Helt fra starten for over 40 år siden har petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel lagt vekt på sameksistens med andre næringer, der fiskeriene står i en særstilling. Dette har gitt Norge verdiskaping både fra olje- og gassressursene og fra fiskeriressursene. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er i dag rene og rike havområder, og det er viktig å sikre naturressursene og miljøet for framtiden. I tillegg til de store fiskeriressursene i dette havområdet tror vi at området kan inneholde betydelig mengder petroleumsressurser. Utviklingen av disse ressursene kan gi store regionale ringvirkninger, samtidig som de vil være viktige for framtiden for Norge som energinasjon.

Petroleumsvirksomheten er viktig for den økonomiske veksten i Norge og finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Det er en bred politisk enighet om å legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at norsk sokkel forblir attraktiv for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge. Samtidig skal vi forene det å være en stor petroleumsprodusent med å være et foregangsland i miljøspørsmål.

Regjeringen har lagt fram en plan for en helhetlig forvaltning av norske havområder basert på en økosystembasert tilnærming. Ny petroleumsvirksomhet, økende sjøtransport, fra Nordvest-Russland og Melkøya, langs kysten sammen med den omfattende fiskeriaktiviteten stiller enda større krav til samordning. Helhetlig, økosystembasert forvaltning av havområdene er en kontinuerlig prosess, som krever et samspill mellom ansvarlige myndigheter, de vitenskapelige miljøene og berørte interesser

Hittil er det kun boret 65 letebrønner i Barentshavet, hvorav rundt halvparten innenfor nærområdene til Snøhvit. Til sammenlikning er det boret over 1000 letebrønner på resten av sokkelen. Dette gjør at Barentshavet er den petroleumsprovinsen på norsk sokkel som vi har klart minst kjennskap til i dag. Dette store havområdet trenger derfor en langsiktig utforskning for å avklare petroleumspotensialet. I går hadde jeg gleden av å tildele nye utvinningstillatelser til 17 selskaper. De får tilbud om deltakelse i 13 nye utvinningstillatelser, seks av disse ligger i Barentshavet. Tildelingene i 19. konsesjonsrunde vil utgjøre et viktig skritt i en forsvarlig, effektiv og langsiktig utforskning av Barentshavet.

Tradisjonelt har det vært varierende interesse for Barentshavet fra oljeindustrien. Med den interessen som nå er vist gjennom 19. konsesjonsrunde er det gledelig å konstatere at området har fått en ny giv. Gjennom forvaltningsplanen får oljeindustrien nå tilgang til store deler av Barentshavet syd under strenge, men forutsigbare rammevilkår. Dette sikrer en trygg og forsvarlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Forvaltningsplanen vil også legge grunnlaget for langsiktig verdiskaping både fra petroleumsvirksomheten, fiskeriene og andre næringer til fordel for Nord-Norge og nasjonen som helhet.

I forbindelse med tidligere tildelinger i Barentshavet har det vært satt forskjellige boretidsbegrensninger. På bakgrunn av oppdatert kunnskap og helhetsvurderingen som nå er gjennomført vil vi rydde opp i dette. De varierende boretidsbegrensningene har vært en utfordring for optimal utnyttelse av borerigger i området. Jeg tror derfor at forvaltningsplanen også vil kunne gi et positivt bidrag i en trang situasjon i riggmarkedet.

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det første havområdet hvor en helhetlig forvaltningsplan har blitt utarbeidet. Forvaltningsplanen representerer et nybrottsarbeid med å konkretisere en helhetlig, økosystembasert forvaltning, og er et verktøy både for å legge til rette for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i området. Oppfølging av forvaltningsplanen vil skje ved en rullering hvert femte år, første gang i 2010. Nye forsknings- og kartleggingsprosjekter, kombinert med de erfaringer vi høster og den teknologisk utviklingen, vil da legge grunnlaget for nye beslutninger om petroleumsvirksomheten i de områder vi i dag velger ikke å tillate ytterligere petroleumsaktivitet i.