Barentshavet, og anslaget for de uoppdagede ressursene er enorme. Petroleumsaktivitet på russisk side vil derfor representere store muligheter for norsk industri i framtiden. Vi må sørge for å ha den spisskompetansen og høyteknologien som gjør at norske leverandører blir foretrukket også på russisk side.

Energi er ett av de heteste temaer geopolitisk. Verden har gjort seg avhengig av olje og gass. Dette vil vare i årene framover. Barentshavet vil være en viktig petroleumsprovins internasjonalt framover, siden Norge regnes som en stabil leverandør av olje og gass. Det er regjeringens mål at norske interesser og norske standarder skal sette sitt preg på utviklingen av Barentshavet. Miljøet, petroleums- og fiskerinæringen samt landsdelen som helhet er gjensidig avhengige av hverandre. Forvaltningsplanen har lagt et godt grunnlag for dette.