Bruk av naturgass i Norge

Foiler fra innledning i pdf.

Stikkord fra innledningen
Norge – rikt på energiressurser
• Lang erfaring bygd på god forvaltning.
• Særstilling internasjonalt.

• Energi har gitt grobunn for velstandsutvikling, verdiskaping, arbeidsplasser og befolkningen ellers, men:
• Bruk og produksjon av energi utfordrer også miljø og klima.

• Det er en selvfølge at vår produksjon og vårt forbruk skal skje innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser.
• Tiltakene i klimameldingen styrker regjeringens langsiktige satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger. Vi følger opp ambisjonene for energipolitikken som ble varslet i Soria Moria-erklæringen og stadfester Norges posisjon som en ledende nasjon innen utvikling av fornybar energi og CO2-håndtering.
• For petroleums- og energisektoren har regjeringen som mål at klimagassutslippene skal reduseres med mellom tre til fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen i Statens forurensningstilsyns tiltaksanalyse.

• Regjeringens visjon: Være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi og teknologi.
• Økt energibehov – også globalt, må møtes på flere måter.
• 1. Konvertering fra elektrisitet til bioenergi og fjernvarme der det er naturlig.
• 2. Energieffektivisering innenfor industri og næringsliv.
• 3. Diversifisert energisystem som gir oss flere bein å stå på. Naturgass vil her spille en viktig rolle.
 
• Figuren viser et underskudd kraftbalansen i et år med normal nedbør.
• Variert produksjon som følge av variasjoner i tilsiget i vannmagasinene.
• Sårbarheten tilsier at vi må ta i bruk andre energikilder i større grad.
• Vi må legge til rette for et mer variert energisystem som kan gi en tryggere og bedre energiforsyning og kraftbalanse.
• Dette er den viktigste energipolitiske utfordringen vi står overfor i dag.

• Vi har igangsatt tiltak og lagt til rette for å øke tilgangen på energi.
• Vi har opprettet et fond til fornybar energiproduksjon. Fondet har i dag en kapital på 10 mrd. kroner. Vi vil sette av 10 nye mrd. kroner i 2009. I Klimameldingen foreslår Regjeringen å skyte inntil 10 mrd. kroner ytterligere innen 2012.
• I tillegg til å øke tilgangen på fornybar energi legger vi opp til å styrke innsatsen for konvertering fra tyngre brensel til naturgass.
• Samtidig satser vi stort på teknologiutvikling som skal bidra til å redusere miljøutslipp.
• I kombinasjon med energieffektivisering og -sparing legger vi opp til å frigjøre energi og begrense forbruksveksten av hensyn til klima og miljø.
 
• Miljøvennlig bruk av naturgass - bedre energibalanse - endret måte vi produserer og bruker energi på.
• Gasskraftverk med CO2-håndtering - bidrag til å styrke kraftbalansen og redusere sårbarheten for tørrår.
• Tilgang på gass kan også i noen grad bidra til at etterspørselen etter el blir lavere.

• Naturgass - miljøvennlig sammenlignet med andre fossile brensler. Konvertering fra tynger brensler.
• Reduserer utslipp av både CO2, NOx og SO2 ved å konvertere fra diesel eller fyringsolje.
• Store miljøgevinster å hente = industri og sjøtransport.
•  LNG-distribusjon - avgjørende for riksvegferger og overgang til naturgass.

• 26 millioner kroner i 2007 til Gassmaks (nasjonalt forskningsprogram) for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling.
• Varighet 8 - 10 år
• Profil =  grunnleggende kompetansebyggende forskning + industrielt rettet forskning.
• Gassmaks = forskning til grunn for miljøvennlig bruk av naturgass. 
 
• For å bruke gass – må gjøres tilgjengelig.
• Videre distribusjon enn bare rundt ilandføringsstedene.
• LNG - godt egnet i et land som vårt,
• spredt bosetting og lange avstander.
• 30 nye millioner til Enovas PSO-tilskuddsordning for naturgass infrastruktur i 2007.
• Enova = prioritert småskala LNG-anlegg til industrielle formål, der miljøgevinstene har vært av stor betydning.
• Gledelig, og et viktig argument for videre satsing på naturgass.
• Enova = de tre siste årene gitt tilskudd til realisering av 7 mottaks- og lageranlegg for LNG.
• Disse ligger på Herøya, Lista, Høyanger, Mosjøen, Kristiansand, Melkøya og i Sula kommune.
• Representere leveranser av gass tilsvarende omlag 1,2 TWh per år (120 mill Sm3) når de er i full sving
• vil i stor grad erstatte oljeprodukter.
• Totalt = om lag 30 LNG-terminaler i Norge i dag.
• Bygges stadig nye.
• Utviklingen i markedet for LNG økt etterspørselen
• Glad for at Lyse Gass sammen med sine samarbeidspartnere nå har bestemt seg for å realisere et anlegg for LNG-produksjon i Risavika.
• LNG’en fra dette anlegget vil øke forsyningen til markedet betydelig.
 
• Da Gassco i 2005 fikk et mandat fra Olje- og energidepartementet om å finne ut om det var kommersielt grunnlag for transport av tørrgass og etan i rørledning til Grenland, var det få som trodde at vi kun to år senere skulle befinne oss i dagens situasjon:
• Som annonsert før sommeren er investeringene i rørledningen nå 100 % dekket av private aktører, herunder norske, svenske og danske industri- og energiselskaper samt tyske E.On Ruhrgas og polske PGNiG.
• I tillegg er kapasiteten i røret fullbooket.
• Gassco ser i dag på mulighetene for å utvide kapasiteten i røret
• Ineos sin beslutning om å ta hele eller i hvert fall en majoritetsandel av separasjonsanlegget har vært en viktig milepæl for utviklingen av rørledningsprosjektet og bidratt til å styrke sannsynligheten for at røret faktisk vil bygges.
• Men selv om vi er nå er kommet et godt stykke på vei mot en realisering av rørledningen, må vi ikke glemme at prosjektet fortsatt har andre, viktige milepæler foran seg før en investeringsbeslutning kan tas i 2009. Dette vil nok Gassco komme nærmere inn på i sitt innlegg i morgen.

• Skanled-prosjektet har gradvis utviklet seg i denne positive retningen:

• Da volumene til Norge viste seg å ikke være tilstrekkelige, fant man at interessen blant aktører langs den svenske vestkysten var stor og kunne bidra til en sikring av tilstrekkelig kommersiell interesse. I etterkant har også Danmark meldt sin interesse for å delta i Skanled-prosjektet.
• Nå ønsker i tillegg Polen å knytte en rørledning fra Danmark til Skanled for å kunne frakte norsk gass til polske markeder.
• Inkluderingen av landingspunkter for gassen i Sverige, Danmark og Polen har vært avgjørende for prosjektets levedyktighet. Jeg er i tillegg svært glad for at norsk gass nå kan se ut til å få en direkte forbindelse til markeder i disse landene.Nå ønsker i tillegg Polen å knytte en rørledning til Danmark for å kunne frakte norsk gass til polske markeder.Inkluderingen av landingspunkter for gassen i Sverige og Danmark har vært avgjørende for prosjektets levedyktighet. Jeg er i tillegg svært glad for at norsk gass nå kan se ut til å få en direkte forbindelse til markeder i disse landene.

• Men jeg er ikke minst opptatt av at infrastrukturen på norsk side utvikles.
• Det er i Norge lagt opp til en mulig avgrening inn mot Lista, og til Slagentangen i Vestfold, for å dekke behovet for fremtidig energiproduksjon og distribusjon av naturgass til Oslo-området og over fjorden til Østfold.

• Det har vært jobbet lenge og gjort mange forsøk på å bygge en rørledning for transport av gass til Østlandet - uten å lykkes. Selv om det fortsatt gjenstår utfordringer, har vi aldri vært nærmere en løsning for et gassrør til Østlandsområdet enn vi er i dag.
• Skanled prosjektet har kommet en lang vei, og dette hadde ikke vært mulig uten en iherdig innsats fra Gassco. Men ikke minst er Skanled et eksempel på et prosjekt hvor brukerne av gass tar initiativ og jobber sammen for konkurransedyktige løsninger - og hvor viktigheten av et tilstrekkelig volumgrunnlag og betalingsvillighet hos industrien vektlegges.
• Jeg er glad for at Skanled rørledningsprosjekt kan vise seg å bidra til økt innenlands bruk av naturgass i tråd med regjeringens ønsker.

• Norge har et underskudd på kraft i et normalår.

• 99 prosent av elektrisiteten kommer fra vannkraft – sårbare for svingninger i nedbøren.

• Betydelig vekst i kraftforbruket i enkeltregioner.
 
• Regjeringen har siden den tiltrådte hatt stor fokus på å legge til rette for ulike typer ny kraftproduksjon, inkludert gasskraft. 
 
• Kårstø
• Fra høsten 2007 vil Norges første gasskraftverk være i drift
• Dette representerer et viktig bidrag i arbeidet for å styrke produksjonsevnen - kapasitet til en årsproduksjon på opp mot 3,5 TWh

• Mongstad
• Kraftvarmeverket på Mongstad er forventet i drift fra 2010.
• Vil styrke kraftforsyningen i Hordaland, produksjonskapasitet på 2,3 TWh el. og 2,8 TWh varme
 
• Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Ettersom verdens energietterspørsel er anslått å mer enn dobles frem til 2030, vil fangst og lagring av CO2 være avgjørende for de globale klimagassutslippene i fremtiden.
• Regjeringens politikk er at alle nye gasskraftverk skal ha CO2-rensing.

• Regjeringen har tatt en aktivt grep for å utvikle CCS-teknologier. Gassnova SF ble stiftet 3. juli 2007 med utgangspunkt i forvaltingsorganet Gassnova.
• skal forvalte statens interesser og forpliktelser i CO2-håndteringsprosjekter.
• mål at foretakets arbeid skal redusere kostnadene knyttet til CO2-håndtering. Reduksjon av kostnader er vesentlig for at denne teknologien skal få bred internasjonal anvendelse. 
 
• Regjeringen: I gang med realisering av fullskalaanlegg for CO2 fangst tilknyttet Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø.
• NVE rapporten: betydelige kostnader, CO2 fangst tidligst mulig 2011/2012.
• Målsetningen om fullskala fangst så raskt som mulig ligger fast: Prosjektdirektør er engasjert; følger opp NVEs forprosjektering og skisse til prosjektplan, og en kompetent prosjektorganisasjon bygges opp.

• Arbeidet som gjøres på Mongstad er pionervirksomhet:
• Staten og Statoil har inngått en gjennomføringsavtale om å etablere verdens største fullskala CO2-håndteringsanlegg i sitt slag.
• Prosjekt i 2 steg for å redusere fangstkostnader og risiko.
• Testanlegg for CO2 fangst etableres i 2010 samtidig med kraftvarmeverket.
• OED har inngått avtale med DONG Energy, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall. Avtalen regulerer planlegging og forberedelser av testanlegg for CO2-fangst, og løper fram til investeringsbeslutningen for testsenteret første kvartal 2008. Ved dette prosjektet går vi fra forskning- og utviklingsprosjekter til reell bruk av teknologier for CO2-håndtering. Målet er at teknologien som nå testes, kvalifiseres og utvikles på Mongstad skal kunne overføres til gasskraftverk og kullkraftverk over hele verden.
• Fullskala CO2 fangst innen utløpet av 2014 .
 
• Vi står overfor store utfordringer i vårt arbeid for å legge til rette for et mer variert energisystem som kan gi en tryggere og bedre energiforsyning, følge opp våre internasjonale klimaforpliktelser og nå målene som er satt for energisektoren i Klimameldingen.

• Regjeringen arbeider for å:
 - Legge til rette for miljø- og klimavennlig energibruk
 - Bedre energibalansen
 - Øke fleksibilitet i energisystemet
 - Utvikle ny kunnskap og teknologi