tatsråd Hagas innledning på møtet om samfunnsansvar

Innledning for statsråd Hagas møte NGO, arbeidslivets parter og kunnskapsmiljøer 9.10.07

 

Samfunnsansvar handler om våre forventninger til næringslivet.   Corporate Social (and Environmental) Responsibility – CSR – er næringslivets måte å møte disse forventningene. Vi bruker derfor begrepet samfunnsansvar om det som er myndigehtenes rolle.

Politikerne kan bidra til å tydeliggjøre samfunnets forventninger til bedriftene og gjøre det mulig for bedriftene å møte dem.  I tillegg ser vi at det er rom for partnerskap både med næringslivet og andre berørte samfunnsaktører.  Dette er et nytt område i politikken - vi må være ryddige!  Det er ikke klokt å blande roller.

For eksempel gir norske myndigheter ikke råd til norske selskaper i deres forretningsvurderinger. De foretas på kommersielt grunnlag av selskapene selv.

Mange av dere er deltakere i Kompakt. Dere har signalisert at dere ønsker dere en tydeligere politikk fra regjeringen på samfunnsansvar. Fra myndighetenes side ønsker vi å høre synspunktene til det sivile samfunn og vurderingene fra kunnskapsmiljøer.

Jeg vil bare presisere en ting før jeg går videre. Som mange av dere vet tok vi initiativ til dette møtet før – og uavhengig av – den såkalte Libya-saken. Det er ikke denne saken som ligger til grunn for vårt møte i dag.

Regjeringen er opptatt av å samarbeide med næringslivet om hvordan vi kan nå felles mål.  Parallelt vil vi trekke kunnskapsmiljøer, partene i arbeidslivet og NGOene inn i samarbeidet.  Dette partnerskapet tror jeg på.

Etisk adferd krever ofte mer enn god vilje og policy statements.  Det er ofte markedets direkte mekanismer som virker – som for eksempel næringslivets interesse i å bevare sitt gode omdømme. Men også andre faktorer har betydning. Mange spørsmål om næringslivets rammevilkår internasjonalt berører Olje- og energidepartementet. Det samme gjør mange av temaene knyttet til samfunnsansvar, som åpenhet, bygging av lokal industri og miljø.

For gode og bemerkningsfulle resultater må vi arbeide i internasjonale fora og med kolleger i andre land.  Det følger av at næringslivet blir stadig mer internasjonalt.  Som Olje- og energiminister vil jeg samarbeide tett med UD og NHD om UDs Stortingsmelding om samfunnsansvar – internasjonalt arbeid og initiativ.  Vi håper den kan legges frem høsten 2008.

En stor del av petroleums- og vannkraftressurser finnes i land med ikke-demokratiske regimer, politisk ustabilitet og fattigdom. Dette fører til at norske selskaper arbeider i mange utfordrende land.  Jeg erkjenner at det er en krevende balanse mellom samarbeid med næringslivet på den ene siden og politiske forventninger og krav på den andre.  Det er en sterk disiplinerende kraft i internasjonale retningslinjer, regnskapsregler, revisjon, børs, tilsynsmyndigheter og straffebestemmelser. Vi vil gjøre vårt for å bidra til en god balanse.

DELTA ELLER SNU RYGGEN TIL
Jeg er enig med dem som sier at norske foretak kan ta med seg sine standarder når de etablerer seg i utlandet. Dette gjelder eksempelvis innen helse, miljø og sikkerhet og forholdet til arbeidslivets parter. Jeg støtter Los vektlegging av potensialet i det internasjonale regelverket.

I mange land har norsk næringsliv en svært positiv betydning.  Norske foretak bringer ofte norske standarder med seg ut.  Norsk petroleums- og energinæring har vært underlagt strenge krav til miljø og samfunnsansvar i Norge. Denne erfaringen kan komme til nytte når de opererer i andre land.

Ofte er det bedre å involvere, engasjere og derved skape en positiv utvikling gjennom en kombinasjon av deltakelse og forventninger.  Mange land ønsker nettopp velkommen den teknologi- og kompetanseoverføring som utenlandske bedrifter bidrar til.

Samtidig vil jeg - som eier – si følgende: Regjeringen vil nøye følge de prinsipper for eierskap som er lagt frem for Stortinget og tydeliggjort i statens prinsipper for eierskap. Vi har der presisert at de selskaper staten har eierinteresser i skal være bevisst sitt samfunnsansvar. Dette innebærer blant annet at staten som eier forventer at bedriftene er særlig bevisst hensyn til omstilling, forskning og utvikling, hms og etikk. Arbeid mot korrupsjon, likestilling, integrering og samfunnssikkerhet er viktige komponenter i samfunnsansvarlig bedriftsledelse.  

INNSYN OG ÅPENHET OM INNTEKTSSTRØMMER
Som olje- og energiminister er jeg meget oppmerksom på de særlige utfordringer som er knyttet til utvinning av naturressurser. EITI er en viktig del av vårt arbeid i så måte.  Vi støtter EITI aktivt blant annet ved at vi for få uker siden åpnet det internasjonale sekretariatet i Oslo.

I tillegg valgte Norge, som første industrialiserte, åpne økonomi, å slutte seg til EITI. OED har ansvaret for å følge opp implementeringen av EITI regelverket. Norges regelverk følger allerede EITIs prinsipper til innsyn og åpenhet.  Vi merker oss med glede at den norske tilslutning på en positiv måte kan bidra til å øke presset på at andre land og selskap som vi håper vil slutte seg til EITI.

Det sivile samfunn vil ha en viktig rolle å spille i implementeringen av EITI-prinsippene, og vil bli trukket inn i prosessen.

VI KAN LÆRE AV ANDRE
Det er ikke noe særnorsk over den diskusjonen vi har hatt i dag.  Det er mange land som vil bidra til internasjonalisering og den vekst som samhandel over landegrensene kan gi – uten at vi går i den fellen at vi ikke stiller krav til andre politikere i andre land hvor norske selskaper opererer.

EITI er et eksempel på betydningen av krav til myndighetene når det gjelder innsyn og åpenhet. Dette gjelder også for våre forventninger til næringslivet. Jeg hadde en interessant samtale med den ansvarlige minister for samfunnsansvar i Storbritannia på lørdag.  De innførte 1. oktober regler om at børsnoterte selskaper skal rapportere om de – for bedriften – relevante CSR-tema. 

Det minner meg om betydningen av ikke å finne opp hjulet på nytt!  Utenriksdepartementet skal som dere vet legge frem en stortingsmelding om samfunnsansvar. NHD vil samarbeide tett med UD. OED vil også bidra aktivt faglig i arbeidet med meldingen.  Vi bør også ha god kontakt med andre politikere om disse spørsmål for å lære av hverandre.

Mitt budskap er: Vi bør som regjering forstå hva som virker for å stimulere til samfunnsansvar, herunder tenkningen i andre land.  Vi skal snakke med andre land.  Det er interessante samtalepartner i fagmiljø som rådgir myndigheter og næringslivet om etikk – både i forskningsmiljø, jus, revisjon og andre som har praktisk erfaring.  Det er nyttig å konkretisere mål og virkemidler.

Mange norske bedrifter, det sivile samfunn og kunnskapsmiljøer hjemme og internasjonalt har mye kunnskap om samfunnsansvarsproblematikk. Ofte har de frivillige organisasjonene også god kunnskap om situasjonen i det enkelte land.

Det er derfor svært viktig å holde tett kontakt med og få innspill fra det sivile samfunn i det videre arbeid med samfunnsansvar og internasjonalisering. Derfor har jeg invitert til dette møtet i dag.