Utfordringer for petroleumsverksemda

Lysbilder i pdf

Tale ved olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, JazzGass 07, 17. juli 2007

Takk for invitasjonen.

Tittelen for innlegget gir anledning til å reflektere over ulike trekk ved utviklingen i petroleumsvirksomheten.

Jeg har valgt å fokusere på temaer som berører denne regionen og Norskehavet. Jeg vil i hovedsak snakke om ressursgrunnlag og letevirksomheten i Norskehavet, pågående og kommende utbygginger (heriblant Ormen Lange) og kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Sammenlikner vi ressurspotensialet mellom ulike områder på sokkelen, ser vi at Norskehavet har det største potensialet, men at det knytter seg stor usikkerhet til ressursanslagene.

Forventede uoppdagede ressurser for Norskehavet er, som vi ser av figuren til høyre, høyt. Anslagene er basert på mange forskjellige geologiske modeller og letevirksomheten fram til 1. januar i år. Oljedirektoratet opererer med en forventing på 825 GSm3 gass – som tilsvarer gassressursene i mer enn to Ormen Lange-felt, mens lavt estimat er 230 GSm3 og høyt estimat er 1620 GSm3. Forskjellen mellom disse estimatene utgjør ressursene i nesten 4 Ormen Lange-felt.

Det store ressurspotensialet og usikkerheten knyttet til ressursanslagene for Norskehavet bekrefter behovet for omfattende leteaktivitet. Dypvannsområdene i Norskehavet vil derfor være et naturlig område for 20. konsesjonsrunde, sammen med Barentshavet-sør.

Det er vår evne til å lete etter disse ressursene på en effektiv måte, og deretter komme fram til utbyggingsløsninger som gjør funnene drivverdige, som til slutt vil avgjøre hvor stor og langsiktig petroleumsaktiviteten blir i Norskehavet.

Bedre utnyttelse av allerede påviste ressurser vil bidra til å holde aktiviteten oppe.

Bruk av CO2 til økt oljeutvinning har blitt studert på flere felt. Det siste prosjektet i rekken er Halten CO2 verdikjede, som vi her ser et bilde av. Den 8. mars 2006 annonserte Statoil og Shell ambisjoner om å bygge gasskraftverk med CO2-håndtering på Tjeldbergodden.

Visjonen var å skille ut CO2 fra gasskraftverkets eksos og benytte CO2 til økt oljeutvinning på Draugen og senere Heidrun. Den CO2-frie kraften skulle forsyne installasjoner til havs og gi kraft til det åpne kraftmarkedet.

Om lag 80 – 90 personer har arbeidet med verdikjeden og omlag 400 millioner kroner er brukt i prosjektet til nå. Studiene viser at verdikjeden er teknisk mulig, men ikke kommersielt gjennomførbart. Bruk av CO2 på Draugen viser seg å ikke være økonomisk lønnsomt, og bidrar dermed ikke positivt i verdikjeden. De ekstra oljevolumene som vi tror kan utvinnes er for lave til å forsvare de nødvendige investeringene på feltet.

Erfaringene fra Draugenprosjektet føyer seg dessverre inn i rekken av negative resultater med hensyn til å bruke CO2 for økt oljeutvinning. Vi har tidligere sett dette på Gullfaks, Volve, Brage og Oseberg Øst. I alle feltene er kostnadene svært høye og det ekstra oljevolumet en kan få ut med CO2 er mindre enn det en i utgangspunktet trodde.

Ormen Lange og Langeled har vært en teknisk krevende utbygginger og de har bidratt til virkelig å sette Norge på kartet som gasseksportør og som en nasjon med industri som ligger helt i forkant av den teknologiske utviklingen.

Selv om utbyggingen ikke er 100 % ferdigstilt vil jeg allikevel benytte anledningen til å gi honnør til Hydro og de andre rettighetshaverne i Ormen Lange for en imponerende utbygging så langt. Fase én av prosjektet ligger an til å bli ferdig til tid og på kost, (fase 2 er en annen historie).

Før utbyggingen satte i gang var vi spente på hvilken betydning prosjektet ville få lokalt og regionalt. I dag ser vi at utbyggingen og ilandføring av Ormen Lange har ført til store lokale ringvirkninger. Dette må vi rose Hydro og de andre interessenter i Ormen Lange for å ha fått til. Eksempel på dette ser vi i etableringen av Leverandørnettverk Ormen Lange som har videreutviklet seg til Leverandørnettverk Olje og Gass. Det er et eksempel på lokalt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og industrien som er blitt en modell for andre prosjekter i Norge.

Ormen Lange-prosjektet har vist hvordan nærliggende natturressurser kan utløse positive regionale effekter. Dette er noe vi ønsker å få til også andre steder – men det forutsetter at vi påviser ressurser som bygges ut.

Plan for utbygging og drift for Skarv- og Idunforekomstene ble overlevert myndighetene 29. juni i år. Utbyggingsløsning er vist på bildet med en flytende produksjonsenhet og en separat borerigg. Utvinnbare ressurser er beregnet til 16,8 mill Sm3 olje/kondensat og 48,3 mrd Sm3 gass. Forventet produksjonsstart i 2011.

BP er operatør for feltutbyggingen:

• forsyningsbase med driftsstøtteenhet i Sandnessjøen
• helikopterbase i Brønnøysund

Skarvutbyggingen er viktig for videre utvikling av petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Den tilfører prosesseringskapasitet i et området med mange interessante prospekter, og muliggjør modning av ressurser i et område som strekker seg utover de aktuelle utvinningstillatelsene.

Gjennom opprettelsen av leverandørnettverket LOG Nord legger BP gjennom Skarvutbyggingen til rette for videre utvikling av det industrielle miljøet langs Helgelandskysten.

Plansjen viser at det er en høy leteaktivitet i Norskehavet i 2007.

Røde bokser viser avsluttede boringer (”2006” indikerer at brønnen ble påbegynt i 2006), de gule de pågående og de grønne er de kommende letebrønnene.

Så langt i 2007 er fem brønner ferdigboret. En avgrensningsbrønn (Onyx SW) indikerer at funnet ligger i øvre halvdel av usikkerhetsspennet. Fem letebrønner (Gemini, Onyx West, Zita, Hans og Cygnus) er tørre.

Selv om fjoråret var skuffende og vi hittil i år ikke har gjort store funn, ser ikke Oljedirektoratet grunn til å nedjustere anslaget for de uoppdagede ressursene. Men dette er en utvikling vi følger kontinuerlig.

La oss se på de prosjekter som kan komme i årene frem mot 2020.

Ormen Lange kommer i produksjon til høsten, men det er flere andre funn i Norskehavet hvor rettighetshaverne arbeider med løsninger for å bygge ut.

Skarv er et olje- og gassfelt med planlagt produksjonsstart i 2011. Kommer tilbake til dette senere.
Morvin er planlagt som satellitt til Åsgard B. Konseptvalg er tatt og endelig utbyggingsløsning blir nå diskutert i utvinningstillatelsen. En eventuell utbyggingsplan kan komme på nyåret i 2008.
Victoria er et gassfelt med høy temperatur og potensielt høyt CO2-innhold i gassen.
Onyx ligger sør for Åsgardområdet.
Flere funn i Vøring nord-området.

En av utfordringene ved videre utbygging av Norskehavet er infrastruktur. Funnene er mindre og det er lange avstander. Dypt vann og HPHT-reservoar (høyt trykk høy temperatur) gir også teknologiske utfordringer som må overvinnes for å utvikle nye områder av Norskehavet. Dette gjelder spesielt i området Vøring nord.

I de modne områdene, spesielt på Haltenbanken, ser man en klar tendens til at små funn blir modnet frem og benytter kapasitet på eksisterende innretninger. Morvin er et godt eksempel på dette.

De totale gassressurser i Norskehavet (pr. 31.12.2006) er anslått til rundt 1884 mrd. Sm3 gass.

Som vist i figuren til høyre, er andelen gass som er produsert (blått felt) kun 4 % av anslaget for de totale gassressursene. Videre med klokken anslagsvis er gjenværende reserver (34 %), avhengige ressurser i felt (3 %), avhengige ressurser i felt (16 %) og uoppdagede ressurser (43 %).

Det finnes i dag to transportmuligheter for gass fra Norskehavet, Åsgard transport og Haltenpipe.

Kapasiteten i det eksisterende gasstransportsystemet er knapp i en årrekke fremover1 noe som fører til at utnytting av ressursene fra området kan kreve en ny transportløsning.

Dette er en utfordring for utvikling av ressurser i Halten/Nordland-området.
Gassco, på vegne av en gruppe rettighetshavere med funn i Norskehavet, ser i dag nærmere på ulike variasjoner av et alternativ hvor gass fra Norskehavet samkjøres med et mulig fremtidig økt gassuttak fra Troll. Løsningen her går i korte trekk ut på at det bygges en ny rørledning fra Norskehavet til Kollsnes og derfra et nytt rør til enten kontinentet eller Storbritannia.

Det er viktig å presisere at prosjektet er i tidlig fase og det er ikke sikkert at det blir noe av. Den største usikkerheten er knyttet til forholdet mellom olje- og gassuttaket på Troll og hvor store ressursene i Norskehavet egentlig er.

Som dere ser på kartet over, eksisterer det en rekke forskjellige alternativer for evakuering av nye gassressurser fra Norskehavet. Dersom det ikke blir noe av alternativet via Kollsnes vil Gassco, i samarbeid med rettighetshaverne på sokkelen, jobbe videre med alternative løsninger.

Når jeg er på disse kanter av landet er det naturlig å si noen ord om kraftsituasjonen i Midt-Norge, (selv om jeg også tenker på dette når jeg er i Oslo). Forsyningssikkerheten for kraft er en viktig sak for regjeringen.

Før jul ble hovedtrekkene i handlingsplanen for Midt-Norge lagt fram. Planen inneholder både langsiktige og kortsiktige tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Kortsiktige tiltak
Sikre full utnyttelse av kapasiteten
Som systemoperatør kan Statnett innføre prisområder i situasjoner der man forventer en knappere energisituasjon. Statnett gjorde det i Midt Norge i november 2006. Dette legger til rette for maksimal utnyttelse av overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige/Nord-Norge/Sør-Norge

Statnetts virkemidler i en svært anstrengt kraftsituasjon
Statnett er i gang med å få på plass to reservekraftanlegg til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner. Statnett har inngått avtale om kjøp av to anlegg med kombinert effekt på 300MW. I juni fikk Statnett konsesjon for anlegget på Tjeldbergodden av NVE. Samtidig avga SFT innstilling i saken til Miljøverndepartmentet, saken er nå til behandling der. Statnetts målsetning er at reservekraftanleggene skal kunne taes i bruk, om situasjonen krever det, i begynnelsen av 2008.

Videre er energiopsjoner rettet mot kraftintensiv industri et virkemiddel Statnett kan ta i bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner.

Langsiktige tiltak
Tiltak på nettsiden
Sikre full utnyttelsen av kapasiteten

Statnett har besluttet å investere i økt overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige. Ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre ligger til behandling hos NVE.

Tiltak på produksjonssiden
Støtte til fornybar energi
I statsbudsjettet for 2007 ble det opprettet et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Det er gitt et innskudd i fondet på 10 milliarder kroner fra 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 milliarder kroner i 2009.

I tillegg har regjeringen foreslått3 innført en egen støtteordning for fornybar elektrisitet. Ordningen vil gi forutsigbare og stabile rammebetingelser for fornybar elektrisitetsproduksjon i årene framover og legge til rette for en betydelig produksjonsøkning både for vind- og vannkraft både i Midt-Norge og i resten av landet.

Gasskraft med CO2-håndtering
Det har blitt presentert planer for flere gasskraftprosjekter. Regjeringen arbeider for å legge forholdene best mulig til rette for realisering av nye gasskraftprosjekter med CO2-håndtering.

Selv om det ikke ser ut til å bli noe av verdikjeden på Halten, jobber regjeringen aktivt for å få på plass ny produksjon, inkludert gasskraft.

Det har blitt presentert planer for flere ulike gasskraftprosjekter i Midt-Norge.
Industrikraft Midt-Norge har fått konsesjon. Plassering på Skogn, installert effekt på 420 MW i nye planer, samt produksjon basert på bio.

Statoil har fått energikonsesjon på Tjeldbergodden, installert effekt på mellom 830 og 920 MW. En nødvendig forutsetning er å etablere en robust kommersiell modell, noe som er svært krevende. Dette betinger partneravtaler med aktuelle energi- og industriselskaper og avklaring av rammebetingelser med myndighetene.

Industrikraft Møre har søkt konsesjon med plassering på Elnesvågen, installert effekt på opp mot 450 MW.

Det er mange utfordringer knyttet til gasskraftverk, både teknisk og kommersielt. Bygging av et gasskraftverk er i seg selv kommersielt krevende, og med CO2-fangst er det per i dag ikke lønnsomt. Det er fortsatt usikkert hvilken løsning som vinner fram til slutt.

Vi har stor grunn til å glede oss over Ormen Lange-utbyggingen. Ormen Lange har betydelige lokale og regionale virkninger, og etablerer Aukra som et gassknutepunkt med betydning langt utover Ormen Langes levetid. Men også for Norge som gassnasjon er Ormen Lange og Langeled viktige elementer i den norske gassmaskinen.

Når det gjelder framtiden må ha stor fokus på lete og utforskingsaktiviteten med sikte på å påvise de ressursene vi tror finnes i dette området. Da vil Norskehavet med tiden fremstå som en stadig viktigere petroleumsprovins.

Takk for oppmerksomheten!