Økt oppmerksomhet på oljevernberedskap

Oljevernberedskapen har høy prioritet, også som en integrert del av vår nordområdestrategi basert på kunnskap, aktivitet og tilstedeværelse i nord.

Publisert i Nordlys 2. april 2008.

Statfjord A-utslippet i desember i fjor var en viktig påminnelse om at konstant årvåkenhet og god beredskap mot risiko for oljeutslipp er viktig. Lete- og produksjonsmetoder på norsk sokkel etterstreber nullutslipp.  Dette er bra og riktig.  Men ingen kan utstede noen garanti mot oljeutslipp, og risikoen fra transport av olje er reell.

Oljetransportene fra Russland går stadig oftere langs norskekysten. Utskipningsterminalen i Varandey i Pechorahavet vil gi ytterligere trafikk når den åpnes. Snøhvit, utbygging av Goliat og stor interesse for leting i Barentshavet viser at petroleumsvirksomhet på norsk side handler om mer enn Lofoten og Vesterålen. Risikoen for akutte oljeutslipp ved petroleumsaktivitet må begrenses og beredskapen må være god nok dersom uhell skjer. Oljeselskapene er ansvarlige for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Kystverket har ansvaret for den samlede og statlige oljevernberedskapen.

Kystkommuner har stor oppmerksomhet på egen kystlinje. Oljevernberedskap er viktig langs hele kysten.  Fedjeulykken understreket risikobildet for kommunene på Vestlandet.  Oljevern står også høyt på dagsorden i Nord-Norge, der dårlige lysforhold vinterstid og risiko for ising krever mer av folk og utstyr. I denne landsdelen er det tilgang på personell, innsatsfartøyer og infrastruktur særlige utfordringer. Man kan være nødt til å trekke veksler på den lokale vilje til innsats, det vil si at alle som bruker kysten må kunne samarbeide. Vi mener opplæring, samarbeid og stabilitet er stikkord for oljevernberedskapen.

Samarbeidet mellom den kommunale oljevernberedskapen i Midt-Finnmark, lokalsamfunnet og tidligere Hydro ved leteboringen på Nucula er et nylig eksempel. Flere av oljevernsystemene til Norsk Oljevernforening for Operatørskaper var i området og det ble inngått beredskapsavtaler med 17 lokale fiskefartøyer. I forkant av boringen ble det gjennomført en realistisk beredskapsøvelse i vintermørke med grov sjø og bitende kulde for å trene på håndtering av akuttutslipp. Samarbeidet som ble prøvd ut med fiskerne om utstyr, beredskap, opplæring og godtgjørelse overfor fiskerflåten var riktig og positivt. Det sikrer den nødvendige tillit og stabilitet mellom partene. Jeg oppmuntrer til videreutvikling av et slikt samarbeid.

Det er også tatt andre viktige initiativ i nord. Jeg hadde nylig gleden av å delta på åpningen av bro- og oljevernsimulatorene North Cape Simulators i Honningsvåg sammen med Fiskeri- og kystdepartementet. Dette er realisert takket være god planlegging og lokal/regional finansiering av prosjektet, som er resultatet av et felles krafttak fra Nordkapp maritime fagskole og videregående skole, Nordkapp kommune og Finnmark fylkeskommune. Et slikt utdanningstilbud styrker vår aktivitet og tilstedeværelse i nord, og ikke minst vår kunnskap om nord i nord.

Regjeringen har lovet økt oppmerksomhet på oljevernberedskap. Olje- og energidepartementet er beredt til å ta sin del av ansvaret.  Vi har nå satt opp følgende hustavle for oljevernberedskap, som skal minne oss på betydningen av oljevern for petroleumsnæringen:

1. Vi skal ha klar tale om den høye prioriteringen oljevernberedskapen har, også som en integrert del av vår nordområdestrategi, basert på kunnskap, aktivitet og tilstedeværelse i nord.
2. Vi skal forstå behov og ressurser i bred forstand, det vil si opplæring, utstyr og øvelser.
3. Vi skal bidra til god samordning mellom myndigheter som har ansvaret for oljevernberedskap, forvaltningsplanen, næringsaktiviteter og ressursforvaltning.
4. Arbeidet skal ha bred forankring. Oljevernberedskapen skal skje i tett kontakt mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og i internasjonalt samarbeid.
5. Vi skal ha tydelige forventninger til næringsaktørene, som er viktige både for teknologiutvikling og den faktiske beredskap. Vi snakker her om næringsaktørene i bred forstand ­ petroleumsnæringen, maritim næring, servicenæring og kunnskapsmiljøer som utvikler miljøteknologi.

Forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal oppdateres i 2010. I forvaltningsplanen har vi sagt at: ”(...) hovedutfordringene i perioden frem mot 2020, ved siden av langtransportert forurensning, er knyttet til håndtering av risiko for akutt oljeforurensning i området og videreutvikling av de ulike leddene i en økosystembasert ressursforvaltning”.

Dette må vi levere på. Vi inviterer til samarbeid med regionale og lokale myndigheter og det er allerede avtalt møter med representanter for næringen (OLF, NOFO og Norsk Industri).

Myndigheter og private selskaper har et felles ansvar for å holde oppmerksomheten om oljevernberedskap oppe. Vi kan bli flinkere til å samarbeide på tvers av de ulike offentlige aktørene som har deler av ansvaret, og mellom det offentlige og private selskaper. Vi må se tilgangen på ressurser til oljevernberedskap for nødvendig styrking og oppgradering av beredskap og utstyr. Som fagdepartement for petroleumssektoren vil vi bidra til politisk oppmerksomhet og praktisk gjennomføring. Vi ønsker velkommen alle konkrete forslag til tiltak for å realisere våre klare mål.