I dag er det nøyaktig førti år siden boringen av den første letebrønnen etter olje startet på norsk sokkel. Brønnen var riktignok tørr, men etter flere forsøk ble det første kommersielle funnet gjort i 1969 - Ekofisk. Utvinningstillatelse 001 er fremdeles aktiv, og er i dag en del av Balderfeltet i Nordsjøen. Totalt er det boret over 1100 letebrønner på norsk sokkel. De mange olje- og gassfunnene har gitt oss det norske oljeeventyret.

Etter førti års petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel har jeg lyst til å reflektere over hva som har skjedd, hvor vi står i dag og hva framtida vil vise. Utviklingen har vært imponerende, fra starten hvor Norge var totalt avhengig av utenlandsk kompetanse, til oppbyggingen av to sterke norske oljeselskap og ikke minst en norsk leverandørindustri i verdensklasse. Norsk kontinentalsokkel ansees å være i forkant av teknologiutviklingen for petroleumsutvinning. Teknologiske løsninger utviklet for å møte utfordringer på norsk sokkel har senere blitt videreutviklet til gode eksportprodukter verden over. Norsk leverandørindustri eksporterte i fjor utstyr og løsninger til verdens oljeindustri for i underkant av 50 milliarder.

Det var ingen fasitsvar for hvordan petroleumsressursene skulle forvaltes da den første oljen ble funnet. Norge kunne ha valgt å gi eneretten til ressursene på norsk sokkel til ett oljeselskap. Heldigvis skjedde ikke dette. Forutseende lovgivere sikret statens interesser og bygde opp et petroleumsregime med stor grad av statlig kontroll. Det ble utviklet et forutsigbart og velfungerende regelverk for petroleumsvirksomheten. Godt politisk håndverk gjennom årene har sørget for tverrpolitisk enighet omkring petroleumspolitikken, til tross for store diskusjoner som utvinningstempo, virksomhet nord for 62. breddegrad, Statoils rolle som selskap og utnyttelse av oljen og gassen i Barentshavet. Vi har klart å kombinere petroleumsaktiviteten med verdiskaping og hensyn til miljø og naturressurser.

Selv om optimismen var stor allerede fra starten, var det nok få som kunne drømme om hvilket omfang virksomheten ville få. I dag er 75 000 mennesker direkte knyttet til vår petroleumsaktivitet. I tillegg leverer små og store bedrifter landet over varer og tjenester til oljebransjen. Fra danskegrensen og til langt oppover Nordlandskysten produserer om lag 50 småsamfunn olje og gass dag og natt ute på sokkelen. Det er bygget flere terminaler og raffinerier, og om et års tid er Europas første eksportterminal for LNG i drift utenfor Hammerfest.

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast at vi vil prioritere å få ut mest mulig olje og gass fra hvert felt. Samtidig er målsettingen å være verdensledende på teknologi og miljø. Dette henger nøye sammen. Vi har satt oss høye ambisjoner for å realisere det gjenværende ressurspotensialet. For å lykkes, må vi tilegne oss ny kunnskap og sikre videre teknologiutvikling gjennom satsing på forskning og utvikling. Samtidig vil teknologiske framskritt gjøre det mulig å drive en enda mer miljøvennlig petroleumsvirksomhet.

Jeg ønsker å styrke teknologiutviklingen gjennom samarbeid med olje- og gassnæringen og gjennom egne programmer. Myndighetene må etablere gode og forutsigbare rammebetingelser for forskningsmiljøer for norske og internasjonale selskaper. Det er vår oppgave å legge forholdene til rette slik at potensialet for økt verdiskaping gjennom bruk av teknologiske nyvinninger realiseres.

Det produseres petroleum i Norge av slike mengder at vi er verdens tredje største eksportør av både olje og gass. Når det snakkes om energi rundt omkring i verden har vi en naturlig plass ved bordet. Norge blir sett på som en viktig og pålitelig energileverandør til en verden hvor energitørsten stadig øker. I dette bildet er det viktig å få fram at den framtidige verdiskapingen i norsk petroleumssektor langt på vei vil være avhengig av hvor gode vi er på å utvikle og ta i bruk nye teknologiske løsninger.

De nye løsningene vil gjøre det mulig å produsere olje og gass i mange tiår framover. Etter 40 års virksomhet gjenstår det fortsatt å produsere rundt 40 prosent av de påviste oljeressursene på sokkelen. I tillegg finnes det ressurser som ennå ikke er funnet, eller som kan produseres gjennom tiltak for å øke oljeutvinningen. Antall letebrønner ligger an til å bli rekordhøyt i 2006. Erfaringen forteller oss at et funn i år tidligst kan komme i produksjon om to til fem år, mens store funn trenger enda lengre utviklingstid.

Til tross for at bruken av fornybare energikilder vil vokse i årene som kommer, vil verden i all overskuelig framtid fortsatt være avhengig av fossile brensler som olje og gass. Utvikling av energiteknologier vil være viktig for å sikre verden tilgang på energi, begrense veksten i energiforbruket og øke bruken av mer miljøvennlige teknologier. Tilgang på energi er avgjørende for utvikling og verdiskaping verden over. Hittil har størstedelen av både energiforbruk og økonomisk vekst skjedd i den vestlige verden. Nå kommer land som Kina og India svært raskt etter. Også andre deler av verden vil måtte øke sitt energiforbruk for å ta sin rettmessige del av velstandsutviklingen.

Norge både vil ha og må ta en rolle i å redusere miljøbelastningen fra økt energiforbruk gjennom å utnytte våre ressurser effektivt, utvikle energiteknologi og overføre kunnskap. Med utgangspunkt i 40 års oljehistorie og mer enn 100 års vannkrafterfaring har Norge en sentral posisjon i utviklingen av framtidas energisystem.