Foiler fra foredraget pdf format

Ettersom jeg er fra Innlandet selv, er jeg særlig glad for å få snakke her i dag. Jeg synes det er viktig at Innlandet ser på seg selv som en region som kan ha betydning for petroleumsvirksomheten og at bedrifter herfra i større grad vurderer denne næringen som en mulighet for dem.

For 40 år siden eksisterte ikke denne næringen i Norge. I dag har vi norske oljeselskaper som er industrielle lokomotiver i utviklingen av ressursene på norsk sokkel og som ekspanderer internasjonalt. Vi har en leverandørindustri som på sine områder er i verdensklasse.

Olje og gassvirksomheten er Norges største og viktigste enkeltnæring. Petroleumsnæringen har hatt avgjørende betydning for vårt velstandsnivå. I 2005 sto næringen for rundt 25 % av brutto nasjonalprodukt. Næringen bidrar med 30 % av statens inntekter. Olje og gass er vår klart største eksportartikkel med en andel på 47 % av samlet eksport. Virksomheten vil også i fremtiden være en viktig bidragsyter til det norske velferdssamfunnet.

Energiutviklingen global frem til 2030
Før jeg går inn på utfordringene på norsk sokkel, vil jeg kort komme inn på den fremtidige globale energisituasjonen. Verdens energibehov vil øke betydelig frem mot 2030. I følge prognoser fra det internasjonale energibyrået – IEA – vil energietterspørselen globalt øke med 52 % innen 2030. Dette er en konsekvens av befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk bedrede betingelser.

Energi er en viktig forutsetning for å bedre levestandard og gi utviklingslandene økonomisk vekst. To tredjedeler av den økte energietterspørselen skyldes vekst i utviklingsland. Økt økonomisk vekst i Asia, og særlig Kina, vil øke etterspørselen etter energi fra denne regionen. Samlet vil utviklingslandene passere OECD-landene som brukere av energi. Foruten utviklingslandene vil mye av veksten finne sted i USA som en konsekvens av befolkningsveksten i USA.

Til tross for Kyotomål og nødvendig politisk fokusering på nye fornybare energikilder, melder IEA at andelen av fossile energikilder vil være konstant i perioden 2002-2030. Gass vil få økt betydning, mens olje og kull vil få en marginalt lavere andel av den totale energitilførselen. Nye fornybare energikilder (som vind, sol, geotermisk, tidevann) vil oppleve en langt sterkere vekst enn andre energikilder, men utgangspunktet er så vidt lavt at nye fornybare energikilder ikke vil ha en stor plass i den globale energiforsyningen i 2030.

Leting og utvinning av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel bidrar til å gi verden den energien det er behov for. Norge er en stabil og pålitelig leverandør. I kraft av våre ressurser, vår kompetanse og vår geografiske plassering har vi en viktig rolle å spille.

Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel
Norge produserer om lag 20 ganger vårt forbruk av petroleum og har etablert Norge som en sentral leverandør på det globale oljemarkedet og det europeiske gassmarkedet. I 2005 ble produserte Norge 3 millioner fat olje – inkludert NGL og kondensat – per dag og 84 milliarder Sm ³> gass.

Vår oljeproduksjon synker, mens gassproduksjonen er forventet å øke frem mot 2014.

Når Ormen Lange kommer i produksjon i 2007 vil feltet forsyne UK med 15- 20 % av det britiske gassmarkedet. Med Snøhvit i produksjon vil vi for første gang forsyne gass utenfor Europa.

La meg komme inn på hva Regjeringen betrakter som hovedutfordringene fremover på norsk sokkel. De er særlig knyttet til følgende forhold:

1) For det første er effektiv leting og flere funn en forutsetning for å opprettholde høy produksjon i fremtiden. Tilgang til nytt leteareal er en sentral del av dette bildet.

2) For det andre blir det viktigere å sikre størst mulig ressursuttak fra eksisterende felter på norsk sokkel. Store deler av norsk sokkel er moden, og forlenget levetid på feltene og økt utvinning får stadig større betydning.

Disse utfordringene skal vi møte aktivt og målrettet. Med dagens teknologi klarer vi å utvinne om lag 50 prosent av de påviste oljeressursene på sokkelen - men erfaringen tilsier at teknologiutvikling gir langt høyere utvinning enn det som opprinnelig har vært planlagt. Det er nok å nevne Troll, Ekofisk og den norskutviklede undervannsteknologien på Tordis-feltet. Næringens kompetanse har utviklet seg så mye at vi har flyttet teknologien under vann og menneskene som styrer teknologien tilbake til land. Denne kompetansen må videreutvikles dersom vi fortsatt skal møte utfordringene på norsk sokkel, hensynet til miljøet og dersom vi skal beholde vår konkurranseevne.

Nye letearealer, herunder 19. konsesjonsrunde
Som sagt er tilgangen til nytt leteareal sentralt og en aktiv letepolitikk er derfor avgjørende for å sikre aktivitet på lang sikt. Selv om selskapene de siste årene har fått tildelt mye nytt areal og leteaktiviteten har tatt seg opp, er det fortsatt viktig å sikre arealtilgangen. Dette for å bidra til effektiv utforskning og påvisning av nye ressurser på norsk sokkel.

Regjeringen vil derfor fortsette med de årlige konsesjonsrundene for forhåndsdefinerte områder i modne deler av norsk sokkel. Vi hadde nylig en stor utlysning for modne områder og tildeling vil skje innen utgangen av inneværende år. Både de små og de store oljeselskapene viser stor interesse for de modne områdene. Dette er svært positivt, ettersom det er behov for effektiv leting og utvinning på hele den norske sokkelen.

Når det gjelder de sedvanlige konsesjonsrundene med tildeling i umodne områder, har vi nå 19. runde til behandling. Denne vil forhåpentligvis gi industrien et grunnlag for langsiktig aktivitet. I 19. konsesjonsrunde ble det utlyst et betydelig antall blokker. Vi opplever nå at interessen for Barentshavet generelt er sterkt stigende.

Myndighetene vurderer Barentshavet som et svært interessant område. Området har til nå blitt utforsket bare i begrenset grad. Om lag halvparten av letebrønnene i Barentshavet er boret i nærområdene rundt Snøhvit. Det betyr at det kun er boret et 30 talls brønner i resten av Barentshavet syd.

Det er nødvendig med en betydelig utforskning i Barentshavet i årene som kommer. 19. konsesjonsrunde er i så måte et viktig skritt på veien. Vi har så avgjort behov for mer kunnskap om geologien i Barentshavet, og denne kompetansen får vi gjennom nye leteboringer og seismikk.

Maksimal utnyttelse av påviste ressurser
I et langsiktig perspektiv er letepolitikken avgjørende. På kort og mellomlang sikt er imidlertid den viktigste oppgaven å få ut mest mulig av de reservene som allerede er påvist. Dette krever innsats på flere områder. Kostnadene må ned. Vi må øke utvinningen fra felt i produksjon. Og vi må utvikle de funn som allerede er gjort. Dette er oppgaver som industrien må ta tak i.

Teknologiske fremskritt har allerede medført at vi får langt mer ut av ressursene enn det man maktet å forestille seg for noen år siden. Felt vi trodde vi allerede ville ha stengt, viser seg nå å kunne holde det gående helt frem til 2050. For å stake ut kursen har myndighetene satt seg djerve ambisjoner på dette området. Vi har satt som mål at utvinningsgraden skal over 50 prosent i snitt. Det er en ambisjon om å utvikle 5 milliarder fat ekstra oljereserver i løpet av ti år. Dette er det krutt i. Med dagens oljepriser gir dette en bruttoverdi på om lag to oljefond.

Investeringene på norsk sokkel fremover
2005 var et år med meget høye investeringer på norsk sokkel. Når det gjelder de forventede investeringene på norsk sokkel og derved mulighetene fremover for norsk leverandørindustri er det fortsatt grunn til å være optimist.

For perioden 2006 til 2010, har OD anslått en økning i investeringene på om lag 67 mrd. kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 2006. Hovedtyngden av økningen i disse investeringene kommer i 2009.

Dette betyr at nedgangen i investeringene etter at Snøhvit, Ormen Lange og Langeled er ferdig utbygd blir mindre enn fryktet. Nye prosjekter er godkjent og klare for utbygging, og vi kan forvente et fortsatt høyt aktivitetsnivå.

Felt og funn
Når det gjelder investeringene i konkrete prosjekter de nærmeste 6 årene, er Skarv, Gjøa, Valhall og Tyrihans de viktigste av de store utbyggingene.

Valhallprosjektet i sydlige Nordsjø består i bygging av helt nytt feltsenter på Valhall. Det nye senteret vil bestå av en kombinert prosess- og boligplattform. Skarvutbyggingen i Norskehavet er basert på en FPSO og havbunnsbrønner. BP er operatør for både Valhall og Skarv. Gjøa ligger i Nordsjøen. Utbyggingskonseptet er basert på at feltet bygges ut med undervannsbrønner oppkoblet til en halvt nedsenkbar plattform. Tyrihans ligger i Norskehavet og er en havbunnsutbygging med tilknytning til Kristin-plattformen. Statoil er operatør for både Gjøra og Tyrihans.

Det forventes mange havbunnsutbygginger – om lag 20 stykker, men en gjennomsnittlig havbunnsutbygging utgjør godt under 2 mrd NOK. Ellers er det mange små prosjekter der nye ressurser innfases ved boring av brønner fra eksisterende installasjoner.

Sett i forhold til det bildet industrien så for seg i 2000 er det særlig økningen i mengden modifikasjoner av eksisterende installasjoner og reduksjonen i innvesteringer i bunnfaste innretninger som peker seg ut.

Samlet sett ser man av prognosene for investeringer og prosjekter at det er gode muligheter for norsk leverandørindustri på norsk sokkel fremover!

Målrettet satsing på forskning og utvikling

La meg gå inn på regjeringens satsinger på kompetanseutvikling på nasjonalt nivå.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal bli en av de mest innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Særlig ønsker vi å satse på forskning innen områder hvor Norge har fortrinn og et stort verdiskapingspotensial – som i olje- og gassnæringen. Regjeringens mål er at den samlede forskningsinnsatsen skal øke til 3 prosent av BNP innen 2010. Vi vil øke offentlige bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Vi vil øke bevilgningene til grunnforskning, styrke forskerrekrutteringen og satse på næringsrettet forskning. Vi vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Virkemidlene innen petroleumsforskning
Når det gjelder petroleumsforskning, vil jeg gå nærmere inn på den nasjonale strategien for forskning og utvikling som er trukket opp gjennom OG21-samarbeidet, et samarbeid som er unikt i verdenssammenheng.

”Olje og gass i det 21. århundre” – eller OG 21 – ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2001 for å oppnå en helhetlig og målrettet strategi for forsknings- og teknologisamarbeidet i næringen. I OG21s nye strategi pekes det eksplisitt på behovet for økt satsing på grunnforskning og utdanning, et område det offentlige har et særskilt ansvar for.

Regjeringen økte bevilgningen til petroleumsforskning til om lag 400 millioner kroner i år. Dette er et betydelig skritt i retning av å nå OG21s målsetting om 600 millioner kroner i årlige bevilgninger til petroleumsforskning. Vi vil arbeide for at vi skal nå denne målsettingen.

Norges forskningsråds programmer Demo 2000 og Petromaks er de viktigste offentlige instrumentene for å få gjennomført strategien som er trukket opp gjennom OG21. Demo 2000 programmet har som formål å bidra til en raskere markedsintroduksjon av ny petroleumsteknologi. Petromaks dekker grunnleggende og anvendt petroleumsrelatert forskning. Demo 2000-programmet har siden 1999 støttet demonstrasjon av petroleumsteknologi. Enkelte teknologier utviklet gjennom Demo 2000 er allerede kommersielt tilgjengelige, og har resultert i store kostnadsbesparelser for næringen. Vetco Aibels nye teknologi for å separere vann fra olje på havbunnen har for eksempel bidratt til betydelige kostnadsreduksjoner på Troll-feltet. Teknologien er etterspurt både nasjonalt og internasjonalt.

Statens samlede satsing på Demo 2000-prosjekter i perioden 1999 til 2005 var over 340 millioner kroner. I fjor ble det foretatt en uavhengig evaluering av programmet, og dommen er svært positiv. Innsatsen utløste en samlet satsing sammen med industrien på 1,5 milliarder kroner. I følge evalueringen skal disse prosjektene allerede i dag ha realisert verdier i størrelsesorden 2-3 ganger innsatsen i form av inntekter fra økt petroleumsproduksjon og kostnadsbesparelser. Med slike resultater er det ikke vanskelig for meg å si at satsingen på Demo 2000 vil fortsette så lenge denne Regjeringen sitter!

Kompetansen i næringen har vokst frem blant annet som et resultat av samspillet mellom ulike aktører. Gjensidighet fremmer innovasjon og økonomisk vekst. Samspillet i næringen har blitt et konkurransefortrinn for Norge. Samarbeid og konkurranse mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter, selskaper og leverandører i ulike ledd bidrar til å øke norsk kompetanse.

Så vidt jeg skjønner har RTIM (Raufoss Technology & Industrial Management) utviklet et omfattende samarbeid med Høyskolen i Gjøvik for å motivere studenter til industrifagene og for å sørge for at mer av undervisningen legges ut i industrien. Jeg forstår at NTNU skal delta i samarbeidet med å utvikle et masterstudium for ingeniørfag tilknyttet Høyskolen i Gjøvik. Dette synes jeg det hadde vært interessant å høre mer om. Generelt vil jeg si at slike tiltak er verdifulle - både regionalt og nasjonalt.

Leverandørindustrien
Leverandørindustrien er på mange måter bæreren av kompetansen i norsk petroleumsvirksomhet. Norge har en petroleumsleverandørindustri i verdensklasse. Industrien er ledende innen utvikling av høyteknologiske løsninger, for eksempel innenfor flytende produksjon og undervannsløsninger for operasjoner på dypt vann.

Norsk leverandørindustri sysselsetter i dag om lag 45 000 personer. Disse er ansatt i alle landets fylker. Likevel finner vi de fleste offshoreleverandørene langs kysten i den sørlige halvdelen av landet. Men vi forventer – og det skjer delvis allerede - en industriell utvikling i Nord som følge av Snøhvitutbyggingen.

Det er ikke slik at petroleumsnæringen tilhører kysten eller at leverandørbedriftene bare kan eller må etableres langs kysten. For eksempel har Kongsberg FMC 40 % av verdensmarkedet på undervannsutstyr.

Også Innlandet har sine offshorebedrifter og industriklynger med relevans for olje og gassindustrien. Omstillingsprosessen på Raufoss har ført til en revitalisering av industrimiljøet, hvor de nå har internasjonale investeringer, mangedoblet lønnsomhet i bedriftene og økt antall ansatte. Flere fabrikasjonsorienterte bedrifter har vokst frem i miljøet. Dette er gledelig. La meg legge til at det finnes flere eksempler på leverandørbedrifter i Innlandet som har vokst frem utenfor Raufoss.

Internasjonalisering av industrien
Den kunnskapen, erfaringen og teknologien som er utviklet på norsk sokkel blir benyttet i olje- og gassindustrien over hele verden.

Norsk leverandørindustri har på grunn av sin kompetanse muligheter for fremtidig aktivitet i Nordområdene og i resten av verden.

Når det gjelder Nordområdene, har Regjeringen et uttalt mål om at vi vil arbeide for at norske selskaper skal kunne delta i utbygginger i Russland. Statsråden var tidligere i år i Russland for å innlede på et seminar i regi av INTSOK, og for å diskutere mulighetene for norsk leverandørindustri. Vi ønsker at forholdene blir lagt til rette for at to gode naboland som Norge og Russland samarbeider om bærekraftig utnyttelse av ressursene i vårt felles havområde. Dette er de to land enige om.

Statoil, Hydro og norsk leverandørindustri har ambisjoner om å vokse betydelig internasjonalt. Norske leverandørbedrifters omsetning internasjonalt økte i perioden 1995 til 2003 fra 15 milliarder til om lag 35 milliarder kroner. Etterspørselen internasjonalt vil sannsynligvis øke på områder hvor Norge har komparative fortrinn, for eksempel for subsea og flytende produksjon.

Etableringer internasjonalt bidrar til å styrke industriens konkurranseevne. Det et mål for regjeringen at både de norske oljeselskapene og norskbasert leverandørindustri skal delta i petroleumsaktiviteter også utenfor norsk kontinentalsokkel.

Det er en kontinuerlig utfordring for norske selskaper å få innpass på nye markeder med andre politiske regimer, komplekse reguleringer og nasjonale krav til lokalt innhold.

Myndighetene skal støtte opp om selskapenes bestrebelser internasjonalt. Vi skal fungere som døråpnere i vanskelige markeder. Vi skal arbeide for bedrede rammebetingelser og ta opp sentrale utfordringer med myndighetene der. Med flere av industriens viktigste markeder har vi samarbeidsavtaler som dekker prosjekter for kompetanse- og institusjonsbygging i landene.

Vi skal fortsette å finansiere den internasjonale virksomheten i regi av INTSOK, Petrad og Oljedirektoratet. Både Intsok og Innovasjon Norge er viktige verktøy myndighetene har for å bistå bedrifter som vil etablere seg ute. INTSOK, som har kunnskap om viktige markeder for leverandørindustrien og lokale rådgivere i flere av disse, kan være et nyttig instrument for leverandørbedrifter.

Intsok og Innovasjon Norge har en samarbeidsavtale slik at de sammen kan dekke etterspørselen fra relevante bedrifter. Innovasjon Norges regionale representanter kan derfor også bistå leverandørbedrifter som vil etablere seg ute og dessuten sette dem i kontakt med Intsok.

Avslutning - lykke til med konferansen!
Når vi ser på forventede investeringer og funn på norsk sokkel er det gode utsikter for norsk industri. Likeledes vil det være muligheter for økt aktivitet internasjonalt.

Jeg vil gjerne kort få minne om det som var utgangspunktet mitt: Petroleumsnæringen har betydning for hele landet – og aktører fra hele landet bidrar til dens utvikling.

Det er gledelig å se at flere leverandørbedrifter vokser frem i Innlandet.

Jeg ønsker dere lykke til – og vil takke for anledningen til å snakke her på konferansen i dag!