Høringsmøte om bioenergistrategien 21. november 2007
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 21.11.2007
Statsråd Åslaug Hagas talepunkter på åpent høringsmøte om bioenergistrategien 21. november 2007
- Klimatrusselen er utgangspunktet for at vi løfter frem bioenergi tungt nå. Det siste som gjør sterkt inntrykk er meldingen om at polisen i nord smelter mye raskere enn forventet - 30 år tidligere enn tidligere prognosert.
- Skal vi unngå klimakatastrofe må vi få en tung satsing på fornybar energi, blant annet bioenergi. For å bidra til den globale klimadugnaden er det min ambisjon at vi skal bli en stor eksportør av rein, fornybar energi. Da må vi satse på vårt “grønne gull”.
- I regjeringens klimamelding varsler vi satsing på bioenergi som et viktig klimatiltak Vi skal nesten doble bioenergibruken i Norge innen 2020. Vi skal bygge ut nye 14 TWh. For første gang skal det legges frem en egen bioenergistrategi hvor vi skal presentere oppskriften på hvordan. Da blir dette viktig:
- økt produksjon av råstoff til bioenergi
- tiltak for å erstatte bruken av fyringsolje
- styrking av virkemidlene til Enova
- økt bruk av biodrivstoff - Bioenergi er et “kinderegg”:
bioenergi er fornybar energi og altså et klimatiltak
bioenergi gir næringsutvikling, hver TWh bioenergi innebærer et sysselsettingsbehov på 300-400 årsverk
bioenergi bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd og fjerne ”grønne tunneler” - Vi skal lære av svenskene
Sverige ligger svært langt framme - først og fremst når det gjelder bruken av bioenergi til oppvarming, men også på drivstoff.
Forbruket av bioenergi ligger på 110 TWh – det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng.
(I prosent utgjør bioenergi 17 % av totalt energiforbruk i Sverige – tilsvarende andel i Norge er 6 %.)
Utviklingen i Sverige skyldes en kombinasjon av eksterne og økonomiske rammebetingelser og strategisk viktige veivalg som ble tatt for tiår siden.
Jeg har allerede booket meg inn på kurs hos den svenske energiministeren - drar snart på studietur. - Bioenergi er å skape gull av gråstein
-eller nærmere bestemt av søppel, kumøkk, avfall fra matproduksjon, flis etc. - Det er åpenbart fornuftig å utnytte de avfallsressursene vi har bedre, f.eks:
- kan vi øke energiutnyttelsen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh fra halm og kornavrens
-det er et betydelig potensial for energiproduksjon fra metangass fra husdyrgjødsel. Energipotensialet er på 1,3 TWh - det tilsvarer det totale energibehovet til 60-70.000 boliger
-også i skogen har vi store ubrukte ressurser - i dag er tilveksten langt større enn uttaket - Biodrivstoff
Regjeringen har også ambisjoner om økt forbruk av biodrivstoff.
I klimameldingen ligger det forslag om å innføre et omsetningskrav på minst 2 % fra 2008 og 5 % fra 2009 for drivstoff til veitrafikken. - I første omgang vil det norske behovet måtte dekkes av såkalt første generasjons biodrivstoff - som er en enkel og kjent teknologi. Aktuelt råstoff er oljevekster, mais, sukkerrør og fiske- og slakteavfall.
Norge har et begrenset potensial for å levere slikt råstoff. Jeg mener matproduksjon må ha førsteprioritet på det begrensede jordbruksarealet vi har i Norge. Det er et etisk og moralsk spørsmål.
Miljøutfordringene knyttet til økt produksjon av biodrivstoff er et hett tema som får stor spalteplass om dagen. Mange ulike miljøer går langt i å slå fast negative konsekvenser av økt produksjon og bruk av biodrivstoff, for alt fra matvaresikkerhet, økte fattigdomsproblemer, avskoging, biologisk mangfold, vannforbruk til tap av karbon fra jordsmonn m.m. Det må vi ta på alvor!
For Norge ligger det et stort næringsutviklingspotensialet i utviklingen av andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose.
I rapporten ”Fra biomasse til biodrivstoff - Veikart for biodrivstoff”, utarbeidet i et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer – er det anslått at det er et teoretisk potensial for at inntil 30 % av veitrafikkens drivstoffbehov kan dekkes av norskprodusert biodrivstoff om 10-20 år.
Da trengs en ytterligere satsing på forskning for på finne de teknologiske løsningene som er muliggjør denne produksjonen i stor skala. Regjeringen kommer til å intensivere vår innsats på dette området nå. - Det er interessant at Energi 21 peker på bioenergi som en av de fem spisse satsingsområdene det må satses på FOU på. Det har jeg tenkt å følge opp.
- Vi skal i dag få en presentasjon av en bred utredning som Olje- og energidepartementet har fått gjennomført om bioenergi. Her ser vi både på de utfordrningene som er knyttet til det å utvinne og distribuere større mengder bioenergi. Og vi ser på utfordringene knyttet til å kunne ta i bruk denne bioenergien innenlands.
- Rapporten ”Bioenergi i Norge – potensialer, markeder og virkemidler” har blitt utarbeidet av Østlandsforskning, Institutt for skog og landskap og INSA. Rapporten ble overlevert departementet i slutten av forrige uke.
- Rapporten bekrefter at det finnes betydelige bioressurser både i skogen, i avfallssektoren og i landbruket som blir utnyttet i for liten grad. Det er store utfordringer knyttet til å få lønnsomhet i å ta ut slike ressurser, men mulighetene er allikevel gode.
- Det ligger også utfordringer på etterspørselssiden. Vannbåren varme og infrastruktur for fjernvarme er nødvendig for å ta i bruk bioenergi i stor skala. Enova kommer nå i gang med støtteordning til infrastruktur for fjernvarme og små varmesentraler fra januar. I min forrige ministerpost hadde jeg ansvaret for ny teknisk forskrift for bygg. Her innfører vi nye energikrav som legger godt til rette for miljøvennlig oppvarming, enten dette er fjernvarme, varmepumper, pelletskaminer eller vedfyring. Og som kjent har vi lagt opp til å forby bruk av olje til oppvarming i nye bygg. KRD vurderer også mulighetene for å forby bruk av olje i eksisterende bygg. Den foreslåtte økningen i oljeavgiften fra nyttår vil også bidra sterkt til en positiv utvikling.
- Når dette er sagt; på etterspørselssiden er vi inne i en god bølge der interessen for miljøvennlig oppvarming er stor. Dette er mye takket være Enovas virksomhet. Aktiviteten innenfor utbygging av fjernvarme og lokale varmeløsninger er stor. Enovas potensialstudie kom i september og viser et stort lønnsomt potensial for fornybare varmeløsninger.
- Det legges i dag et godt grunnlag for fremtidig etterspørsel etter bioenergi. Enova vil fra neste år få styrket sitt budsjett på dette området betydelig, med et totalbudsjett på 1,4 mrd kr.
- Så må vi huske at det er ikke slik at man må ha vannbåren løsning for å kunne fyre miljøvennlig. I dag utgjør vedfyring et viktig bidrag i den norske energiforsyningen. Nye og mer effektive vedovner og pelletskaminer kan gi et betydelig økt bidrag fra bioenergi i det store eneboligmarkedet.
- Vi bruker mye varme i Norge både til romoppvarming og varmtvann og i industrien til ulike typer prosesser. Vi bruker omlag 30 TWh elektrisitet til romoppvarming og varmtvann hvert år. Å bruke el til oppvarming er å kaste perler for svin. Mye av forbruket er også forurensende oljeprodukter. I 2005 ble det solgt 867 millioner liter fyringsolje.
- Et viktig mål med dagens høringsmøte er at bransjen, organisasjoner og fagmiljøer skal få muligheten til å komme med innspill til det videre arbeidet med Bioenergistrategien. Jeg er glad for at mange har meldt sin interesse for å bidra i dag. Vi skal lytte nøye på det dere har å si.
- Det vil også bli anledning til å komme med et skriftlig innspill og fristen for dette er 5. desember.
- Nå starter arbeidet med konkretiseringen av strategien etter dette høringsmøtet. Det tas sikte på å legge fram bioenergistrategien innen 1. februar 2008.