Om flomsonekart
Det er en glede for meg å overrekke flomsonekart nr 100 på vegne av NVE. Det er også en glede å gjøre dette på historisk grunn.

Flomsonekartet som NVE har utarbeidet for en ca 11 km lang strekning langs Vorma her i Eidsvoll kommune, viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. Det er ikke hyggelig å være utsatt for fare, men all erfaring tilsier at jo mer kunnskap man får, jo bedre står man rustet overfor naturfarer.

Hovedformålet med flomsonekartene er å gi dere i kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Kartene kan benyttes til vurdering av flomfare i arealplan og byggesaker, foruten til beredskapsmessig håndtering av flommer. Kommunene utgjør en sentral brukergruppe, og deltar derfor aktivt i flomsonekartarbeidet gjennom innsamling av ulike typer data lokalt. Det er vår ambisjon at kartene skal benyttes aktivt som et verktøy for en bedre forvaltning av flomspørsmål i fremtiden, med høy sikkerhet og begrensede skader langs vassdrag som det endelige mål.

Kartene produseres digitalt med høy detaljeringsgrad, slik at dere som brukere kan benytte dataene i egne dataverktøy og lage presentasjoner sammen med andre data i GIS og publisere dem som kart på papir eller på internett.

NVE har som fagmyndighet tatt på seg jobben med å utarbeide disse kartene, men det er dere i kommunene som må bruke dem, og ha eierskap til dem. Uten deres aktive rolle blir kartene kun veggpryd.

Om flomsonekartprosjektet
Flomsonekartprosjektet ble igangsatt etter den store flommen på Østlandet i 1995. Vi markerer nå at det er produsert kart for 100 strekninger, og ved utgangen av 2007 er det i tillegg 10 års jubileum for prosjektet. Ved prosjektavslutning i 2008 vil i alt 124 strekninger være kartlagt.

Men arbeidet er ikke ferdig med dette – vi ser på muligheten for en fortsettelse med videre kartlegging av flomsoner, fordi pågangen fra kommunene er stor. Det er spilt inn behov for kartlegging av over 50 nye strekninger.

Samfunnssikkerhet
Sikring mot flom og flomskader må sees i et større perspektiv, nemlig samfunnssikkerhet. Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet dreier seg om sikkerhet for helse, miljø og materielle verdier. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv.

I Soria Moria erklæringen understreker regjeringen at den viktigste oppgaven er å forebygge. For å kunne forebygge og være føre var må vi ha tilstrekkelig kunnskap om fareelementene og ha vurdert konsekvensene ved ulike farer. Ved å identifisere fare kan risiko også identifiseres og dimensjoneres. Det gir et nødvendig grunnlag for gode beslutninger.

Disse flomsonekartene gir oss nettopp den kunnskapen vi trenger for å kunne forebygge. Kartene forteller oss om risikoen – det vil si sannsynligheten for at noe vil skje, og hva konsekvensene vil bli. Når vi leser disse flomsonekartene forstår vi hva som kan skje, og vi står bedre rustet til å forberede oss. Blant annet gjennom god arealplanlegging og beredskap kan vi, langt på vei, hindre at skade skjer.

Da jeg besøkte de flomutsatte kommunene i Trøndelag i fjor vinter så jeg hvilke enorme skader selv en liten elv kan gjøre, og ikke bare skader fra oversvømmelse men også fra erosjon og utgraving av elvebreddene. Det er enormt sterke krefter vi har med å gjøre.

Uten kartlegging er det veldig vanskelig å forutse hva som kan skje ved en flom. Vi tar derfor mål av oss å dekke flere typer fare i vassdrag. I flere år har NVE lagd kart for leirskredrisiko. Helt nytt av i år er satsing på kartlegging av fare for flomskred i små, bratte vassdrag.

Sårbarhet og tilpasning
Vi lever i et samfunn som er sårbart. Svikt i en funksjon kan gi svikt på andre områder. Avhengigheten av teknologi, klimaendringer og urbanisering gjør at vi kanskje er mer sårbare nå enn før.

Det er enighet om at det vil bli endringer i klimaet. Klimaendringer angår oss alle. Klimaendringer kan føre til flere og verre uønskete naturhendelser. Dette har betydning for samfunnssikkerheten.

I Soria Moria erklæringen sier Regjeringen at ”Hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging.”

Dette er viktige oppgaver, som Regjeringen legger stor vekt på. For å lykkes er vi avhengig av at dere i kommunene gjør en god jobb.

Oppsummering
Med dette som bakteppe tror jeg vi alle ser nytten av flomsonekartprosjektet og flomsonekartene. NVE vil om kort tid også komme med en ny versjon av retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder, som sammen med flomsonekartet vil komme til nytte for dere i Eidsvoll kommune og i andre kommuner.

Dere får fortsette å jobbe videre med å sikre innbyggerne i kommunen. Dette flomsonekart nr 100 er et bevis på at dere ikke er den eneste kommunen i Norge med flomproblematikk, og at NVE støtter opp med faglig bistand.

Lykke til med det videre arbeidet!