Økt produksjon av fornybar energi er ett av regjeringens hovedmål. I tillegg kommer målet om økt verdiskaping i distriktene. Norge har i dag underskudd på elektrisitet. Vi er det land i Europa som bruker mest elektrisitet til oppvarming, og forbruket øker. Regjeringens vil derfor å få på plass ny fornybar energiproduksjon som tar klimautfordringene på alvor, og som i tillegg sørger for at vi legger om til mer bruk av varme til oppvarming.

Et felles elsertifikatmarked med Sverige har vært regjeringens klare mål, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Forhandlingene med Sverige var de første reelle forhandlinger om et felles elsertifikatmarked. Vi ble dessverre ikke enige med Sverige om fordelingen av betalingsforpliktelsen – byrdefordelingen. Betalingsforpliktelsen vil si hvor mye ny energiproduksjon Norge og Sverige beregner kan utløses gjennom en sertifikatordning innen 2016.

Et felles elsertifikatmarked ville ha startet i 2007. I drøftingene var det enighet mellom landene om å holde eksisterende produksjon utenfor. Drøftingene var derfor knyttet til hvor mye ny elproduksjon landene skulle finansiere i perioden 2007 til 2016. Sverige la opp til å påta seg en økt betalingsforpliktelse på 12 TWh i denne perioden. Samhällsbyggnadsminister Mona Sahlin stilte krav om at Norge skulle ha den samme betalingsforpliktelsen – 12 TWh.

Regjeringen konkluderte etter flere samtaler med svenskene med at vi ikke kunne forsvare samme betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige. Norge har halvparten så mange innbyggere som Sverige. Ved lik betalingsforpliktelse i begge land, ville dermed norske forbrukere og næringsliv måtte kjøpe dobbelt så mange elsertifikat som den svenske forbrukeren. Produsentene ville fått samme pris for sin fornybare produksjon i begge land. For å få til en felles ordning måtte de to landene være enige. Ved lik betalingsforpliktelse mente regjeringen at dette ble en urimelig kostnad for norske kontra svenske forbrukere.

I dag støtter vi vindkraft, varme og energieffektivisering gjennom Enova. Forskjellen på støttemåtene mellom Enova og elsertifikater er kort fortalt at Enova kun gir tilstrekkelig investeringsstøtte til at prosjekter blir igangsatt, mens elsertifikater gir støtte til alle prosjekter, uansett lønnsomhet.

Norge trenger mer elektrisitetsproduksjon, og denne produksjonen må være miljøvennlig. Ordninger som bygger opp under fornybar elproduksjon er svært viktige. Norge har et potensial i forhold til fornybare energiressurser. Vi har samtidig sagt at de store vannkraftprosjektenes tid er over, hensynet til natur og miljø er viktig for oss i framtida.

Mange av de store vindkraftprosjektene som er under planlegging krever nye og kostbare overføringsforbindelser. Det er behov for kraftnett som har god nok kapasitet for å kunne gjøre nytte av produksjonen. Ikke minst gjelder dette de store vindressursene i Finnmark. En del av prosjektene innebærer også store inngrep i naturen, med de konflikter det medfører. Myndighetenes konsesjonsbehandling skal ivareta hensynet til miljø, natur, nettkapasitet og andre konflikter. Mange anlegg får nei til konsesjon, eller må tilpasse prosjektet på grunn av de hensynene som er nevnt.

Som et eksempel kan jeg nevne at for å produsere 12 TWh vind i Norge må det etableres mer enn 27 vindmølleparker tilsvarende Norges største vindmøllepark på Smøla som har en produksjon på 450 GWh.

Også ny vannkraft, små, mini- og mikrokraft har begrensninger både med hensyn til nettkapasitet, natur- og miljøhensyn. Konsesjonsbehandlingen vil gi endelig svar på hvor mye vannproduksjon som kan realiseres innen 2016. Det blir derfor for enkelt å kun legge til grunn omsøkte prosjekt som beregning av potensialet fram til 2016.

Det er viktig å få på plass ny produksjon i Norge, men samtidig er det viktig at vi sørger for å legge til rette for energiomlegging. Økt bruk av bioenergi og fjernvarme sikrer oss en mer fleksibel energiforsyning samtidig som det frigir elektrisitet til andre formål. Jeg vil om kort tid presentere alternativ som ivaretar målet om ny energi- og varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Gjennom en slik satsing vil Norge fortsatt være en miljøvennlig energinasjon med fokus på utvikling av miljøvennlig energi.