Fornybar energi i Nord

I Nationen 3.10 ble det i en kronikk av Aarbakke, Burkow, Holdø og Schei tatt til orde for at Nord-Norge skulle satse ytterligere på fornybar energi.

Energiressursene i Nordområdene kan spille en nøkkelrolle i å løse energi og klimautfordringene. Jeg er derfor enig med kronikkforfatterne om at vi må ha fullt trykk på fornybar energi i Nord-Norge. Jeg mener at myndighetene har fulgt opp på en aktiv og god måte, og jeg ønsker dialog om hvordan dette arbeidet kan bli enda bedre.

Utvikling i nordområdene er en av den rødgrønne regjeringens strategiske hovedsatsinger. Med stikkordene nærvær, aktivitet og kunnskap, skal de nordligste delene av landet vårt møte utfordringene og gripe mulighetene. En utvikling i nordområdene favner bredt, men den må ha et særlig fokus på å høste av energiressursene på en forsvarlig måte. Den offentlige debatten knyttet til energi i Nord-Norge har vært preget av petroleum, men regjeringens politikk dreier seg vel så mye om å ta i bruk de store fornybare energiressursene i Nordområdene.

Den siste tiden har vi hatt konkrete eksempler på dette i form av statlig støtte gjennom Enova. I sommer var jeg glad for at regjeringens fornybar satsing resulterte i 546 millioner i tilskudd til vindkraft i Narvik og Karlsøy. I mai i år fikk Finnfjord smelteverk 175 millioner kroner i støtte til energigjenvinning fra produksjonen av ferrosilisium.

Statnett har søkt om konsesjon til store sentralnettutbygginger i Nord-Norge som vil kunne være viktige for elektrifisering av sokkelen, ny næringsvirksomhet og fornybar energiproduksjon. Avtale med Sverige om grønne sertifikater fra 1.1.2012, kombinert med et forsterket nett, vil muliggjøre utbygginger av både vind- og vannkraft der det er miljømessig forsvarlig. Med de planlagte nye kraftledningene vil det bli plass til over 2000 MW ny vindkraft i Nord-Norge. Når man vet at 100 MW innebærer en investering på omtrent 1 milliard kroner, så sier det seg selv hvilket potensial som kan åpne seg opp for verdiskaping i nord.

Kunnskap er navet i den nordområdesatsningen som ble lansert i desember 2006. Det handler om forskning, utvikling og kunnskapsbygging. Dette er videreført i regjeringens trinn 2 i nordområdestrategien: ”Nye byggesteiner i nord”. Regjeringen har siden 2006 bevilget i overkant av 1 milliard kroner til prosjekter som kan stimulere kunnskapsmiljøene i nord.

Forskningsrådets pott for nordområderelatert forskning er nå på over 600 millioner kroner. Nordnorske institusjoner står sentralt, samtidig som vi fanger opp kunnskapsmiljøene i hele landet. Et sentralt mål er å styrke forsknings- og utdanningsmiljøene i nord, ikke minst i tett kontakt med næringslivet.

Regjeringen har lagt opp til en sterk økning i satsingen på forskning på fornybar energi og karbonfangst og lagring. I statsbudsjettet for 2009 var den totale økningen på disse områdene på 300 mill. kroner – og dette er økt til 600 mill. kr i statsbudsjettet for 2010.

Fra 2010 vil ordningen med regionale forskningsfond være i gang. Hver fondsregion må prioritere sine innsatsområder ut fra fylkeskommunale forskningsstrategier, blant annet i forhold til regionens sterke næringsmiljø. Jeg mener det er framtidsrettet at Finnmark og Troms allerede har prioritert energi som et innsatsområde for regional forskning og innovasjon. Denne prioriteringen kan de velge å opprettholde som innsatsområde også for et regionalt forskningsfond.

Potensialet for fornybar energi i Nordområdene er enormt.  Den rødgrønne regjeringen skal gjøre sin del av jobben for å ta dette i bruk.

Terje Riis-Johansen, Olje og energiminister