På den sikre siden

Av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Som ny olje- og energiminister ser jeg hvor viktig det er at folk fortsatt kan ha tillit til vår forvaltning av petroleumsressursene i tiden fremover. Utvikling av ringvirkninger for samfunn langs kysten, respekt for miljøet og samarbeid med representantene for vår verdifulle fiskerinæring står høyt på min dagsorden. 

Men én ting må være på plass for at petroleumsaktivitetene skal ha bred aksept i befolkningen: En moderne oljevernberedskap som er god nok dersom en krise skulle oppstå.

Statfjord A-utslippet i desember i fjor og bunkersskipet som gikk på grunn utenfor Fedje er kraftige påminnelser om at god oljevernberedskap er kritisk. Norge har en vital og spredt bosetting langs kysten og en av verdens mest naturskjønne kystlinjer. Vi trenger verdens beste oljevernberedskap.

Honningsvåg kommune og Finnmark fylkeskommune ga allerede i januar i år et klart budskap til politikerne om at kystnær produksjon ikke vil bli akseptert av kystbefolkningen uten god nok oljevernberedskap.  Det er bra med klar beskjed, og budskapet er notert.  Jeg har stor tro på at innbyggerne lokalt er del av og har kunnskap om beredskapen.  Samordning og lokalisering av virksomhet og utstyr vil kunne skape grunnlag for tillit lokalt.

Noen hevder at oljevernberedskap er politikk kun uken etter et utslipp. Dette er urettferdig mot de mange dedikerte aktører. En slik kommentar reflekterer likevel at det er utfordrende å holde beredskapsspørsmål høyt på dagsorden.  Den utfordringen har jeg tenkt å ta. 

Politisk ledelse i Olje- og energidepartementet har i 2008 allerede satt dette tema på dagsorden.  Vi har i sommer startet en serie møter med petroleumsselskaper på norsk sokkel. I møtene har vi blant annet omtalt vårt engasjement for oljevernberedskap – og vi har understreket vårt ønske om økt samarbeid med og mellom selskapene om dette.

Men selskapene er ikke alene om å ha ansvar for oljevernberedskapen. Myndigheter og private selskaper har sammen med de involverte kommuner et felles ansvar for kontinuerlig å opprettholde oljevernberedskap.  Vi som har ansvar kan bli flinkere til å prioritere ressurser, samarbeide og drive teknologiutvikling.

Flere aktører arbeider for å utvikle modeller for samarbeid mellom fiskeri og oljevernberedskap. Jeg har tro på å bruke erfaringer og kunnskap om forholdene lokalt – og hvem kan sjøen bedre enn fiskerne? Kommuner, fylkesfiskarlagene og petroleumsindustrien har prøvd ut samarbeid om beredskapsoppgaver blant fiskere.   Samarbeid med lokal kompetanse vil kunne gjøre beredskapen bedre og raskere.  Utfordringen er å gjøre dette slik at vi samtidig viderefører de strenge kvalitets-, kompetanse- og standardiseringskrav som stilles til god oljevernberedskap.  Jeg merker meg for eksempel at flere oljeselskaper ser på hvordan nye skipstyper kan kombinere fiskeriutrustning med kapasitet for oljevernberedskap.

Det er flere som har interesse for modellen der fiskerinæringen involveres mer i beredskap.  Det er viktig at kystnær beredskap forankres godt politisk i kommuner og fylkeskommuner. Jeg vil følge dette sammen med fiskeri- og kystministeren. 

Jeg mener oljevernberedskapen henger nøye sammen med regjeringens nordområdestrategi.  Maritimt Forum Nord og Norut peker på behovet for å styrke nordnorsk helhetlig kystnær beredskap, blant annet ved å bedre organisering og tilgjengelighet og kvalitet av utstyr. Jeg registrerer at kystnær aktivitet i petroleumssektoren i nord blir knyttet stadig tettere sammen med forventninger om styrket oljevernberedskap.

Det er også positivt at flere av miljøvernorganisasjonene har oppmerksomhet på oljevernberedskap og at de derved bidrar konstruktivt ved å utfordre oss på om  beredskapen er god nok.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for nasjonal oljevernberedskap, Miljøverndepartementet for SFTs område og Nærings- og handelsdepartementet for maritim næring.   For kysten er det i prinsippet uinteressant om oljeutslipp kommer fra skip eller produksjon. Jeg mener det er interessant å se at oljeomlastning kan gi store muligheter for næringsvirksomhet til flere aktører i Nord-Norge.  Men jeg har samtidig stor respekt for behovet for oljevernberedskap i den forbindelse.

Regjeringen har et ansvar for at ting ikke faller mellom flere stoler.  Olje- og energidepartementet vil derfor: 

1. Øke prioritering og fokus på oljevernberedskap
2. Forstå behovet for ressurser i form av opplæring, utstyr og øvelser
3.  Bidra til god samhandling mellom de ansvarlige
4. Sikre oljevernberedskap forankring lokalt, regionalt og nasjonalt
5. Tydeliggjøre forventninger og krav ovenfor petroleums-, maritim og servicenæringene.

Hele Norges kystbefolkning skal kunne føle seg trygge.  Det krever kontinuerlig årvåkenhet og nok ressurser. Jeg vil ha fokus på oljevernberedskap, både i form av økt politisk oppmerksomhet og praktisk gjennomføring. Gjennom sommerens møter med har flere selskaper sagt seg villig til å prioritere og å bidra aktivt på oljevernberedskap. Det er bra.  Jeg ønsker også interesserte aktører velkommen inn i en diskusjon om hvordan vi skal få dette best til, og jeg vil ta initiativ til kontakt med flere utover høsten.