Historisk arkiv

Vannkraften tilhører deg og meg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

publisert i Dagbladet 24.september 2008

For over 100 år siden vedtok Stortinget en midlertidig lov som bestemte at private bare kunne erverve vannkraftressurser hvis ressursene gikk tilbake til staten etter utløpet av konsesjonsperioden. Dette var grunnlaget for hjemfall, og slik ble det lagt til rette for industrielle investeringer samtidig som offentlig eierskap over de alltid fornybare vannkraftressursene ble sikret.

For over 100 år siden vedtok Stortinget en midlertidig lov som bestemte at private bare kunne erverve vannkraftressurser hvis ressursene gikk tilbake til staten etter utløpet av konsesjonsperioden. Dette var grunnlaget for hjemfall, og slik ble det lagt til rette for industrielle investeringer samtidig som offentlig eierskap over de alltid fornybare vannkraftressursene ble sikret.

Etter hvert overtok fylkeskommunene og kommunene utbyggingen av vannfall og kraftverk for å sikre strømforsyningen til folk flest. De offentlige eierne fikk tidsubegrensede konsesjoner. Målsettingen om offentlig eierskap ble dermed oppfylt.

I dag er om lag 88 % av våre større vannfall og kraftverk eid av det offentlige. Overskuddet fra denne kraftproduksjonen går i stor grad til å finansiere skoler, sykehjem og annen offentlig velferd. De regionale kraftselskapene er også motorer i sine områder knyttet til næringsutvikling og nyskaping. Offentlig eierskap gir oss derfor både i pose og sekk – økt velferd for oss alle og styrket kompetanse og utbygging både i distriktene og mer bynære støk.

Regjeringen var godt fornøyd med våre konsesjonsregler om hjemfall. Vi ønsket ingen endring. EFTAs overvåkningsorgan ESA mente derimot at vårt regelverk innebar forskjellsbehandling. Regjeringen valgte å stå på gjeldende regelverk. ESA stevnet Norge for EFTA-domstolen. I avgjørelsen fra domstolen ble det fastslått at gjeldende ordning var i strid med EØS-avtalen. Det ble likevel åpnet for at offentlig eierskap til vannkraftressursene kunne være et mål i seg selv, men da måtte eierskapet gjøres konsistent.  EFTA-domstolen pekte på fire forhold i gjeldende ordning som måtte rettes opp.


Gjennom konsolideringsmodellen har vi i samsvar med EØS-retten tettet de hullene domstolen påpekte og utnyttet det handlingsrommet som dommen ga til å styrke kommunenes, fylkeskommunenes og statens eierskap til vannkraften. Regjeringen har endret konsesjonsreglene om hjemfall på de fire punktene som domstolen pekte på. Utover disse endringene beholder vi stort sett regelverket som det har vært.

I et historisk perspektiv er det en milepæl at vi nå etter over 100 år med målsetting om offentlig eierskap lovfester at landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres ved en eierstruktur basert på prinsippet om offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Det er også i samsvar med målsettingen i Soria Moria-erklæringen om styrket offentlig eierskap.

Opposisjonspartiene vil at alle konsesjoner til private med hjemfall skal forlenges til 2069. Et sentralt poeng i dommen fra EFTA-domstolen er nettopp at det ikke kan gis nye konsesjoner eller forlengelser til private. Jeg mener derfor at opposisjonspartienes modell ikke er konsistent i forhold til dommen.

La meg en gang for alle slå fast at regjeringens ordning gir gode muligheter for industriell utvikling:

  • Ordningen med inntil 1/3 privat eierskap i offentlige selskaper skal videreføres
  • Omgjøringsretten lovfestes. Omgjøring innebærer at de private eierne kan selge til eller fusjonere kraftverket med offentlige eiere. På den måten kan de private eierne sikres en betydelig kompensasjon for verdien av vannfallene eller videreføre sitt eierskap innenfor rammen av et nytt større offentlig selskap. Tidligere var det bare en adgang til omgjøring. Nå blir det en lovfestet rettighet. Ved nedsalg er det ingenting i veien for at oppgjøret kan skje gjennom langsiktige kraftavtaler.
  • Industrien får beholde sine kraftverk med tidsbegrensning og hjemfall frem til avtalt hjemfallstidspunkt.  Det første større hjemfallet skjer om nesten 15 år og det siste større hjemfall kommer først i 2057.

Dette er en av de viktigste sakene Stortinget vil vedta i løpet av denne perioden. Den har gedigne perspektiver for våre etterkommere.  Jeg er stolt av den løsningen regjeringen aktivt har kjempet fram gjennom nesten tre år!

De rødgrønne lovfester fellesskapets eierskap til vannkraften, i motsetning til FrP og Høyre som vil avskaffe hjemfallet og offentlig eierskap og dermed legge til rette for privatisering og salg til utlandet. Norsk vannkraft skal ikke settes i spill på denne måten. Vannkraften tilhører deg og meg!