Småkraftforeningen på feilspor

Småkraftforeningen beskylder Senterpartiet og meg for å tappe distriktene for vannkraftressurser. Utsagnet virker mildt sagt urimelig og uforståelig bare få dager etter at jeg har lagt fram regjeringens provisoriske anordning, som sikrer kommuner og fylkeskommuner evigvarende eiendomsrett til vannkraftverkene og inntekter fra vannkraften for all tid. Dette er kanskje den viktigste avgjørelsen jeg har fattet som statsråd, og det legger grunnlag for at verdiene fra vannkrafta forblir i Norge og i distriktene.

Småkraftforeningen har selvsagt sitt fokus på småkraft, der det vanligvis ikke vil være aktuelt med noen hjemfallsrett. Men uansett størrelse gjelder det samme utgangspunktet – det kan bare gis konsesjon til en vannkraftutbygging dersom fordelene er større enn ulempene. Det er dessverre ikke slik at bare det sitter en statsråd fra Senterpartiet i Olje-og energidepartementet så får alle lokale grunneiere konsesjon til småkraftutbygging. Konsesjon skal, og vil bli gitt ut fra en rekke kriterier der både konsekvenser for miljøet, total ressursutnyttelse og produksjon blir nøye gjennomgått. Fordelene for distriktet inngår også i denne vurderingen.

Småkraftforeningen viser til eksempler der jeg skal ha gitt fordeler til større energiselskap framfor lokale grunneiere. Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. I kun en av sakene jeg har hatt til behandling vant ikke et konkret grunneieralternativ fram. Som et eksempel på det motsatte fikk Gryta Kraft i Rinndal konsesjon til tross for innvendinger fra Statkraft i en klage jeg behandlet for kort tid tilbake.

Jeg kan opplyse at i 2006 ble det gitt 42 konsesjoner til småkraftverk tilsvarende om lag 460 GWh og tre kongelige resolusjoner med større utbygginger tilsvarende 137 GWh. Hittil i år er det gitt 42 konsesjoner til småkraftverk tilsvarende 480 GWh og fire kgl. res. for større kraftverk tilsvarende en årlig produksjon på ca 140 GWh. På ett og et halvt år har vi altså gitt konsesjoner til fornybar og miljøvennlig vannkraft tilsvarende omlag to Alta-kraftverk.

Småkraftforeningen mener jeg ikke handler i tråd med mitt eget partis program. Til det vil jeg si følgende:

Jeg gir ikke konsesjoner ut fra en begrunnelse som bygger på størrelsen av et energiselskap. Hver enkelt sak blir behandlet grundig, og konsesjoner blir gitt etter en totalvurdering av både miljøhensyn og ressursutnyttelse. Sentrale energiselskaper får ingen forrang framfor andre i konsesjonsvurderingen. At større energikonsern overtar eller får leid private fallretter og bygger ut småkraft er en sak mellom eier og leietaker og inngår ikke i konsesjonsbehandlingen. Saken vedrørende Salten Kraftsamband har jeg nå til behandling etter å ha mottatt innstilling fra NVE. Å kritisere for en beslutning som ennå ikke er tatt, er litt i tidligste laget. Jeg følger Senterpartiets program og Soria Moria-erklæringen. At noen er skuffet over manglende konsesjon i en sak de har jobbet hardt og lenge for, har jeg imidlertid forståelse for.