Foiler fra foredraget i pdf format

Kjære forsamling!
Det er med stor glede jeg besøker årets Norskehavskonferanse. Dere som er her i dag representerer ulike funksjoner og roller knyttet til utviklingen av et av de viktigste områdene på norsk sokkel de neste 10-15 årene. Vi arbeider for et felles mål: At petroleumsressursene i Norskehavet skal utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte, med høy verdiskaping og til det beste for det norske samfunn.

Norskehavet – Verdiskaping og teknologiutvikling
Olje- og gassvirksomheten er i dag den største næringen i Norge. Næringen sysselsetter om lag 80 000 personer, og bidro i 2004 med 28 prosent av statens inntekter. Selv om vi har produsert petroleum i over 30 år, er fremdeles bare om lag 30 prosent av de forventede ressursene på den norske kontinentalsokkelen produsert. Det er derfor et stort potensial for ytterligere verdiskaping fra norsk sokkel. Med andre ord vil petroleumsnæringen i lang tid framover være en av de viktigste bidragsyterne til økonomisk vekst og til finansieringen av den norske velferdsstaten.

Fremtidig verdiskaping på norsk sokkel vil imidlertid være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn tilfellet har vært til nå. Dette perspektivet gir oss store utfordringer i forhold til å styrke den nasjonale forsknings- og teknologinnsatsen innenfor dette viktige området.

Norskehavet er intet unntak når det gjelder behovet for økt kompetanse og teknologiutvikling. Med Norskehavets strømforhold, havdybde, bølger og vind, er ny teknologi viktig, og noen ganger helt avgjørende for å utvikle olje- og gassvirksomheten.

Norskehavet – Til bunns med topp teknologi
Gjennom de siste tiårene har det foregått en betydelig utvikling for å gjøre petroleumsaktiviteten mer effektiv og mer skånsom for miljøet omkring oss. Kompetanseutviklingen i den norske petroleumsnæringen har vært enorm, og resultatene av forskning og utvikling har hittil vært svært betydelige. Vi skal fortsette å utvikle denne kompetansen gjennom dagens forsknings- og utviklingsprogrammer.

Hovedtrenden i utviklingen av olje- og gassutvinningen i Norskehavet går mot utbyggingsløsninger der produksjon og behandling av olje og gass skjer i undersjøiske installasjoner til havs. Eller som jeg nylig kunne lese i Adresseavisa: ”Til bunns med topp teknologi!”

Siden Draugen startet opp produksjonen i 1993, har det nærmest foregått en teknologisk revolusjon i Norskehavet. Ta for eksempel Norne-feltet, som kom i drift i 1997. Her bidrar blant annet ny boreteknologi og metoder for å redusere sandproduksjon til økt oljeutvinning. Feltet nærmer seg nå en utvinningsgrad på 60 prosent. Dette er ganske eksepsjonelt for et havbunnsfelt.

Norne har også vært et foregangsfelt i uttesting av bruk av bakterier for å øke utvinningsgraden fra oljefelt. Dette er en metode som Statoil vant Oljedirektoratets IOR-pris for i 2001.

Åsgard ble bygget ut med tre installasjoner. Mens produksjonsskipet Åsgard A tar seg av oljen, håndterer Åsgard B gassen og Åsgard C fungerer som lagerskip. Både Åsgard A og B var de største av sitt slag i verden da de kom i produksjon i henholdsvis 1999 og 2000.

Transportrøret for rikgass ut av området er et annet eksempel på verdensledende teknologiutvikling i Norskehavet. Åsgard Transport med sin diameter på 42 tommer og sin lengde på 707 km, har vært en milepæl innefor rørlegging.

Kompetansen fra dette og andre rørprosjekter brukes nå i forbindelse med leggingen av Langeled-røret fra Nyhamna til Easington i Storbritannia. Dette bringer meg naturlig inn på Ormen Lange-prosjektet.

Ormen Lange – Et teknologiprosjekt
Ormen Lange er på mange områder et pionerprosjekt på norsk sokkel. Det er første gang man på norsk sokkel utvikler et felt på så store vanndyp – ned mot 1100 meter. De teknologiske utfordringene er knyttet både til havdyp, værforhold, undervanns strømningsforhold og temperatur. For å møte disse utfordringene, satser rettighetshaverne i Ormen Lange tungt på forskning og teknologikvalifisering i tett samarbeid med norske industri- og forskningsmiljøer.

En av hovedutfordringene på Ormen Lange har vært å utvikle teknologi for å frakte den ubehandlede brønnstrømmen hele den 120 km lange veien opp Storegga-skrenten, og inn til Nyhamna. Mange forskningsprosjekter har vært satt i gang for å utrede de ulike aspektene ved slik flerfasetransport.

Ormen Lange har i utstrakt grad brukt informasjonsteknologi for å simulere de største og mest krevende arbeidsoperasjonene på forhånd, slik at installasjonsprosessen skal foregå mest mulig smertefritt. Den vellykkete installeringen av undervannsinstallasjonene høsten 2005 er blant arbeidsprosessene som på forhånd var simulert gjentatte ganger.

Når Ormen Lange etter hvert har vært i produksjon noen år, vil det på grunn av trykkfall være nødvendig med kompresjon for å øke trykket i rørledningene. I utbyggingsplanen legges det opp til installasjon av en plattform med kompresjonsutstyr, men rettighetshaverne jobber med et pilotprosjekt for å utvikle undervannskompresjon, dvs. at kompresjonsanlegget skal stå på havbunnen. Dette er en miljømessig og økonomisk svært spennende løsning, som vil kunne ha stor betydning for videreutviklingen av andre felt hvis det lykkes.

Verdensrekord i Norskehavet
Jeg vil også trekke fram litt av aktiviteten på noe av de andre feltene i Norskehavet. Kristin har et svært komplekst reservoar, med et reservoartrykk på 911 bar og temperatur på 170˙C. Dette er høyere trykk og temperatur enn noe annet felt som er bygget ut på norsk sokkel. Det er likevel innen boring at det virkelig er satt verdensrekorder på Kristin: Det er aldri tidligere boret horisontale brønner i så høye trykk og temperaturer.

Myndighetene har nylig godkjent utbyggingen av Tyrihans-feltet. Tyrihans vil bygges ut som et rent undervannsanlegg og kobles opp mot Kristin. Et av de nye teknologielementene i dette prosjektet er en undervannspumpe som skal injisere sjøvann ned i reservoaret for trykkstøtte og økt utvinning.

Regjeringen satser på forskning hvor Norge har fortrinn og et stort verdiskapingspotensial
I Soria Moria-erklæringen peker regjeringspartiene på at det skal være en prioritet i petroleumsvirksomheten å få mest mulig petroleum ut av hvert felt. Oljedirektoratet har etablert et mål om realisering av 5 milliarder nye fat oljeekvivalenter innen 2015, og 55 prosent gjennomsnittlig utvinningsgrad for oljefeltene på norsk sokkel på lang sikt. Samtidig har Statoil etablert egne ambisjoner om en utvinningsgrad på 55 prosent på havbunnsfelt og opp mot 70 prosent fra plattformfelt. For å lykkes med dette, er det helt avgjørende å sikre tilgang på ny kunnskap og teknologi gjennom økt forskning og utvikling.

Regjeringen tar denne utfordringen! Vi ønsker å satse på forskning på områder hvor Norge har fortrinn og et stort verdiskapingspotensial – som i olje- og gassnæringen. I dette arbeidet vil vi legge vekt på den nasjonale strategien for forskning og utvikling som er trukket opp gjennom OG21-samarbeidet.

”Olje og gass i det 21. århundre”, eller OG 21, ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2001 for å oppnå en best mulig helhetlig og målrettet strategi for forsknings- og teknologisamarbeidet i næringen. OG21 har greid å få oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandørindustri og myndigheter til å samles om en felles nasjonal teknologistrategi innen olje og gass. Det internasjonale energibyrået (IEA) trakk i forbindelse med evalueringen av den norske energipolitikken fram samarbeidet i OG21 som unikt i sitt slag i verden.

OG21s strategi for forskningsinnsatsen i olje- og gassnæringen peker på forskningsbehov og nødvendig offentlig innsats for å maksimere verdiskapingen fra norsk sokkel på lang sikt. I tillegg har OG21 fått i stand et bredt samarbeid innenfor flere sentrale teknologiområder. OG21-samarbeidet har allerede skapt interessante forsknings- og utviklingsaktiviteter innen teknologiområder knyttet til blant annet bruk av CO ₂ til økt oljeutvinning og kostnadseffektiv boring.

For at industrien og myndighetene sammen skal møte disse utfordringene, mener OG21 at de offentlige midlene til forskning og utvikling innen petroleumsrelaterte områder må økes til 600 millioner kroner årlig. OG21 vurderer at en slik offentlig forskningsinnsats er tilpasset de teknologiske hovedutfordringene i sektoren. Årets bevilgning til petroleumsforskning på om lag 400 millioner kroner er et vesentlig bidrag i denne retning. Jeg vil jobbe for at vi kommer enda nærmere OG 21s målsetting.

Ny kunnskap og teknologi gjennom økt forskning og utvikling
Myndighetenes innsats for å styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier innenfor petroleumsvirksomheten kanaliseres i hovedsak gjennom forskningsrådets programmer PETROMAKS og DEMO 2000.

Disse programmer er de viktigste offentlige instrumentene for å få gjennomført strategien som er trukket opp gjennom OG21. PETROMAKS dekker grunnleggende og anvendt petroleumsrelatert forskning. DEMO 2000-programmet har som formål å bidra til en raskere markedsintroduksjon av ny petroleumsteknologi. DEMO 2000-programmet har siden 1999 støttet demonstrasjon av petroleumsteknologi. Enkelte teknologier utviklet gjennom DEMO 2000 er allerede kommersielt tilgjengelige, og har resultert i store kostnadsbesparelser for næringen.

I fjor ble det foretatt en uavhengig evaluering av programmet, og dommen er svært positiv. Statens samlede satsing på DEMO 2000-prosjekter i perioden 1999 til 2005 var over 340 millioner kroner. Denne innsatsen utløste en samlet satsing sammen med industrien på 1,5 milliarder kroner. I følge evalueringen, skal disse prosjektene allerede i dag ha realisert verdier i størrelsesorden 2-3 ganger innsatsen i form av inntekter fra økt petroleumsproduksjon og kostnadsbesparelser.

Evalueringen av DEMO 2000 viser videre at prosjektene som vil bli gjennomført kan føre til fremtidig økte inntekter og kostnadsbesparelser i størrelsesorden 75 til 135 milliarder kroner. Programmet kan derfor forventes å ha en sterk positiv effekt på verdiskapingen. Med slike resultater er det ikke vanskelig for meg å si at satsingen på DEMO 2000 vil fortsette.

Regjeringen ønsker, som sagt, å styrke teknologutviklingen gjennom samarbeid med olje- og gassnæringen og gjennom egne programmer. Jeg vil imidlertid også peke på at norske rammebetingelser for petroleumsnæringen gjør det gunstig for internasjonale selskaper å flytte sin FoU-virksomhet til Norge. Dette har uten tvil ført til at internasjonale aktører har oppfattet Norge som et hensiktsmessig sted å drive teknologiutvikling, og gjort at norske selskaper og leverandører har bygget opp kompetanse som ellers ville blitt bygget opp andre steder.

Gledelige industriplaner i Midt-Norge
Til slutt vil jeg naturligvis også komme inn på hvordan den senere tids lansering av en CO ₂-kjede i Midt-Norge åpner nye, spennende muligheter: Statoil og Shells planer om å fange CO ₂-gassen fra det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden, transportere den ut til Draugen og Heidrun og bruke den i oljeutvinningen, åpner for unike muligheter i landsdelen. For det første kan oljeproduksjonen og verdiskapingen på Draugen og Heidrun fortsette betydelig lengre enn tidligere antatt. Og ikke minst vil et gasskraftverk med CO ₂-håndtering på Tjeldbergodden kunne avhjelpe den krevende kraftsituasjonen vi dag ser i Midt-Norge på en bærekraftig måte.

Nå har Statoil og Shell varslet at de i år skal bearbeide de kommersielle og teknologiske sidene ved dette spennende prosjektet, og etter hvert komme fram til viktige avklaringer. Jeg ser helt klart svært positivt på dette initiativet, men avventer selskapenes videre arbeid før jeg vil komme nærmere inn på myndighetens bidrag. Det er viktig at vi i første omgang får på plass et godt og nødvendig beslutningsgrunnlag for en realisering av CO ₂-verdikjeden.

Som avslutning, vil jeg nok en gang få peke på at Norskehavets utfordringer til nå er løst på en vellykket måte gjennom kunnskap og teknologiutvikling. Dette er en vei Regjeringen fortsatt ønsker å videreutvikle: Vi vil legge til rette for at den aktive og målrettete aktiviteten i Norskehavet kan fortsette. Økt kompetanse gjennom forskning og utvikling og anvendelse av ny teknologi vil være ett av flere viktige virkemidler, og jeg tar det som en selvfølge at denne landsdelens fremragende forsknings- og utviklingsinstitusjoner vil spille en avgjørende rolle i utviklingen av ny kunnskap og ny teknologi. Norsk olje- og gasspolitikk skal fortsatt være en politikk som skal kjennes igjen på at man har oppnådd det man ønsket!

Takk for meg!