Framtidige rammevilkår for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

Innlegg av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen 3. desember på Desemberkonferansen i Kristiansund.

Framtidige rammevilkår for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

Det er gledelig å komme tilbake til Kristiansund. Jeg var her for tre måneder siden. Da besøkte jeg Ormen Lange, Shells driftsbase Råket og Vestbase, og ble meget imponert over det jeg så. Jeg var også her i Kristiansund med Stortingets kommunalkomité høsten 1995 – og da var stemning svært dårlig. I dag - 14 år senere - synes stemningen å være mye bedre!

Jeg har nettopp vært på bedriftsbesøk hos bedriften Benor, hvor jeg fikk høre litt om deres bedrift, og møtte også representanter fra Ossnor og Høgskolen. Her fikk jeg mange gode eksempler på lokalt entreprenørskap. Disse bedriftene er en påminnelse om at Kristiansund er en suksesshistorie som andre regioner har mye å lære av. Kristiansund har tenkt tidlig og langsiktig. Oljeutvalget ble allerede etablert i 1970 – rett etter funnet på Ekofisk. Dette vitner om sterke visjoner og et sterkt ønske om å bli oljeby. Engasjement har ført til resultater. 

Møreforskning har kommet frem til at 22 000 mennesker er ansatt  eller tilknyttet petroleumsnæringen i Møre og Romsdal. Det viser viktigheten av bransjen. Petroleumsaktiviteten skaper store ringvirkninger også utover statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Petroleumsbransjen har gitt store muligheter for mange småbedrifter rundt omkring i landet, og en slik bred involvering vil bli enda viktigere framover. Samrådet jeg skal avholde senere i dag vil handle om hva andre steder i landet vårt kan lære av Kristiansund på dette området. Petroleumsaktiviteten i Norskehavet har pågått i nesten 30 år. Den første undersøkelsesbrønnen ble boret i 1980, og det første funnet, Midgard (nå del av Åsgard) ble gjort i 1981. Det største funnet Ormen Lange ble påvist i 1997. Oljedirektoratet anslår at en tredjedel av de samlede uoppdagede ressursene på norsk sokkel finnes i Norskehavet. Det er derfor fortsatt mye å hente i Norskehavet.

Den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet har etablert rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet og samtidig ivareta det ytre miljøet. Et system med forvaltningsplanen som vi har etablert i Norge er unikt i verden – dette sikrer sameksistens på en god måte.

Temaet som er på nesten alles lepper i dag er situasjonen for deler av leverandørindustrien. Her har man gått fra overoppheting til en situasjon med lite arbeid, noe som er krevende for alle virksomheter. Som vi alle vet slo finanskrisen inn i verdensøkonomien for litt over et år siden. Verden har siden den gang greid å komme sånn noenlunde på fote igjen. For leverandørindustrien er ikke krisen avblåst. De møter utfordringer i form av mindre ordrer, permitteringer, og mulig tap av kjernekompetanse. Industrien er svært diversifisert, og ulike typer leverandører opplever krisen på ulike måter. Verftsindustrien og leverandører av undervannsutstyr og -installasjon er spesielt rammet.

Mange leverandørbedrifter går en hardere tid i møte. Regjeringen satt tidlig i krisen i gang tiltak for å lette situasjonen til utsatte virksomheter, gjennom å begrense nedbemanning og tap av kompetanse: Blant annet ble det gitt betydelig midler til bankene for å bedre likviditet og utlånsmuligheter. Man lettet omstilling i næringslivet gjennom endret permitteringsregelverk og økt bevilgning til ulike kompetansetiltak. Styrking av GIEK (Garanti- instituttet for eksportkreditt) og eksportfinans. Rammene til Innovasjon Norge ble økt betydelig, og man ga økt støtte til petroleumsforskning.

Samtidig viderefører vi en forutsigbar tildelingspolitikk. TF0 2009: nye utvinningstillatelser kommer på nyåret. 21. konsesjonsrunde: utlysning før sommeren 2010.

Vi starter nå opp arbeidet med TFO-2010. Regjeringen er opptatt av å skape forutsigbare rammer for petroleumsindustrien og TFO-ordningen er et effektivt virkemiddel for å oppnå dette. Det er viktig med jevn aktivitet i næringen, og TFO-ordningen er av stor betydning for å sørge for aktivitet i modne områder.

Vi har også godkjent en tjuetalls utbyggingsprosjekter. Samlede investeringer beløper seg til 200 milliarder kroner. Dette er viktig sysselsettingstiltak i disse finanskrisetider.

Jeg vil da spesielt trekke frem:
Skarv – viktig utbygging i Norskehavet
Gjøa – et nytt felt i Nordsjøen
Nye prosjekter som forlenger levetiden på Troll
Goliat – det første oljefelt i Barentshavet

Utsiktene er altså ikke bare mørke.  Aktivitetsnivået er rekordhøyt, prognosene fremover viser fortsatt høye investeringer på sokkelen de kommende årene, selv om det skulle bli noe lavere de neste par årene. Sokkelen modner, man gjør mindre store nye funn. Nå er en stor del av investeringene knyttet til modifikasjoner på eksisterende felt, og nye prosjekter dreier seg ofte rundt havbunnsløsninger. En mer moden sokkel krever omstilling i leverandørindustrien.

Tidligere har leverandørindustrien vist seg svært omstillingsdyktig.  Jeg har tro på at også fremover vil industrien vise en god tilpasningsevne. Jeg er derfor positiv med hensyn på framtiden, også for leverandørindustrien. Vi vil se avskalling og nyetablering, dette er en naturlig del av den økonomiske utviklingen. Jeg vil fortsatt holde god dialog med både oljeselskap og leverandørbedrifter. Det er viktig å opprettholde kunnskap og kompetanse i norskbasert leverandørindustri og å sikre konkurransekraften for de fremtidige utfordringene som energisektoren står ovenfor.

Ny petroleumsmelding er varslet i regjeringsplattformen for perioden 2009-2013. Jeg har nå startet arbeidet. Vi har avholdt samråd i Stavanger tidligere denne uken, og samråd her i Kristiansund i dag.

Bakteppet for meldingen er at den globale energi virkelighet er i stor endring. Vi trenger å redusere globale utslipp av klimagasser. Situasjonen i gassmarkedet er alvorlig på kort sikt og mer usikker enn før også på lengre sikt. Oljemarkedet er like uforutsigbart som alltid.  Også aktiviteten på norsk sokkel er i stor endring. Oljeproduksjonen faller og gassproduksjonen begynner å nærme seg toppen. Kostnadsnivået har eksplodert. Store utfordringer knyttet til å få lønnsomhet i småfunnene. Videre har aktørbildet endret seg - én stor og mange små aktører. Kraftig vekst i antall sysselsatte i tilknyttet virksomhet. Dette er bakgrunnsteppet når vi skal meisle ut framtidig politikk i petroleumsmeldingen.

Meldingen vil fokusere på de langsiktige utfordringene petroleumsvirksomheten står overfor. Sentrale mål for meldingen er: Skape en felles virkelighetsforståelse for situasjonen i petroleumsvirksomheten. Konsolidere: De store og lange linjene i petroleumspolitikken ligger fast. Foreta justeringer i rammeverket som tilpasning til endrede omgivelser.

Mitt utgangspunkt i utformingen av petroleumspolitikken er: God forvaltning av nasjonalformuen. Dette innebærer en langsiktig verdiskaping, og fokus på arbeidsplasser og ringvirkninger på land, opptre bærekraftig, sameksistens med andre næringer og liv og helse skal ivaretas. Dette oppnår vi gjennom balanserte, helhetlige løsninger, tydelig og forutsigbar politikk, bred støtte om de viktige, lange linjene i petroleumspolitikken.

Jeg vil nå trekke fram noen temaer som vil være særlig viktige i meldingen. Listen er ikke fyllestgjørende– men gir et bilde av noen sentrale elementer for meg. Vi må finne gjenværende ressurser i områder der vi ønsker petroleumsvirksomhet. Gjennom forvaltningsplanene settes det rammer for petroleums-virksomheten når det gjelder miljø- og fiskerivilkår. Balanserte, helhetlige løsninger skal her bidra til fortsatt god sameksistens med andre brukere av havet. En åpningsprosess for områdene rundt Jan Mayen er i startgropen. Rammene for ikke-åpnede områder, blant annet utenfor Lofoten/Vesterålen, kystsonen nord i Norskehavet og Barentshavet nord, vil bli behandlet i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som er planlagt gjennomført i 2010. Vi skal som sagt videreføre en forutsigbarhet konsesjonspolitikk knyttet både til nummererte runder og til tildelinger i forhåndsdefinerte områder. Dette er viktig for å bidra til et jevnt aktivitetsnivå på mellomlang- og lang sikt. Vi skal gjennomgå letepolitikken og evaluere tiltak som er iverksatt de siste årene.  Utvinne mer fra eksisterende felt og funn. Det er et enormt potensial for ytterligere verdiskaping fra gjenværende ressurser i eksisterende felt. Et prosentpoengs økt ressursuttak har et verdipotensial på 270 milliarder kroner.

En betydelig del av arbeidsplassene er helt eller delvis knyttet til næringen. Petroleumsvirksomheten har utviklet en konkurransedyktig leverandørindustri basert i Norge, som leverer høyteknologiske varer og tjenester både på norsk sokkel og internasjonalt. I tillegg genererer petroleumsvirksomheten ringvirkninger i annet næringsliv. Størrelse på hjemmemarkedet for leverandørindustrien er viktig for deres framtidige aktivitetsnivå. Norsk sokkel er selve drivkraften i innovasjon og teknologiutvikling i leverandørindustrien, og for det brede lag av leverandører. For særlig små og mellomstore bedrifter, vil hjemmemarkedet fortsatt være helt avgjørende. En innovativ leverandørindustri er viktig for å nå våre mål om et jevnt framtidig aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen. Dette forutsetter rekruttering av gode hoder og tilgang på den beste kompetansen.

Det er et mål for regjeringen å skape næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene, blant annet gjennom lokalisering av driftsorganisasjon, for nye, større prosjekter. Vi er opptatt av å få en utvikling der det også blir satset på kompetansearbeidsplasser lokalt. Dette er ikke minst en prioritert sak for regjeringen i Nord-Norge. Vi har etablert en møteplass som et viktig bidrag for å legge til rette for industriell bruk av gass når dette er et godt alternativ.

Klimagassutslipp/energibruk i sektoren: Det er bra at aktiviteten på sokkelen, gjennom kvoteplikt og CO2-avgift, har høye kostnader knyttet til utslipp. Dette gir et kontinuerlig økonomisk press på selskapene for å redusere sine utslipp - dette skal vi videreføre. Det er også viktig å sikre at fornuftige tiltak blir gjennomført. Vi er nødt til å se om det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial som i dag ikke blir tatt ut. Særlig viktig for å bidra både til utvikling og førstebruk av ny, mer effektiv teknologi. Det pågår nå et bredt arbeid i regi av Klimakur for å lage et grunnlag for en ny stortingsmelding om klimapolitikken. Vi vil fortsette å vurdere kraft fra land ved nye utbygginger og ved større utviklings-prosjekter. Arbeidet med utslippsfri kraft til aktiviteten vil intensiveres. 36 prosent av all norsk gassproduksjon foregår med kraft fra land.

Arbeidet med meldingen vil ta om lag ett år. Meldingen vil senest framlegges i 2011, og det er naturlig å se framleggelse av meldingen i sammenheng med oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen.

Jeg vil med disse ord takke for meg, og ser fram til å møte noen av dere til samråd om petroleumsmeldingen senere i dag.

***

Takk for meg