Soria Moria: legger vekt på: ”samfunnssikkerhet dreier seg om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Dette inkluderer håndtering og oppfølging av utilsiktede og tilsiktede hendelser mot samfunnsstrukturer og den enkelte borger”.

Samfunnet vårt er sårbart fordi svikt i en funksjon kan gi svikt på andre områder.

Utilsiktede hendelser kan være ras, flom og andre naturkatastrofer, men også større ulykker, branner, eller andre kriser.

Regjeringen mener vår viktigste oppgave er å forebygge. Forebygge mot uheldige konsekvenser av tilsiktede og utilsiktede hendelser. Også av kritiske funksjoner som berører disse – eks veier, strømkabler, vannledninger etc.

For å kunne forebygge og være føre var må vi ha tilstrekkelig kunnskap om fareelementene og ha vurdert konsekvensene ved ulike farer. Ved å identifisere fare kan risiko også identifiseres og dimensjoneres. Det gir et nødvendig grunnlag for riktig beslutning/handling.

Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, skal de håndteres raskt og effektivt. Samordning og koordinering av innsatsen er viktig for å øke samfunnets evne til å kunne håndtere kriser, ulykker og andre ekstraordinære situasjoner. Må prioriteres i offentlig og privat sektor.

Det er enighet om at det vil bli endringer i klimaet. Klimaendringer angår oss alle. Klimaendringer kan føre til flere og verre utilsiktede naturhendelser. Dette har betydning for samfunnssikkerheten. Jeg bruker ofte NVE-siden SeNorge.no, med daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge. Scenariene her om klimaendringer viser for eksempel forventet økning i nedbør i Norge i prosent 100 år frem i tid. Det er opp mot 30 % forventet økning enkelte steder langs kysten.

I Soria Moria er regjeringen enig om:

• ”klimaendringer er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer.” Regjeringen prioriterer arbeidet med å begrense utslippene av klimagasser høyt.
• I tillegg til å redusere klimautslipp må ”hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging. ”
• Faresonekartlegging handler om å identifisere areal som er fareutsatt. NVE, NGI, NGU og andre samarbeider om metoder for å identifisere areal utsatt for ulike typer farer; flom og ulike typer skred.
• Formidling av fagkunnskap om fare er helt sentralt for arealforvaltere og innbyggere.
• Det er flere aktører og myndigheter som har en rolle i forebygging og beredskap ved naturskader.
• Tiltakshaver kan pålegges å utføre sikringstiltak i direkte tilknytning til tiltaket.
• Kommunen er lokal myndighet og har ansvar for å sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innen kommunens grenser etter plan og bygningsloven.
• Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot bygging i fareutsatte områder, og har en viktig rolle med beredskap og samordning.

På nasjonalt nivå har ulike departementer ulike roller som nasjonalt ”støtteapparat” – for eksempel setter de krav til planlegging og arealbruk, er rådgiver til kommunene, er overordnet beredskapsmyndighet, og gir støtte til sikring og gjenoppbygging.

Det er ulike virkemidler tilgjengelig for å forebygge mot naturskader:

• Forskning og kartlegging for å øke kunnskapen.
• Beredskapsplanlegging og øvelser.
• Arealdisponering for å sikre forsvarlig arealbruk.
• Sikring mot hendelser.

Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe mellom departementene som skal fremskaffe nødvendig grunnlagsmateriale for å kunne ta stilling til omfanget av behovet for statlig engasjement innen store fjellskred. Gruppen skal også vurdere tiltak for bedre koordinering av statens innsats når det gjelder alle typer ras og skred samt behovet for eventuelle juridiske eller organisatoriske endringer.

OED - ansvar for: sikre samfunnet mot fare og skade i vassdrag gjennom sikringstiltak, pålegg om beredskapsplaner og internkontroll.

Relevante hendelser er dambrudd, flom og vassdragsrelaterte skred.

NVE har en aktiv rolle med å redusere risiko mot naturskader; - fra innspill til kommuneplan til å gjennomføre sikringstiltak der sikkerheten ikke er tilfredsstillende for eksisterende bebyggelse:

• NVE gir bistand til kommunenes arealplanlegging gjennom råd, retningslinjer og farekart.
• NVE har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven i vassdragsrelaterte saker og kan gi innsigelse mot bygging i faresoner og der vassdrag blir berørt.
• NVE kartlegger i samarbeid med NGI og NGU fare for flom og skred, og disse kartene brukes i arealplanleggingen.
• NVE utfører i samarbeid med berørte kommuner detaljerte undersøkelser for å dokumentere risikoen.
• NVE bistår med sikring mot flom og skred, gjennom faglig og økonomisk bistand og praktisk gjennomføring.
• NVE bistår under faresituasjoner med råd og tiltak for å hindre tap av liv og skade på verdier.
• I tillegg har NVE ansvaret for den nasjonale flomvarslingstjenesten.
• Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet dreier seg om sikkerhet for helse, miljø og materielle verdier.
• Vi må jobbe på flere områder samtidig. Hovedutfordringen = hindre tap av liv. Verne om helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med kriser og ulykker.
• Vi ønsker bedret trygghet for landets innbyggere.
• For å få til dette må vi fokusere på å forebygge.
• Vi må få til samordning i alle ledd for å ha god beredskap.

Kunnskap er grunnlaget for alt vi gjør. Best mulig kunnskap er avgjørende for det videre arbeidet. Jeg vil følge dette arbeidet framover, og vil løpende vurdere behovet for mer kapasitet og økte bevilgninger.