Bærtur og klima

Arild Hermstad i Framtiden i våre hender beskylder i Dagsavisen 12.11. undertegnede for å være på bærtur i klimapolitikken. Det Hermstad glemmer i sitt utspill er at vi må både redusere klimagassutslippene, og skaffe verden tilstrekkelig mengde energi.

Bruken av fossilt brensel er den viktigste årsaken til klimaendringer. Samtidig vet vi at 1,5 milliarder mennesker ikke har tilgang til moderne energiformer. Vi kommer ikke utenom at verden trenger mer energi. Imidlertid er det slik at hvis vi fortsetter med dagens utvikling av energibruk, så vi klimaet få store og skadelige endringer.

Vi må derfor ha to tanker i hodet på en gang, og vi kan ikke fortsette å bruke energi på den måten vi har gjort til nå. Det internasjonale energibyrået IEA viser hvordan energiomleggingen må skje for å oppnå målet om å begrense klimaendringene til to grader. Vi trenger energieffektivisering, fornybar energi og karbonfangst og lagring. IEA slår også fast at det innenfor et to graders klimaregime er behov for mye olje og gass frem mot 2030.

Gass gir vesentlig lavere utslipp enn kull. Gass kan være en viktig backup-kilde for eksempelvis vindkraft. Dette er allerede tilfellet i Spania. Uten gass blir fornybarandelen mindre fordi man trenger et alternativ de dagene det ikke blåser. I et slikt perspektiv gir det mening at Norge fortsatt satser på olje- og gassutvinning. En slik satsing strider ikke mot en omlegging til en mer klimavennlig og bærekraftig petroleumssektor.

Utslipp per produsert enhet på norsk kontinentalsokkel er 40 prosent av det globale gjennomsnittet, så fra et klimaperspektiv er det bedre at man bruker norsk olje enn at man bruker olje fra andre land. Det betyr ikke at vi skal hvile på våre laurbær. Norsk petroleumssektor må bli enda bedre. Virksomheten på norsk sokkel er en betydelig utslippskilde, og regjeringen arbeider for at utslippene fra sokkelen skal ned.

Skal vi få ned internasjonale utslipp, må vi ha klare regler. Hermstad gir inntrykk av at Norge er ansvarlig for utslipp fra bruk av norske produkter i utlandet, og for norske selskapers utenlandske CO2 utslipp. Jeg mener vi må ta på alvor hva Norge kan bidra med for å få ned utslipp i andre land, og regjeringen støtter aktivt tiltak for å fremme for eksempel norsk miljøteknologi og miljøvennlig energiproduksjon i utlandet. Internasjonale regler sier dog at ethvert land er ansvarlig for utslippene innenfor sine landegrenser. Verden hadde blitt utrolig komplisert dersom man skulle beregne utslippene basert på opprinnelsen til råvarene og de ulike faktorene som brukes i produksjonsprosesser.

Bærtur er sunt for kropp og sjel, men i klimapolitikken trenger vi et stramt internasjonalt kvoteregime og sterk satsing på miljøvennlig energiproduksjon.