"Europas Batteri"

En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv mandag 26. mai 2008.

Av olje- og energiminister Åslaug Haga

I dag legger Energirådet fram rapporten ”Vindkraft offshore - industrielle muligheter for Norge”. Det er et resultat av at jeg 12. november i fjor ga Energirådet utfordringen med å klarlegge den nasjonale verdien av en satsing på vindkraft offshore. Rapporten peker på det enorme potensialet i offshore vindkraft, og minner oss samtidig på de nødvendige tiltakene og utfordringene som myndigheter, forskere og bransjen selv vil møte i tida framover.

Potensialet for vindkraft i norske havområder er stort, og kan bidra til å møte en av vår tids store utfordringer, nemlig at verden stadig trenger mer energi, samtidig som vi må kutte i klimagassutslippene. Skal vi lykkes må myndigheter, energinæring og forskningsmiljøer jobbe sammen i tett dialog. Vi må tenke langsiktig fordi mulighetene for utbygging i stor skala ligger et godt stykke inn i fremtiden.
Europakommisjonen forutsetter sterk økning i fornybarproduksjonen i Europa fram mot 2020 i sitt direktivutkast for fornybar energi. EU har i dag 8,5% fornybar energi av det totale energiforbruket. Til sammenlikning har Norge en fornybarandel på 60%. Havbasert vindkraft forventes å utgjøre et viktig element i å nå målene som EU nå setter seg. Den europeiske energiomleggingen gir Norge mulighet til å utvikle ny næringsvirksomhet innen leverandørindustrien og å bli en betydelig eksportør av fornybar energi.

Selv om vi er begeistret over de store mulighetene, kommer vi heller ikke utenom at det er krevende utfordringer fremfor oss. For det første er det mye som skal på plass før vi har teknologier med tilstrekkelig driftssikkerhet og konkurransedyktig kostnadsnivå. Omfattende forskning, utprøving og demonstrasjon er nødvendig, og det må etableres internasjonale ordninger som gjør fremtidig utbygging i stor skala økonomisk bærekraftig.
For det andre krever offshore vindkraft store havarealer. Avhengig av hvor møllene plasseres kan anleggene ha større eller mindre konsekvenser for biologisk mangfold, fiskeri og skipsfart. Det blir også nødvendig å bygge infrastruktur for å transportere kraften til land. En storskala utbygging kan dessuten påvirke hvordan vi bruker vannkraftverkene våre. Skal vi få til en utvikling av offshore vindkraft som gir næringsutvikling og betydelig ny tilgang på fornybar energi, samtidig med at hensynet til berørte samfunnsinteresser ivaretas, kreves derfor kunnskap og planlegging. Olje- og energidepartementet vil i 2008/2009 legge fram et lovgrunnlag for offshore vind. Her legges det som premiss at offentlige myndigheter skal ha aktiv styring med å avklare hvilke områder som kan være aktuelle for utbygging av offshore vindkraft, og at alle berørte samfunnsinteresser blir involvert i dette spørsmålet. Jeg kan forsikre om at førstemann til mølla-prinsippet ikke vil gjelde.

Utfordringene til tross, Norge har flere komparative fortrinn i europeisk sammenheng.
For det første tilsier høy kompetanse og lang erfaring innen offshore petroleumsteknologi og marine operasjoner at norske forskningsmiljøer og bedrifter har et godt grunnlag for å løse utfordringer knyttet til å frembringe konkurransedyktig teknologier og driftskonsepter.
For det andre, etter mange år med omfattende vindkraftutbygging på land i Europa, er det nå knapphet av egnede arealer på land. Flere europeiske land har derfor allerede startet utbygging av bunnfaste vindkraftinstallasjoner på grunne havområder. Behovet for å øke tilgangen på fornybar energi i Europa har et slikt omfang at det er grunn til å tro at det også blir knapphet på egnede areal til havs. Norge har store arealer til havs med gode vindforhold.
For det tredje er produksjonen av strøm fra vindkraftanlegg til enhver tid styrt av vindforholdene, noe som skaper utfordringer i forhold til kraftsystemet. Norske vannkraftmagasiner er godt egnet til å bli ”Europas batteri” fordi vi sitter på nær halvparten av reservoarkapasiteten i Europa.

En utbygging av vindkraft med tilhørende kraftnett til havs gir også muligheter for å knytte petroleumsinstallasjoner til nettet, og dermed redusere utslipp av CO2 fra installasjoner som i dag baserer driften på gassturbiner.

I Klimaforliket kom partiene til enighet om en betydelig økt satsing på forskning og utvikling på fornybar energi og CO2-fangst og lagring, etablering av demonstrasjonsprogram for nye fornybare energikilder til havs, og utvikling av en nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine fornybare energikilder. OED har bevilget 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til Norges forskningsråd for å opprette forskningssentre på prioriterte områder innenfor fornybar energi. Jeg antar at forskningsmiljøene og næringslivet sammen kommer opp med en sterk søknad om et slikt senter innen offshore vind. I tillegg har vi gjennom Enova allerede støttet flere prosjekter innen havenergi, bl.a. i 2007 hvor Hywind fikk tildelt 59 mill. kroner for bygging av en flytende havmølle, som er klar neste år.

Rapporten fra Energirådet og dagens diskusjon i det samme forumet markerer ett skritt i retning mot å omsette store visjoner for produksjon av offshore vindkraft til gryende realitet. Regjeringen vil følge opp med en nasjonal strategi, et hensiktsmessig lovverk, betydelige midler til forskning, utvikling og demonstrasjon, - og et konstruktivt samarbeid med bransjen og andre berørte. Sammen skal vi dra lasset mot at Norge skal bli et foregangsland for vindkraft til havs. Internasjonalt samarbeid på mange felt er også påkrevet. 29. mai møter jeg EUs energikommisær Andris Piebalgs, hvor dette temaet står høyt på dagsorden.