Historisk arkiv

Vinden kan gi klimasvar

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

"The answer my friend, is blowing in the wind”, synger Bob Dylan. Vinden langs den forblåste Norskekysten kan vise seg å gi svar. Svar på en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, nemlig stadig økte utslipp av CO2-gasser, skriver olje- og energiminister Åslaug Haga i en kronikk i Dagens Næringsliv 13. november 2007.

Publisert i Dagens Næringsliv 13. november 2007.

"The answer my friend, is blowing in the wind”, synger Bob Dylan. Vinden langs den forblåste Norskekysten kan vise seg å gi svar. Svar på en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, nemlig stadig økte utslipp av CO2-gasser. Vindkraft til havs har et enormt potensial for å produsere store mengder ren og klimavennlig energi. Det røffe klimaet utenfor kysten vår, kan bli en velsignelse for framtidas energiproduksjon her til lands. Lykkes vi med å utvikle havvindmøller i stor skala, vil de kunne produsere mangedoblet dagens forbruk av elektrisitet i Norge i dag. Dersom flytende vindmøller plasseres langt til havs, vil de være skånsomme overfor fuglelivet og fiskerinæringen. Jeg har stor sto på at havvindmøller kan være en evigvarende kilde til fornybar energi i framtida.

Vindkraft til havs er en av flere energikilder som jeg ser på innenfor satsingen på fornybar energi. I løpet av kort tid har havvindmøller blitt gjenstand for stor politisk og faglig interesse. Vi opplever en økende interesse fra utbyggere og leverandørindustri for å ta i bruk potensialet utenfor Norskekysten. Med de utfordringer verden står overfor på energiområdet, er mulighetene som ligger i å bygge ut norsk havbasert vindkraft svært spennende. I en fersk rapport fra Enova anslår Kjeller vindteknikk potensialet i vindkraft mer enn 20 kilometer utenfor kysten til å være på svimlende 14.000 terra watt timer. Brorparten av dette gjelder havdyp mer enn 60 meter, som betinger flytende havvindmøller. Her står vi overfor store teknologiske utfordringer.

Mitt departement har begynt arbeidet med en helhetlig nasjonal strategi for forskning og utvikling innen energisektoren. Energi 21, som strategien heter, skal legge til rette for framtidig verdiskaping i energisektoren, og bidra til å sikre den langsiktige energiforsyningen gjennom økt satsing på forskning, utvikling og ny teknologi. Gruppa som arbeider med Energi 21 har allerede pekt på at vindkraft til havs vil bli et av flere satsingsområder. Samtidig vil havbasert kraftproduksjon, som også omfatter bølgekraft, utredes i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet.

Vi må våge å tenke både stort og langsiktig. Teknologien for å bygge ut havvindmøller i stor skala finnes ikke i dag. Installasjonene må tåle et røft havmiljø, og kostnadene må ned. Jeg har likevel en stor tro på at forskningsmiljøene vil komme fram til god teknologi som gjør det mulig å ta i bruk vindressursene effektivt. Det er derfor veldig oppmuntrende at industrien viser vilje til å investere i ny energiteknologi. Myndighetene vil svært gjerne være samarbeidspartnere i disse initiativene, og ønsker en tett dialog om prosjektene framover. Vi skal fortsette å utnytte de evigvarende ressursene naturen har gitt for å skape bærekraftig energiproduksjon. Teknologien er ennå i en tidlig fase, men på lang sikt kan storskala utbygging av havvindkraft ha betydelig globalt potensial, som ett av flere tiltak for å øke produksjon av fornybar energi uten klimagassutslipp.

Flere norske selskap planlegger nå pilotanlegg med mål om framtidig fullskala drift av flytende vindkraftparker for energiforsyning på land eller til olje- og gassinstallasjoner. Flytende vindkraftanlegg er interessant både ut fra et energiperspektiv og som et spennende næringsprosjekt. Også andre land satser på offshore vindkraft, men har i stor grad konsentrert innsatsen rundt bunnfaste installasjoner. Med en satsing på flytende vindkraft vil Norge stå i en særstilling. Hvis vi lykkes, vil vi kunne markere oss som en framtidig leverandør av teknologi og kompetanse som kan eksporteres til det internasjonale markedet, slik vi i dag er en stor eksportør av teknologi til petroleumssektoren.

Foruten det ville klimaet vårt har Norge et annet stort konkurransefortrinn når det gjelder å utnytte vind til energiproduksjon. Vi har en petroleumssektor helt i verdenstoppen når det gjelder teknologi, kunnskap og kompetanse. Dette er noe selskapene kan og vil utnytte i utviklingen av flytende havvindmøller. Petroleumsvirksomheten har gjennom flere tiår gitt teknologimiljøene høy kompetanse og lang erfaring innen utvikling av offshoreteknologi, installasjon og drift av marine konstruksjoner. Dette gir oss et stort fortrinn i konkurransen om å utvikle de beste løsningene for offshore vindkraft.

Havvindmøller vil bli viktige i framtida, både i forhold til å erstatte gassturbiner på plattformer – noe som vil redusere CO2-utslippene på sokkelen – og for å produsere strøm til bruk på land. Jeg vil sørge for at det juridiske rammeverket ikke skal være til hinder for utbygging av vindkraft til havs. Men utvikling av denne nye industrien er teknologisk krevende og krever innsats fra alle involverte parter, fra industrien, myndighetene, forsknings- og utviklingsmiljøene og virkemiddelapparatet.

Vinden kan gi oss ett av svarene på framtidas klimautfordringer. I motsetning til oljen tar vinden aldri slutt.