”Norges rolle i Europeisk energisatsing”

Innledningen ved statsråd Terje Riis-Johansen er basert på følgende manus:

Først vil jeg takke for invitasjonen. Det er en glede å ha en av årets budsjettvinnere som vert. 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet både å bygge opp NVE til å møte sitt nye ansvar med å koordinere statlig skredinnsats og å tilføre 35 friske millioner kroner til blant annet konsesjonsbehandling.

Vi har stor tiltro på hva NVE kommer til å levere for disse pengene. Dette vil jeg komme tilbake til senere i foredraget.

Det som skjer i Europa påvirker Norge i stor grad. Vi har blitt stadig mer integrert i det europeiske energimarkedet, og internasjonale rammebetingelser har blitt viktige for Norge.

Innenfor EU arbeides det for å utvikle et felles europeisk kraftmarked. Norge støtter denne utviklingen. 

Flere europeiske land har hatt en sterk satsing på fornybar energi, for eksempel produserte Tyskland over 30 TWh vindkraft i 2006. Europa står likevel ovenfor utfordringer. Kraftproduksjonen er fortsatt i stor grad basert på fossile brensler og kjernekraft, mens vår elektrisitetsproduksjon består nesten utelukkende av ren vannkraft,

Norge er viktig for Europa på flere måter:
Vi har store energiressurser. Mye av de tilgjengelige fornybare energiressursene er allerede tatt i bruk, og vi har store gassreserver på norsk sokkel. Dette drar Europa nytte av allerede i dag:
• Norsk eksport av gass bidrar til at Europa kan bytte ut kull i elektrisitetsproduksjonen. Et kraftverk som bruker gass vil slippe ut betydelig mindre CO2 enn et som bruker kull. Dette er et klimatiltak som er viktig på kort sikt før man får bygd ut tilstrekkelig med fornybar energi. Norge har muligheter til å eksportere ren vannkraft til Europa.
• På lengre sikt kan Norge spille en enda viktigere rolle i Europa. Norges gjør en betydelig innsats for å utvikle teknologi for å fjerne mesteparten av CO2-utslippene fra kull- og gasskraftverk. Dette kan bidra til å gjøre det billigere å ta denne type teknologi i bruk på europeiske kraftverk.

Norge har altså unike muligheter innenfor produksjon av miljøvennlig energi. Vi må imidlertid ikke glemme at det er den kilowattimen som ikke brukes som er den mest miljøvennlige. Det er derfor viktig at energiressursene brukes på en effektiv måte. Dette er en viktig del av regjeringens energiomleggingspolitikk.

---

Verden står overfor mange og store utfordringer på energisiden.

Produksjonen av energi må økes for å møte den raske veksten i etterspørselen, særlig fra utviklingslandene. Det skyldes både at befolkningen øker, og velferdsutviklingen.

Uten vekst i energiforbruket er det ikke mulig å oppnå økonomisk og sosial utvikling i disse landene.

Samtidig med at verdens energiproduksjon må økes, må utslippene av klimagasser minske for å hindre store skader på klimaet.

Å forene disse hensynene er en formidabel oppgave!

Grunnen til det er først og fremst at verden er avhengig av fossil energi i dag.

80 % av energitilførselen i verden kommer fra fossile energikilder. IEA har anslått at dersom ikke ny politikk blir iverksatt, vil fossilt energibruk kunne øke med 40 % og CO2-utslippene med mer enn 60 % frem til 2030.

Dette er ikke bærekraftig. Samtidig er det ikke mulig å kutte ut fossile energikilder ”over natten”.

I denne sammenheng spiller vannkraften en helt sentral rolle i norsk energiproduksjon. Vi i Norge har et unikt utgangspunkt for videre fornybarsatsing. 60% av all energiforsyning i Norge og 90% av elektrisitetsforsyningen er fornybar, takket være vannkraften.

Jeg er overbevist om at produksjon av fornybar energi fra vann og vind vil være helt avgjørende i utviklingen mot et lavutslippssamfunn.

Først og fremst skal vi sikre nordmenns energibehov med fornybar kraft. Men vi skal heller ikke unnlate å ta ansvar for at vi med våre naturressurser kan bidra til at Norge kan spille en viktig rolle for å erstatte fossil energi med fornybar energi i våre naboland.

Regjeringen vurderer nå om fornybardirektivet er EØS-relevant og om det skal tas inn i norsk rett. Dette er en stor sak, som har både juridiske og politiske sider.
Norge har høye ambisjoner i klimapolitikken. Og vi har høye ambisjoner når det gjelder fornybar energi. Vi er derfor glade for EUs offensive politikk på disse områdene.
Samtidig er Norge i en annen situasjon enn andre europeiske land når det gjelder fornybar energi:
• For det første har vi allerede en mye høyere andel fornybar energi enn noe annet europeisk land, om lag 60 prosent. Vannkraften vår er hovedgrunnen til dette.

• Norges situasjon er dessuten annerledes når det gjelder forsyningssikkerhet på energiområdet. Forsyningssikkerhet tillegges stor vekt i fornybardirektivet.
Alt dette er forhold som det bør tas hensyn til når regjeringen skal ta stilling til fornybardirektivet.
Utkastet til fornybardirektivet er nå til behandling i Europaparlamentet. Siktemålet er et endelig vedtak i Rådet i EU våren 2009. Regjeringen arbeider aktivt for å følge opp norske interesser i denne saken.
Ettersom fornybardirektivet ikke er ferdigbehandlet, kan vi ikke nå vite hva konsekvensene blir dersom direktivet gjennomføres her i landet.


Vassdrag og kraftproduksjon vil påvirkes av klimaendringer. Klimaendringene kan gi nye utfordringer for forsyningssikkerhet for strøm og beredskap.

Forrige uke var jeg ute med NVE i gummibåt for å måle vannstanden i Drammenselva. Det var interessant. Der fikk jeg med egne øyne se hvordan registreringen i felten utgjør et omfattende datagrunnlag som til sammen gir oss verdifull kunnskap om hvordan samfunnet blir mer utsatt for flom og skred.

I den tabloidiserte verden, oppfattes ofte forsyningssikkerhet og beredskap som trauste og treige saker. Derfor blir det ofte nedprioritert på den politiske dagsorden.

Det vil jeg gjøre noe med. Jeg mener at forsyningssikkerhet er noe av det aller viktigste i samfunnet vårt. Med de klimaendringene vi ser, har vi et stort ansvar for å forebygge og være forberedt på uforutsette situasjoner.

Klimaendringene får konsekvenser på mange måter:
o Den kan gi tilsigsendringer som vil øke vannkraftproduksjonen på sikt. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette.  Det må gjøres et grundig arbeid før vi konkluderer nærmere. NVE gjør her en viktig jobb med å bedre datagrunnlaget som brukes i slike analyser. 

o Hyppigere tilfeller av ekstremvær kan gjøre samfunnskritisk infrastruktur som elektrisitetsnett, damkonstruksjoner og kraftanlegg mer utsatt for belastninger og skade.
 NVE vurderer å endre kravene til tiltakshavere blant annet når det gjelder damsikkerhet og ledningsnett.
o Nye klimaforhold kan føre til at sesongetterspørselen etter energi endres. Milde vintre gir mindre fyringsbehov, mens varmere sommere kan føre til større etterspørsel etter avkjøling.
o Klimaendringer kan og gi behov for endringer i hvordan reguleringsmagasiner, elektrisitetsnett og andre anlegg i kraftforsyningen planlegges og driftes.

Klimaendringene angår energisektoren og påvirker både verdiskapningen og sikkerheten. Fram til nå, har ansvaret for skred og flom vært delt mellom flere departement og etater. Ute i kommunene opplever vi et stort behov for bedre rådgivning om risikokartlegging og forebyggingstiltak.

For regjeringen har det derfor vært viktig å ta tak i denne situasjonen og samle ansvaret og innsatsen. Fra 1. januar er dette ansvaret lagt til NVE og vi har også styrket arbeidet betydelig ved å øke midlene til dette arbeidet med over 30 % (til 108 millioner kroner).

Ingen regjering kan garantere mot forsyningskriser eller naturkatastrofer. Men jeg vil i hvert fall være helt sikker på at vi har gjort det vi kan for å forberede og forbygge katastrofer.

--- 

Vannkraften gir ren og fornybar energi. At den også er regulerbar - slik at man kan ta ut kraften når den trengs – gjør den enda mer verdifull.

I tillegg er vannkraft godt egnet som balansekraft for andre fornybare energikilder som for eksempel vindkraft.

Pumpekraftverk gir enda flere muligheter for regulerbar kraftproduksjon.

Opprusting og utvidelse av vannkraftverk skal derfor prioriteres i konsesjonsbehandlingen.

Det skal produseres flere kWh fra vannkraft i årene framover.

Med ny kunnskap om virkninger og teknologi kan utbygging nå gjøres mer skånsomt enn tidligere, og med mindre inngrep. Gjennom en grundig og god konsesjonsbehandling finner vi prosjektene som i minst mulig grad kommer i konflikt med naturverninteresser. Hovedutfordringen er å balansere hensynet til ren fornybar energi mot lokale naturvirkninger som ofte går på estetikk.

Vi ønsker fortsatt en realisering av småkraftprosjekter, og er fornøyde med den store interessen for dette. Det er gledelig å se at en stor andel av konsesjonsgitte småkraftprosjekter blir realisert og bidrar til kraftforsyning og næringsutvikling.

Som skogbruksminister i 3 år, har jeg jobbet mye for å bruke skogen mer aktivt i energisammenheng. Regjeringen har lagt fram en strategi hvor målet er 14 TWh økt produksjon innen 2020. Jeg er svært opptatt av at dette blir realisert og vil arbeide videre for at Regjeringen aktivt vil bidra til dette.

---

Som sagt skjer det mye spennende rundt vind- og vannkraftprosjekter om dagen.
Antall ferdigbehandlede konsesjonssaker om vind- og vannkraft per år har økt. I 2007 ga departementet og NVE til sammen klarsignal til vannkraftprosjekter med en samlet årlig produksjon på om lag 1,2 TWh/år. Det er mye.

Men samtidig vet vi at mange gode prosjekter har blitt forsinket eller stoppet opp på grunn av lang saksbehandlingstid med konsesjonssøknaden. Det vil jeg gjøre noe med!
I statsbudsjettet for 2009 styrker vi konsesjonsbehandlingen med ytterligere 35 millioner kroner ut over den økningen som kom i inneværende år og i RNB. Klagebehandlingen i OED styrkes og.

Jeg er opptatt av å fjerne flaskehalser slik at våre høye ambisjoner om utbygging av fornybar kraft, kan bli realisert.
Parallelt jobbes det også med andre tiltak for å sikre at gode prosjekt blir raskt og effektivt behandlet.

---

Det kan være kjedelig for en politiker å alltid måtte vise til Enova når det gjelder tunge tiltak for ny miljøvennlig energi og energieffektivisering.

Sannheten er at Enova er en svært målrettet måte å organisere arbeidet på. Med Enova har vi lykkes med å skape en institusjon som har enkle mål, jobber under stabile rammer og som gir næringen forutsigbarhet i sine investeringsplaner.

I år disponerer Enova nærmere 2 milliarder kroner. Dette er over fem gangen så mye som Enova disponerte i 2002.

Regjeringen foreslår å styrke Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med ti milliarder kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 milliarder kroner innen 2012. Avkastningen fra Grunnfondet, som Enova disponerer, forventes å bli på om lag 900 millioner kroner fra 2010. Satsingen vil dermed øke mye i årene som kommer.

Vi har nylig reforhandlet avtalen mellom OED og Enova. Det har gitt nye og økte ambisjoner for det videre arbeidet: Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 18 TWh innen 2011. Det allerede etablerte målet om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme innen 2010 videreføres i avtalen.

Enovas arbeid har gitt gode resultater: For perioden 2001 til 2007 har Enova bidratt med støtte til å spare eller produsere ny miljøvennlig energi på til sammen 10,1 TWh. Det er nesten ti prosent av det samlede elektrisitetsforbruket i Norge i løpet av ett år!

Det er et stort urealisert potensial for effektivisering de fleste steder der energi brukes. Effektiv energibruk bør oppta oss alle, men i dag vil jeg spesielt utfordre industri- og næringslivsaktører til å gripe de økonomiske mulighetene smartere energibruk kan gi.

Jeg vil utfordre næringslivet til å bidra med å bringe fram gode eksempler innen effektiv energibruk. Jeg forventer at bedriftsøkonomisk lønnsomme tiltak gjennomføres. I tillegg er Enova en profesjonell samarbeidspart som bidrar med å støtte for å utløse de prosjekter som ikke utløses.

Dette er noe jeg har som ambisjon å bidra til. Før sommeren fikk Energirådet et mandat til å vurdere forretningsmuligheter og lønnsomheten av tiltak i ulike industribransjer, forretningsbygg og boliger. Jeg ser fram til deres rapport.

---
 
Vi har som mål å etablere 3 TWh vindkraft innen utgangen av 2010. Gjennom Enovas støtteprogram for vindkraft skal de mest kostnadseffektive prosjektene støttes, inntil målet er nådd.

Det har vært stor interesse for årets utlysning, som hadde frist i september, og søknader på til sammen 2 TWh fra sju utbyggere har kommet inn. Prosjektene som har søkt om støtte strekker seg langs hele Norskekysten.

Enova tar sikte på å ha ferdigbehandlet søknadene i månedsskiftet november-desember. Jeg ser frem til realiseringen av gode vindkraftprosjekter som vil gi oss økt kraftproduksjon og styrket forsyningssikkerhet i Norge.

Jeg har offshore vindkraft høyt på min energiagenda. Dette er fordi jeg ønsker å bidra til å styrke forsyningssikkerheten i Norge og samtidig legge grunnlaget for eksport av klimavennlig elektrisitet.
Jeg er også meget opptatt av at en slik satsing har et næringsperspektiv. Vi skal ha noe å leve av etter at oljen og gassen tar slutt – og grunnlaget for det må vi legge nå.I lovarbeidet som vi har satt i gang, legges det som premiss at offentlige myndigheter skal ha aktiv styring med å avklare hvilke områder som kan være aktuelle for utbygging av offshore vindkraft, og at alle berørte samfunnsinteresser, som miljø, fiskeri, skipsfart og petroleumsvirksomhet blir involvert.

Jeg vil ha en helhetlig tilnærming hvor disponering av havarealer til vindkraft blant annet sees i sammenheng med utbygging av infrastruktur, utvikling og drift av kraftsystemet på land og kraftutveksling med utlandet.
Et omfattende offshore nett vil måtte ses i sammenheng med kapasiteten og utvikling av nettet på land, og en annen bruk av vannkraftmagasinene. Det er derfor viktig at vi vurderer muligheter og utfordringer rundt dette.
En eventuell fremtidig storskala utbygging av offshore vindkraft, med tilhørende overføringsnett, må være nasjonaløkonomisk bærekraftig.
Det er behov for internasjonal koordinering og samhandling, både bilateralt mellom land og på EU-nivå. Her pågår det aktiviteter på ulike fronter allerede. Både EU-kommisjonen og land rundt Nordsjøen har vist interesse for et samarbeid med Norge om problemstillinger knyttet til utbygging av offshore vind og tilhørende infrastruktur.

Takk for oppmerksomheten!