Historisk arkiv

Norsk petroleumspolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Tale av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Oljeindustripolitisk seminar, Sandefjord 16. januar 2007

Tale av Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Oljeindustripolitisk seminar, Sandefjord 16. januar 2007

Norsk petroleumspolitikk

Foiler fra foredraget i pdf format

Hva preget energiåret 2006 – hva har regjeringa fått til?

  1. Forsyningssikkerhet:

Økt oppmerksomhet – nasjonalt og globalt.

a) Nasjonalt = Overførings- og produksjonskapasitet for strøm

b) Globalt = Leveransesikkerhet for gass på kort- og lang sikt preget agendaen hos mange av våre samarbeidspartnere – (EU-kommisjonen.)

  1. Regjeringens nordområdestrategi ble fremlagt 1. desember.

Nordområdene og ressursene der = viktige for Norge. Også fiskeri- og miljøressurser

  1. Levert forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet
    • Avklarer rammer for petroleumsaktivitet i nordområdene
    • Viktig premiss for nordområdestrategien
    • Ryddig prosess med bred enighet i Stortinget
  1. CO2 - håndtering
    • Kårstø – rapport fra NVE – Invitasjon til eget samråd med industrien og andre aktuelle parter om innholdet i rapporten den 26. januar 2007.
    • Mongstad – forpliktende samarbeidsavtale med Statoil om rensing av energiverket
    • Rapport vedr verdikjeder – Gassnova, Gassco og Petoro
    • Samarbeid med Storbritannia vedr deponering
  1. Høyt aktivitetsnivå i næringen store investeringer og press i markedene.
    • Eksempel: Utbyggingsplanen for Alve – satellitt til Norneskipet - blir overlevert departementet i dag

Hva ligger foran oss?

Verden har to utfordringer på energisiden. Den trenger energi – energietterspørselen øker. Samtidig øker utslippene av klimagasser. Norge kan bidra på begge fronter.

  1. Verdens utfordring – den trenger energi – mye energi
  • 2006: energi - sterkere oppmerksomhet på den verdenspolitiske agenda.
    • G8 og toppmøtet mellom EU og Russland.
    • svikt i forsyningssikkerhet og klimaendringer preger nyhetsbildet på en måte vi ikke har sett siden oljekrisen på 70-tallet. Eksempler: Hviterussland og Ukraina - tilførselen av energi til konsumentene har blitt truet av politiske og kommersielle konflikter.
    • I følge IEA vil den globale energietterspørselen øke med 53% fra 2004-2030. Utviklingslandene, og særlig Kina vil stå for mye av økningen.
    • Fossilt brensel vil stå for 83% av veksten – andelen opprettholdes når totaletterspørselen øker. Grafen viser referansescenariet, men også økning i alternativscenariet
  • Norge, som verdens tredje største eksportør av olje og den nest største eksportør av gass til EU. Pålitelig, stabil og langsiktig eksportør av olje og gass – ikke minst til EU. Dette vil vi fortsette med. Har hatt en god energidialog med EU i flere år.
  • Nordområdene vil spille en viktig rolle i framtidig energiforsyning. (USA har for eksempel opphevet forbudet mot leteboring etter olje og gass i Bristol Bay i Alaska.)
  • Utviklingen av Barentshavet som petroleumsprovins er allerede i gang – dette illustreres ved at det første LNG-skipet med gass fra Snøhvit seiler til Maryland ved USAs østkyst allerede til høsten. For første gang vil USA motta gass fra nordområdene.

Hva kan Norge bidra med for å løse utfordringen verden har på energisiden?

  1. Verden trenger mer energi
  • Norge = verdens tredje største eksportør av både olje og gass i løpet av få tiår. Etter Russland er vi den største eksportøren av gass til EU.
  • Dette har vi klart selv om vi rår over en forholdsvis begrenset ressursbase – men vi har brukt vår kunnskap og kompetanse til å etablere langsiktige og stabile rammevilkår, og til å møte teknologiske utfordringer ingen kunne drømme om for 40 år siden. Dette har vi med god grunn rett til å være stolte av!
  • Nasjonale beslutninger får effekter utenfor våre egne grenser. Energiforsyningssikkerhet, klimaendringer og fattigdomsbekjempelse beskriver det internasjonale ansvaret Norge har som en stor og rik energiaktør.
  • Økningen i norsk gassproduksjon er et viktig bidrag til europeisk energiforsyning og energisikkerhet i de nærmeste årene.
  • Figuren: gassproduksjonen øker markant framover.
  • Men bildet er sammensatt.
  • Reduksjon av oljeproduksjonen med 400 000 fat sammenliknet med prognosene fra i fjor. Dette skyldes bl.a. forskyvninger av prosjekter og illustrerer dermed en side ved det meget høye aktivitetsnivået. Presset i markedet rammer både utbyggings- og leteaktivitet og medfører utsettelser og økte kostnader.
  • Gledelig med høy aktivitet.
  • I 2007 er det forventet at 7 nye felt skal komme i produksjon; Alvheim, Blane, Enoch, Ormen Lange, Snøhvit, Vilje og Volve. Viktig bidrag til den fremtidige olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.
  • Veldig mange rettighetshavere i de nye utbyggingene
  • Snøhvit – første utbygging i Barentshavet
  • Ormen Lange – 20 % av britisk gass marked. Hydro operatør i utbyggingsfasen, Norske Shell i driftsfasen
  • Alvheim – først et gassfelt, men ble oljeutbygging
  • Blane og Enoch på delelinjen mellom norsk og britisk sokkel – demonstrerer godt samarbeid på kryss av delelinjen

Videre gledelig at nye selskap ønsker å gjenåpne nedstengte felt som Yme og Frøy

  • Samtidig stor interesse for funnene Bream og Brisling fra 70-tallet i TFO runden – tidligere ikke vurdert som økonomiske funn.

Prognoser viser at investeringene vil øke i flere år framover, med en topp i 2010. Ny situasjon. Oljedirektoratet har anslått at investeringene vil øke med 134 milliarder kroner i perioden 2007 til 2011 i forhold til prognosen i nasjonalbudsjettet 2007.

  • Forklaring:
    • nye prosjekter
    • endring av prosjekter
    • høyere kostnadsnivå.
  • Om lag 70 % av investeringene i perioden 2007 til 2011 kommer på felt i drift.
  • brønninvesteringer og ombygginger
  • Denne type investeringer er svært viktige for å øke utvinningsgraden og levetiden på feltene.
  • Feltene modnesàmer krevende å få produsert ressurseneàinvesteres mer per enhet oljeekvivalent som skal utvinnes.
  • Den høye oljeprisen gir oss en unik mulighet til å realisere prosjekt som ikke ville ha vært lønnsomme ved en lavere oljepris. Den økningen vi ser i form av økte investeringer generelt, og investeringer i IOR-prosjekt og lete- og produksjonsbrønner spesielt, viser at vi er i ferd med å gripe denne muligheten. Samtidig kan utviklingen i kostnadene true lønnsomheten i prosjektene.
  • I Norge - langsiktig politikk er viktigàhøyest mulig verdiskapning på sokkelen.
    • Vi har – under skiftende regjeringer – maktet å skape politisk enighet om hovedtrekkene i en politikk som har vist seg å virke godt.
    • God ressursforvaltning = nøkkelord. Vårt ansvar = skape størst mulig verdier.
    • Høy utvinningsgrad er et viktig mål.
    • Avveiingen mellom olje og gass har stått sentralt i Norge. Ofte vil det være ønskelig å være restriktive med gassuttaket for å sikre en høy utvinningsgrad for olje.
    • Troll = slike hensyn har vært førende for utviklingen av feltet, og slik vil det også være i forbindelse med den videre utviklingen.
    • Viktig bidragsyter til produksjonsveksten, både for olje og gass. Men produksjonsøkningen for gass er såpass robust at den ikke er avhengig av en rask innfasing av økte gassvolumer fra Troll.
  • Fusjonsplanene mellom Statoil og Hydro. Preget siste dagene av fjoråret og vil også prege året som ligger foran oss.
  • Fusjonen - for få år siden en umulig tanke, nå fornuftig grep.
    • Regjeringen har en positiv holdning.
    • Reiser selvsagt også utfordringer. Et fusjonert Statoil/Hydro representerer en stor andel av norsk økonomi og framfor alt en stor andel av aktiviteten på norsk sokkel.
  • Vi har to hovedperspektiver:
    • Staten som stor eier i begge selskapene
    • Staten som ressursforvalter
  • Prosessen videre:
  • Vi vil gjøre våre vurderinger av fusjonen og de enkelte element etter hvert som vi får mer informasjon fra selskapene
  • OED og NHD vil legge frem en st.prp i mars, for å få de nødvendige fullmakter til å ta stilling til fusjonen som eier ved ekstraordinære generalforsamlinger som vil avholdes i juni. Proposisjonen vil omhandle forhold knyttet til både eier- og forvaltningsrollen.
  • I henhold til petroleumsloven vil fusjonen være betinget av OEDs samtykke, mens FIN må samtykke i de skattemessige virkningene.
  • Det nye selskapet
    • øke sin internasjonale virksomhet
    • opprettholde et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel så lenge som mulig.
    • En stor del av selskapets videre industrielle vekst vil komme fra internasjonal virksomhet. Der er det sterk konkurranse. Et fusjonert selskap vil ha et bedre utgangspunkt for å vinne frem i den internasjonale konkurransen.
  • Anskaffelsesstrategien til det nye selskapet vil ha stor betydning for videre utvikling av leverandørindustrien. Myndighetene vil følge med – forventer at det nye selskapet vil være bevisst på ansvaret sitt i forhold til konkurransen i norsk leverandørindustri.
  • Det nye selskapet står for en stor andel av aktiviteten på norsk sokkel og norsk økonomi. Viktig å sikre fortsatt konkurranse og mangfold på sokkelen. Begge selskap representerer svært kompetente miljø. Derfor er det viktig at det beste i de to selskapene blir videreført.

En del fokus på hvilken dominans det nye selskapet vil ha

Det vil være klart dominerende når det gjelder operatøroppgaver

For oljeproduksjonen på sokkelen vil eierandelen være rundt 30 %, og synkende over tid

For gass, er eierproduksjonen rundt 40 % og stabil.

  • Ser vi på reserver er bildet et litt annet

Figuren viser oljereserver i felt i drift

De gule søylene illustrerer at feltet opereres av Hydro eller Statoil, mens de lyserøde søylene viser at feltet er operert av et annet selskap.

Blått indikerer Hydro og Statoil sine reserver i feltene, mens rødt viser andelene i SDØE porteføljen

Figuren bekrefter at Statoil og Hydro er operatør for de fleste felt i drift og innehar en betydelig andel av reservene

Men vi finner betydelige reserver i felt operert av andre selskap, som i sydlige Nordsjø og Ekofiskområdet

Grunn til å tro at Hydro og Statoils dominans vil være avtagende over tid – vi har fått et økende mangfold av selskaper som tildeles både eierandeler og operatørskap

Ser vi på investeringer i nye utbygginger får andre selskap enn Hydro og Statoil en stadig større betydning, også når det gjelder operatørskap.

Av de større utbyggingene man venter i fremtiden vil Statoil og Hydro være operatør for Idun, Vega og Luva, mens operatørskapet for Gjøa vil gå til Gaz de France i driftsfasen. Skarv, Hild, Goliat, Onyx, Victoria samt Gjøa vil således i produksjonsfasen være operert av andre selskap enn Hydro og Statoil

Samlet for perioden 2007-2020 vil andre selskap være operatør for de største utbyggingene og brorparten av investeringene. Dette er illustrert i søylene til høyre i figuren.

Nordområdene

  • Regjeringen fremla sin nordområdestrategi 1. desember i fjor.Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. En tredjedel av norsk fastland ligger nord for polarsirkelen, mens vi har ansvar for å forvalte havområder som er mer enn seks ganger større enn landterritoriet.
  • Viktige stikkord for strategien er nærvær, aktivitet og kunnskap.
  • I nordområdene skal vi bl.a.:
    • På en bærekraftig måte utnytte mulighetene knyttet til Barentshavet som en ny europeisk energiprovins
    • Handle i forhold til miljø og klima
    • Videreutvikle vårt naboskap med Russland
  • Videreføre tradisjonen med ansvarlig ressursforvaltning, gjenkjennelig suverenitetshevdelse og nært samarbeid med naboer og partnere.
    • Regjeringen skal legge til rette for et trygt og stabilt samfunn i nord, basert på langsiktig økonomisk aktivitet.
    • Ikke bare et prosjekt for nord - et prosjekt for hele landet og det nordligste Europa – med betydning for hele kontinentet.
    • Utenlandske beslutningstakere - fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser.
  • Nordområdenes internasjonale betydning handler ikke minst om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet og om fremtidige transportårer for energi. Vårt samarbeid med Russland i nord vil være et godt grunnlag for videreføring av den energidialogen vi har hatt siden 1992, og for å videreføre vår energidialog med EU og andre viktige energipartnere.
  • Fra regjeringens side vil vi følge opp nordområdestrategien i gjennom målrettede tiltak. Vi inviterer til gode partnerskap slik at vi blir flere som har eierskap, føler ansvar og kan utvikle eksisterende og nye muligheter.
  • Goliat og Snøhvit = viktige prosjekt. Snøhvit kommer produksjon i løpet av 2007. Utbyggingen av Goliat og den videre utviklingen av Snøhvit er også en viktig del av satsingen vår.
  • Nordområdenes strategiske verdi for hele Norge handler om noe langt mer enn ett felt der ute i havet. Å gjøre utbyggingen av Shtokman til et være-eller-ikke-være for våre visjoner i nord, er perspektivløst.
  • Vi må være rustet for oppturer og nedturer. Jobber videre med russerne
    • med vårt seige løp for å få en grense i havet
    • med vårt samarbeid om forvaltning av både de fornybare og ikke-fornybare ressursene i Barentshavet
    • vi skal utvikle dette området med verdens strengeste miljøkrav

2. Den andre hovedutfordringen verden har på energisiden er at utslippene av klimagasser øker.

  • Figuren viser den antatte økningen i CO 2-utslipp fra fossile brensler
  • Som vi har sett anslår IEA i sitt referansescenario at verdens energietterspørsel vil øke med over 50% fram til 2030. Veksten drives av ikke-vestlige land.
  • Kina - 30% av den antatte veksten fram mot 2030.
  • I 2010 vil Kina gå forbi USA som landet med verdens høyeste CO 2-utslipp.
  • I 2030 vil fossilt brensel dekke omtrent samme andel av det globale energibehovet som i dag (80% i 2004).
  • Økt behov for elektrisitet, også dette i hovedsak fra ikke-vestlige land, står for om lag halvparten av økningen.
  • Det er et paradoks at høye olje- og gasspriser gir økt bruk av kull i elektrisitetsproduksjon.
    • Dette fører til større CO 2-utslipp per energienhet.
    • Resultatet er at de globale CO 2-utslippene vil være 40 mrd tonn i 2030, en økning på 14 mrd tonn fra nivået i 2004.
  • I henhold til IEAs energiteknologistudie vil CO 2-utslippene i 2050 kunne være 2,5 ganger dagens utslipp. Økt transport med biler og elektrisitetsproduksjon fra kull driver utviklingen. En slik utvikling vil verden ikke tåle. Verden må skifte spor.
  • Det er i dette perspektiv vi må se regjeringens satsing på fangst og lagring av CO 2.

Slik bidrar Norge og norsk petroleumsvirksomhet på klimasiden:

  • I Norge har vi hatt klimaspørsmål høyt på dagsorden i flere år.
  • CO 2-utslippene fra olje- og gassvirksomheten stammer i hovedsak fra kraftproduksjon og fakling på offshoreinstallasjonene.
  • Figuren viser forskjellen mellom Norge og et internasjonalt gjennomsnitt for oljeproduserende land.
  • 10. januar 2007 la EU frem en rapport som foreslår en rekke tiltak for å motvirke klimagassutslipp. Det foreslås at unionen forplikter seg til å kutte klimagassutslippene med 20 prosent innen 2020. Positivt!
  • Norge innførte CO 2-avgifter i 1991 - i dag en av verdens høyeste avgiftssatser på CO 2.Basert på rapporteringer fra oljeselskapene og Oljedirektoratet, kan vi anslå at CO 2-avgiften har bidratt til å redusere CO 2-utslippene på sokkelen med inntil 3 millioner tonn per år.
  • Fakling
    • står for om lag ti prosent av CO 2-utslippene fra petroleumsvirksomheten
    • lavt sammenlignet med andre land
  • Økt energieffektivitet og redusert fakling på sokkelen har ført til at CO 2-utslippene per produserte oljeenhet er blitt redusert med 21 prosent fra 1990 til 2005.
  • Kombikraftanleggene på Oseberg, Snorre og Eldfisk er enestående i offshoresammenheng.
  • De norske utslippene av CO 2 per produserte oljeenhet
  • 1/3 av gjennomsnittlig utslipp internasjonalt
  • under halvparten av nivået i Danmark og Storbritannia.
  • De fleste tiltak som reduserer CO 2-utslipp bidrar også til å redusere NOx-utslipp. Regjeringen innførte NOx-avgift med virkning fra 1. januar 2007.
  • Prognosen for utslipp av nmVOC fra sektoren viser en sterk nedadgående trend i årene fremover.
    • Årsaken er blant annet implementering av utslippsreduserende teknologi.
    • norsk sokkel foran resten av verden også her.
  • Dette er kun eksempler – vi har allerede gjort mye hjemme og at norsk petroleumsvirksomhet sannsynligvis er verdens beste når det gjelder utslipp til luft og sjø.
  • Norge er blant verdens fremste i utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO 2
  • De teknologiske løsninger vi kan utvikle vil kunne brukes i bl.a. Kina og India. Med teknologi for fangst og lagring av CO 2 og Mongstad-avtalen sørger vi for å ha renest mulig energiproduksjon og bidra til å sette verden på et annet spor med hensyn til klimagassutslippene.
    • IEA anslår at fangst og lagring av CO 2 kan utgjøre 20-28 % av samlede utslippsreduksjoner innen 2050.
    • Norge - lang erfaring med fangst og lagring av CO 2:
    • Siden 1996 har 1 mill. tonn CO 2 per år blitt utskilt fra gassproduksjonen på Sleipner og lagret i en geologisk formasjon under havbunnen. Verdens første offshoreanlegg for geologisk lagring av CO 2.
    • Når Snøhvit kommer i drift fra 2007 vil 700.000 tonn CO2 per år bli skilt ut fra gassproduksjonen og ført tilbake til feltet for lagring.
    • Norge - også i tiden som kommer - viktig rolle i å bidra til teknologiutvikling og spre kunnskap og forståelse av fangst og lagring av CO 2 som klimatiltak.
  • Med Mongstad utvikler Norge teknologi for å fange CO 2 fra gasskraftverk.
    • Staten og Statoil inngikk i fjor høst en gjennomføringsavtale om å etablere fullskala CO 2-håndtering på Mongstad.
    • Arbeidet som nå gjøres er pionervirksomhet.
    • Oppfølgingen av avtalen med Statoil er godt i gang
    • arbeidet med å utvikle det tekniske opplegget for CO 2-håndtering fra 2010 pågår.
    • Minst 100 000 tonn CO 2 - fanges i dette prosjektet - vil redusere kostnadene for CO 2-fangst.
    • Prosjektet representerer en stor satsing på norsk teknologiutvikling
    • Staten er i ferd med å invitere andre nasjonale og internasjonale selskaper som medeiere i det planlagte teknologiselskapet.
      • Vi ønsker å få med selskaper som vil bidra betydelig
        • finansielt
        • kompetansemessig.
      • Det vil si at vi søker selskaper med genuin interesse og kompetanse innen CO 2-håndtering.
    • Avgjørende at eierne i teknologiselskapet jobber mot samme mål.
    • Gjennom arbeidet på Mongstad er Norge tidlig ute i forhold til tilsvarende prosjekter i andre land - blir verdensledende på miljøvennlig energiteknologi.
    • Mål: teknologien for å fange CO 2 fra røykgassen fra gasskraftverket på Mongstad - overføres til gasskraftverk og kullkraftverk over hele verden.
    • Betydelig bidrag i kampen mot klimaendringer.

Oppsummering

Energietterspørsel, forsyningssikkerhet og klimaendringer er viktige saker på verdens agenda.

På norsk kontinentalsokkel ser vi stor aktivitet og høye investeringer, men følger også produksjonsutviklingen nøye.

Klimagasser skaper utfordringer – Norge tar ansvar.