Klimakurs for kommunene

Olje- og energiminister Åslaug Hagas talepunkter til åpningen av Norges første klimakurs for kommuner ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, 22. november 2007.

En rekke skremmende FN-rapporter om jordens klimatilstand, bilder av polisen som smelter raskere enn noen før hadde trodd har gjort at klimadebatten har tatt av både nasjonalt og lokalt. Nå er vi alle ganske nervøse for framtida, og da er det tid for handling.

Klimakutt er helt avhengig av lokal handling. Kommunene er derfor viktige partnere i klimadugnaden. Derfor fant jeg som kommunalminister i vår 10 millioner kroner til Enova for at de som skulle sørge for klimaskolering av kommunene. Den gangen visste jeg ikke at jeg skulle få stå her på det første klimakurset som Olje- og energiminister og ansvarlig for Enova. Men det er morsomt!
 
Kommunene er viktige medspillere for å kutte klimautslippene i landet. I følge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi.

Mange kommuner har allerede gjort en solid jobb, mens andre er i startgropa. Energieffektivisering er både god miljøpolitikk og butikk for kommunene. Strømregningen til norske kommuner er på hele fire milliarder kroner i året. Nye beregninger fra Enova viser at kommunene med enkle grep kan spare opp til en milliard kroner i året på energieffektivisering – altså 25 prosent av den totale strømregningen sin. Dette beløpet tilsvarer 2400 stillinger i pleie – og omsorg.

Jeg opplever at det er stort engasjement blant lokalpolitikerne og administrasjonene om å bidra. Lokalpolitikerne må hive seg rundt og bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen.

Jeg vil be alle kommuner i landet om å få på plass en energi – og klimaplan så raskt som mulig. 

Når kommunene skal lage energi – og klimaplan kan de ta utgangspunkt i nettselskapenes energiutredninger som disse selskapene er pålagt å utarbeide for hver enkelt kommune. Kommunene kan få tilskudd fra Enova til å utarbeide energi- og klimaplan. Enova kan støtte utarbeidelse av slike planer med opp til 50 prosent av prosjektkostnadene, begrenset oppad til kr 100.000 kr. Enovas kartlegging viser at 67 kommuner har slik plan, 81 kommuner oppgir at de har fattet vedtak om å lage slik plan mens 283 kommuner verken har plan eller vedtak på plass.

Jeg kjenner kommune-Norge godt og vet at det ikke handler om mangel på miljøbevissthet når mange ikke har laget energi- og klimaplaner. Det handler mye om mangel på kompetanse og kunnskap om hvordan man går fram. Etter kurset i dag bør det være enkelt å komme i gang med arbeidet. 

Jeg har bedt Enova følge med på hvilke kommuner som har laget slike planer, slik at man kan følge opp de som ikke har laget slik plan. Dette vil bli tilgjengelig på nettet, slik at det vil være litt pinlig for kommuner som ikke står på lista over kommuner som tar klimaansvar gjennom å lage en slik plan. (Medierettet ide: De ordførerne som ikke har laget eller påbegynt arbeidet med en slik plan før sommeren/det neste året, de har jeg tenkt å ringe til!)  

I løpet av dagen vil dere også oppdage at Enova har flere støtteordninger som gjør det enklere for kommunene å iverksette viktige prosjekter på varmeområdet, fjernvarme, energieffektivisering etc.

Kommunene spiller en nøkkelrolle i tilrettelegging for miljøvennlige energisystemer. Kommunene eier ca 25 millioner m2 bygningsmasse som kommunene. For eksempel kan det være sånn at vannbåren varme i kommunale bygg kan være avgjørende for realisering av fjernvarme. Kommunene har også mulighet til å pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg.

Konvertering fra oljekjeler til biokjeler er ett eksempel på tema kommunene bør gripe fatt i. De årlige klimautslippene ved bruk av fyringsolje i Norge tilsvarer utslippene på tre Mongstad gasskraftverk. Oppvarming med fyringsolje i den kommunale bygningsmassen gir utslipp på 240 000 tonn CO2 i året. Omlegging til biokjel kan også gi en økonomisk og næringsmessig gevinst. Det er et mål at alle kommuner skal kaste ut oljefyrer i rådhus og andre bygg, og erstatte dem med miljøvennlige alternativer. For å få fortgang i kommunenes omlegging har vi verktøy gjennom Enova for konvertering av oljekjeler, satsing på varmesentraler og fjernvarme.

Vi trenger å løfte frem de gode eksemplene – kommunene som vil være lokomotiv, som har store ambisjoner om å satse på bioenergi og få ned utslippene i sin kommune. Disse kommunene skal være fyrtårn i sitt distrikt som andre kommuner kan se til og hente inspirasjon fra. Derfor tok jeg som Kommunalminister initiativ til prosjektet; Grønne energikommuner. Det skal brukes 30 mill kr til å utvikle 22 kommuner til miljøfyrtårn som andre kommuner kan lære av. Kommunene skal lage en helhetlig plan for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimautslipp. Innbyggere og bedrifter i kommunen skal også involveres i klimadugnaden. Vi forventer at de Grønne energikommunene vil få til store endringer på kort tid. Og alle kommuner skal kunne lære av dem.

Lier kommune i Buskerud er en av de Grønne energikommunene. Lier har tatt store og viktige miljøgrep, blant annet ved å kutte energiforbruket i kommunale bygg, legge om til fornybare energikilder og miljøopplæring av alle ansatte i kommunen. Det er bare å ta av seg hatten når de ansatte ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter har greid å kutte energibruken med 32 prosent på ett år bare gjennom mer bevisste holdninger.

Re kommune (som jeg skjønner skal snakke senere i dag) er også en Grønn energikommune som har vedtatt at de skal utrede hvordan de kan bidra til å nå Kyoto-målene, de har vedtatt en egen Energiplan for kommunen, og de har satt som mål å redusere kommunens egen energibruk med 20% innen 2010. Dessuten satses det her på biogass fra landbruket

Jeg håper dere blir inspirert til å ta initiativ til å sette i gang arbeidet med en energi – og klimaplan i kommunen din. Jeg ser frem til et godt samarbeid med kommunesektoren fremover om lokale klimakutt og smarte energiløsninger.