Tåler strømnettet klimaendringene?

Gjennomsnittsalderen på en norsk luftlinje for strøm mer enn 30 år
DET BLE MØRKT og kaldt i mesteparten av Steigen kommune natt til 25. januar 2007. Uvær førte til at tre master knakk i et værutsatt område i kommunen. En alternativ kraftledning ble koblet inn, men denne tålte ikke belastningen. Først 30. januar, etter nesten seks døgn uten ordinær strømforsyning, fikk brukerne strømmen tilbake. Kraftlaget hadde ressursene til å reparere hovedforsyningsledningen, men været forsinket dette i stor grad.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at kraftledningens overføringsevne med stor sannsynlighet var varig svekket lenge før uværet, og at dette i betydelig grad skyldes utilstrekkelig kontroll og vedlikehold. Nord-Salten kraftlag er blitt ilagt overtredelsesgebyr for å ha brutt energilovforskriften ved ikke å ha holdt ledningen i tilfredsstillende driftssikker stand.

I STORMEN GUDRUN i 2005 mistet tusenvis av svensker strømmen i inntil 10 dager. Det ble ikke bare kaldt og mørkt. Bortfall av telenett og vannforsyning ble også et stort problem. Stormen utløste mye diskusjon og ettertanke. Etter at erfaringene var analysert, iverksatte Sverige flere endringer i regelverket og forbedret beredskapen for raskt å kunne gjenopprette strømforsyningen.

En side ved klimaendringene er at meteorologene samlet forespeiler mer hardt vær. I Norge er gjennomsnittsalderen på en luftlinje for strøm mer enn 30 år. Er vi godt forberedt på å takle de værbelastninger nettet står overfor?

VI HAR EN GOD og stabil leveringspålitelighet for strøm i Norge. Det er lite som tilsier at nettet i dag er i dårlig forfatning. I fjor var det kun 0,13 promille av strømmen som ikke kom frem til kundene på grunn av avbrudd i forsyningen. For fortsatt å sikre en pålitelig levering og helst bedre den, kreves det imidlertid betydelige investeringer i årene fremover.

Store deler av nettet ble bygget ut på 60-, 70- og 80-tallet. Med de levetider det er for nettanlegg, må mye oppgraderes. Statnett vil investere om lag 18 milliarder kroner i sentralnettet i kommende tiårsperiode. Kundene stiller også større krav enn før, og samfunnet blir stadig mer prisgitt en sikker strømlevering. Strømforbruket fortsetter å øke, noe som bidrar til at eksisterende utstyr drives hardere.

SEKS DØGN UTEN STRØM er lenge. Jeg er opptatt av å unngå nye Steigentilfeller og setter økt søkelys på forsyningssikkerhet. NVE styrker beredskapsarbeidet i kraftforsyningen gjennom nye krav, ulike kurs, kompetansehevende tiltak, styrket beredskapstilsyn og justeringer av regelverk. Jeg er i dialog med bransjen om disse spørsmålene, og ønsker tilbakemelding på hva som skal til for å øke vår forsyningssikkerhet.

Vi må forsikre oss om at fremtidige investeringer kommer i gang tidsnok, slik at sikkerheten opprettholdes. Det er vår oppgave å sørge for at reguleringen av kraftbransjen sikrer en rasjonell avveining mellom avkastning til eier, leveringskvalitet og pris til forbruker.

NÅR VI NÅ STÅR OVERFOR en stor bølge av nye investeringer i nettet, må NVE overvåke utviklingen. Noe av det viktigste for meg er å sørge for god forsyningssikkerhet også i tiden fremover.