Innlegg på Energiuka 2009

Statsrådens innlegg var basert på følgende manus:

God formiddag! Jeg vil takke for anledningen til å kunne snakke om regjeringens energipolitikk på denne spennende konferansen. Vi får håpe dere klarer å vente litt til før jeg skal offentliggjøre hvem som vil bli tildelt status som forskningssentre for miljøvennlig energi.

Den globale klima og energiutfordringen
Verden trenger en energirevolusjon, sier det internasjonale energibyrået, IEA. 70 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra fossile brensler. Vi blir flere på denne kloden og flere ønsker samme levestandard som oss i Norge. Det betyr økt etterspørsel etter energi.

IEA forventer at fremtidens energiforbruk vil øke med 45 prosent frem mot 2030. Denne økningen vil primært komme fra fossile brensler. Selv om andelen fornybar energi vil øke betydelig, vil den kun bidra med to prosent av energitilførselen globalt sett i samme tidsperiode. Dette kan bety en temperaturøkning på seks grader i utgangen av dette århundret.

IEA understreker at dette er en utvikling dersom vi ikke setter i gang tiltak. Det er ikke tatt hensyn til mulige og sannsynlige politiske beslutninger. Det er derfor vår oppgave å motvirke denne trenden.

IEA har et policy scenario der temperaturøkningen stabiliserer seg på 2 grader. Dette krever en halvering av dagens klimagassutslipp. Jeg trenger ikke å fortelle hvor krevende dette vil bli.

I dette scenariet anslår IEA at 54 prosent av reduksjonene må skje ved energiøkonomisering, 23 prosent ved fornybar energi og biodrivstoff, 14 prosent ved CCS og 9 prosent ved kjernekraft.

En slik halvering av utslippene forutsetter nye teknologiske løsninger. Vi må få ned kostnadene for fornybare energikilder. Veien frem vil kreve mye prøving og feiling, forskning og utvikling, og mange gode nye ideer.

Norges rolle
For Norge åpner det seg store muligheter med dette. Vi bygde opp vannkraften for 100 år siden. Det er 40 år siden vi fant den første oljen på norsk sokkel. Vi har naturgitte forutsetninger og kunnskap om vann, vind og hav som få andre nasjoner har. Det er nye tider og nye utfordringer som venter. Vi ønsker at Norge skal forbli en energileverandør også i fremtiden.

Gjennom en tung satsing på forskning og teknologiutvikling nå, kan vi realisere det som er vår ambisjon, nemlig å bli en stor eksportør av fornybar energi til Europa. Samtidig skal vi skape et konkurransedyktig næringsliv basert på energieffektive løsninger og fornybar energiteknologi.

Vi må satse på et bredt spekter av teknologier og fornybare energikilder som kan gi reduserte utslipp. Vårt mål er at Norge skal bli verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Gjennom forskningsstrategien Energi21 skal energisektoren bli mer samordnet, spisset og effektiv i sin forskningsinnsats. Dette får vi høre mer om litt senere i dag.

Regjeringens tiltakspakke- Grønn motkonjunkturpolitikk
Regjeringen har nå lagt frem en nasjonal tiltakspakke. Denne er et stort løft for miljøvennlige energiløsninger. Tiltakspakken skal stimulere til rask sysselsetting og raske energiresultater.
• Regjeringen vil styrke Energifondet med 1,2 mrd kroner ekstra. Med økte midler kan vi kan få satt i gang flere nye miljøvennlige prosjekter, samtidig som allerede planlagte prosjekter kan fremskyndes.
• Som forskningsministeren har nevnt, får NTNU-SINTEF 120 millioner kroner til renovering og utvikling av bygg rettet inn mot CO2-håndtering. Det blir også satt av 75 millioner til offshore vind.
Regjeringen har tatt en ledende posisjon i arbeidet med økt satsning på forskning og utvikling innenfor karbonhåndtering og fornybare energiløsninger gjennom klimaforliket, og som en oppfølging av strategien Energi21.

• I budsjettet for 2009 øker regjeringen bevilgningene på området med til sammen 300 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2008. 110 mill. kroner av dette går til etablering av forskningssentre for miljøvennlig energi. Det betyr nesten 1 milliard kroner vil gå til disse sentrene over en åtte års periode. Resten går til en breddesatsing, for å styrke forskning og utvikling innefor relevante temaområder.

Jeg vil bruke resten av foredraget til å gå litt nærmere inn på hvordan regjeringen ser for seg satsingen innenfor ulike energiteknologier, og begynner med offshore vindkraft.

Offshore Vindkraft
Norge kan med sin regulerbare vannkraft bli et batteri for Europa – basert på vindkraft. Jeg er derfor opptatt av hvordan vi i større grad kan legge til rette for å øke utbyggingen av særlig vindkraft i Norge.

• Jeg tror at strøm fra havvindmøller har mulighet til å bli en av Norges viktigste eksportvarer i framtiden.

Det blåser mye og stabilt utenfor norskekysten og langt til havs. Det teoretiske energipotensialet er enormt. 14 000 TWh er grovt anslått i en Enova-rapport. Derfor er det store muligheter som ligger i utbygging av offshore vindkraft i Norge.

• Det gjenstår betydelige teknologiske utfordringer. Teknologien må være konkurransedyktig på kostnader og pålitelighet.

• En omfattende utbygging av nett for kraftoverføring offshore må til, før de store havmølleparkene kan være aktuelle. Et spennende scenario vil være om man kan knytte Norge til et fremtidig europeisk super grid.

• For 40 år siden la noen kloke hoder grunnlaget for en bærekraftig forvaltning og rettferdig verdifordeling av olje- og gassressursene på sokkelen. Jeg tror tiden har kommet for å bygge det samme reisverket rundt forvaltning av vindressursene. Jeg vil legge fram forslag til nytt lovverk i vår.

Norge har fortrinn teknologisk til en slik satsing:
• Vi kan dra nytte av den kompetansen og de erfaringene vi har fra petroleumsvirksomheten offshore og vår maritime virksomhet.
• Vi har også solid kompetanse på fornybar energi¬produksjon, særlig produksjon og overføring av elektrisitet fra vannkraft.

Fortsatt satsing på forskning og utvikling er imidlertid nødvendig. Foreløpig er utvikling av flytende offshoreteknologi i en svært tidlig fase. Det foregår imidlertid allerede nå betydelig aktivitet innenfor forskning, utvikling og utredning tilknyttet havmøller i Norge. Mange spennende prosjekter med bedrifter som Sway, Chapdrive, Smartmotor og Kjeller Vindteknikk for å nevne noen er allerede støttet av Norges forskningsråd.

Teknologien trenger også demonstrasjon. Enova vil i fremtiden ha fokus på demonstrasjon av havbasert energi. Dette vil dere høre mer om i morgen. Forskingsrådet må også legge til rette for at  teknologien er så langt utviklet at den er moden for demonstrasjon. Teknologiutvikling og utprøving er et viktig tema i strategien for havkraft som vi nå utarbeider.

Det er ikke nok at vi som politikere bereder grunnen. I tillegg trenger vi langsiktige investorer, modige bedriftsledere og ikke minst  - mange kloke hoder som er villige til å satse tid og ressurser prosjekter som ennå er i svært tidlig fase.
Vindmøller på land

Men vi må lære å krabbe før vi kan gå. Det er ikke slik at mulighetene for en fremtidig utbygging til havs tilsier at vi skal stoppe planlegging og utbygging av ”tradisjonell” vindkraft på land.

Vi har allerede en produksjon på 1 TWh/år fra vindkraft på land. Av denne produksjonskapasiteten har rundt 225 MW eller drøyt 600 GWh/år blitt satt i drift fra 2005 og fram til i dag. Det utgjør 60 prosent av den totale kapasiteten.

Enova ga i 2008 til sammen 445 mill. kroner i støtte til utbygging av vindkraftanlegg på Høg- Jæren, og utvidelse av vindkraftanlegget på Mehuken. Dette vil gi om lag 300 GWh i ny vindkraft, og er et viktig skritt på veien for å nå vårt mål om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010.  Enova legger nå også opp til å framskynde en utlysningsrunde for vindkraft til våren 2009, med søknadsfrist 1. juni.

Vannkraft
Vannkraften har vært med på å bygge landet, både industrielt sett og velferdsmessig. Vannkraft er og vil også i fremtiden være den sentrale energikilden i vår kraftforsyning. Regjeringen ønsker å utnytte den eksisterende vannkraftstrukturen bedre gjennom opprusting og utvidelse, samt realisere potensialet for småkraftverk.

Fra 2005 til 2008 er det idriftssatt økt vannkraftproduksjon tilsvarende om lag 2,4 TWh. Samtidig er norsk vannkraftkompetanse med på å utvikle vannkraftsektoren i internasjonale markeder.

Det at mye av vannkraften vi har i Norge er regulerbar - slik at man kan ta ut kraften når den trengs – gjør den spesielt verdifull. Det meste av fornybar energi som bygges ut i Europa og Norge i dag er uregulerbar, derfor er fleksibiliteten den regulerbare vannkraften gir oss viktig for kraftsystemet, særlig når andelen vindkraft øker.

Hjemfallsretten og fellesskapets eierskap til vannkraften står sentralt. Det har vært avgjørende for å bringe Norge i den unike situasjonen at over 90 prosent av vår energiforsyning kommer fra en fornybar energikilde. I fjor høst vedtok Stortinget at det offentlige fortsatt skal ha eierskapet til norsk vannkraft. Det er en beslutning som er viktig for lang tid framover.

Energieffektivisering
IEA anslår at det største potensialet for reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 er gjennom energieffektivisering. Dersom kineserne byttet ut all air condtion-anleggene og kjøleskapene med den mest energieffektive teknologien, ville de spart energien tilsvarende kapasiteten til sitt vannkraftverk Three Gorges, eller nesten hele Norges elektrisitetsbehov.

Jeg besøkte før jul Yara Porsgrunn. Bedriften har inngått en rammeavtale med Enova, der hele 300 GWh skal spares årlig ved utgangen av 2011. Dette tilsvarer energien som forbrukes i 15 000 husstander. Dette gjør energiprosjektet på Herøya til landets hittil største. Vi kan få til mye mer.

• Vi trenger en smartere energibruk. Vi kan spare strøm, men vi kan også gjøre energieffektive løsninger og produkter til et konkurransefortrinn i våre bedrifter. Potensialet er enormt. Regjeringen har en avtale med Enova om at de skal bidra med 18 TWh fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2011 gjennom sine ulike programmer – et arbeid som startet i 2001.

En viktig begrunnelse ved å sette et kombinert produksjons- og effektivitetsmål, er å likestille økt fornybar energiproduksjon med energieffektivisering.
• Den TWh’en som ikke brukes er den aller mest klimavennlige TWh’en!

Forskning og utvikling kan bidra til mer energieffektive løsninger og produkter. Forskning på smartere materialer, bedre og mer energieffektive bygg kan bidra til å få ned kostnadene og gjøre energieffektive tiltak enda mer attraktive.

Rett etter jul var jeg med på startskuddet for Enovas kampanje ”Snu strømmen”, som skal bidra til å redusere det nasjonale strømforbruket. Jeg har tro på at denne kampanjen vil bidra til å få gjennomført enda flere energieffektiviseringstiltak. Ofte er tiltak og investeringer for å spare energi svært lønnsomme. Her er det penger å spare både for bedriftene, det offentlige og hjemme hos folk flest.

Bioenergi
Som skogminister i 3 år, har jeg vært svært opptatt av de mulighetene som finnes innenfor bioenergien i Norge.
• Vi har skogen: Den er fornybar og den binder CO2

• Satsing på bioenergi muliggjør verdiskaping og sysselsetting over hele landet - samtidig som en slik satsning vil øke tilgangen på fornybar og klimanøytral energi.

Vårt mål er å øke utbredelsen av bioenergi utover det som markedet i dag gir. Enova har fått helt andre muskler til å støtte bioenergiprosjekter under denne Regjeringen. Dette betyr flere fjernvarmeanlegg og varmesentraler – mye basert på bioenergi.

Regjeringen la frem Strategi for økt utbygging av bioenergi i Norge i april i år. Regjeringens hovedmålsetting er å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetning og innebærer mer enn en dobling av dagens nivå. Dette vil en gi kraftig økning i etterspørsel etter fornybare varmeressurser, som bioenergi. Det er et langsiktig nasjonalt klimaprosjekt, som kommende generasjoner vil nyte godt av.

Mot slutten av 2. verdenskrig lagde japanerne daglig 350.000 liter med olje fra fururøtter i sin desperasjon etter drivstoff. Visst var den av dårlig kvalitet, og amerikanerne testet den på jeepene sine med liten suksess. Men det sier jo litt om mulighetene.

Vi har kommet ett stykke lengre siden den gang. Men det er fortsatt mye som står fremfor oss av forskningsmessige utfordringer:
• Prosesser fra råvare til brensel må videreutvikles, og forbrenningsprosesser og teknologier kan bedres.
• Spesielt er det stort potensial og mange utfordringer for 2. generasjons biodrivstoff.

CO2-håndtering
Jeg besøkte Mongstad nylig og gravemaskinarbeidene pågår. Det gleder meg at dette viktige arbeidet med testsentret på Mongstad kan snart være i gang.

Her må vi være realistiske. Det er viktig at vi kan finne teknologier som kan gjøre fossile brensler mer miljøvennlig.  Selv i IEAs 2- graders scenario vil fortsatt olje, gass og kull spille en vesentlig rolle. Der er det ventet at karbonhåndtering kan bidra med nesten en femtedel av reduksjonene av CO2-utslippene i forhold til referansescenarioet. Regjeringen satser derfor offensivt på CO2-fangst og -lagring

• Regjeringen har også lagt frem en proposisjon med sikte på betydelige investeringer i testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. Dette er et viktig prosjekt i klimapolitikken.

• Gjennomføring av storskala prosjekter gi erfaringer som reduserer teknologisk og økonomisk risiko. Dette er en betingelse for at CO2-fangst og lagring blir utbredt rundt om i verden.

• Videre forskning og utvikling for å forbedre av metoder og utvikling av teknologi er nødvendig for å få ned kostnader og sørge for en bred anvendelse av teknologien. Vi trenger også mer kunnskap for sikrest mulig lagring av CO2.  Gjennom CLIMIT-programmet i regi av Forskningsrådet og Gassnova er det mange spennende prosjekter som kan føre denne teknologien enda et skritt videre.

Kunnskapen Norge får gjennom forskning og demonstrasjon av disse teknologier kan gi grunnlaget for en ny industri i Norge.

EU har også en målsetting om 10-12 piloter på CCS innen 2015, og at teknologien skal være kommersielt tilgjengelig i 2020. Til sammen vil vi kunne bidra til at økonomisk vekst i verden skjer på en betydelig mer bærekraftig måte enn det som hittil har vært tilfellet.

Solenergi
Allerede på begynnelsen av 1800-tallet var det løsninger for solkraft utviklet. Den franske ingeniøren Augustin Mouchot konstruerte en solfanger i 1878 som drev en dampmaskin. Høye kostnader og fallende priser på kull gjorde at teknologien ikke fikk noe gjennomslag. Det er andre tider nå.

Solkraft har et enormt potensial. Som mange av dere vet: Den mengden solenergi som hvert år treffer kloden utgjør ca. 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Solenergi representerer en svært liten del av den norske energiforsyningen. Men som vi alle vet har Norge utmerket seg som en internasjonalt konkurransedyktig aktør innen sol-industrien. Norge har på forbausende kort tid bygd opp betydelig industriell virksomhet og solid forskningskompetanse innenfor hele kjeden for fremstilling av solceller.

Solcelleindustrien har enorme muligheter i det internasjonale markedet. Fra bl.a. Narvik, Tysfjord, Glomfjord, Orkanger, Årdal, Kristiansand og Herøya tar norske leverandører del i, og er sterkt etterspurt, på verdensmarkedet for solceller.

Hvorfor har vi lyktes på dette området? I Norge har vi hatt et solenergieventyr basert på en kombinasjon av godt entreprenørskap og nøkkelkompetanse. Vi har med bakgrunn i en stor metallurgisk prosessindustri og materialteknologi lagt grunnlaget for denne suksessen. Samtidig har offentlig støtte på ulike faser i innovasjonsprosessen vært avgjørende, slik som med REC.

• De siste ti årene er utviklingsarbeidet støttet med 49 millioner kroner av Norges forskningsråd. Mens Innovasjon Norge har bidratt med til sammen 100 millioner kroner. Det har vært et tett samarbeid med NTNU i Trondheim og Sintef i Oslo.

Avsluttende kommentarer
Min visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Jeg mener vi er på god vei.

Vi har som et rikt land og en energisupermakt et stort ansvar for å utvikle renest mulig energiproduksjon, samt å stimulere til teknologisk utviking som kan bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp.

For meg handler det om å redusere utslippene knyttet til fossile energikilder i dag – og samtidig gjøre maksimalt for å skape et alternativ som består av fornybar energi for alle.

Jeg håper denne konferansen kommer opp med nye forslag og bringer diskusjonene videre og jeg ser fram til godt samarbeid i fortsettelsen.

Forskningssentre for miljøvennlig energi - prisutdeling

Da Jimmy Carter var president i USA, satte han i gang en rekke tiltak for å redusere energiforbruket til amerikanere og skaffe mer fornybar kraft. Et symbolsk tiltak var å montere et solcelleanlegg på taket av det hvite hus. Dette skjedde i en tid med høye oljepriser. Da oljeprisene sank på 1980-tallet, og Reagan tok over gikk det som det måtte. Solcelle-anlegget ble fjernet.

Denne historien må ikke gjenta seg igjen – ikke i USA eller i Norge.

• Satsningen på fornybar skal være langsiktig. En satsning på forskning og utvikling vil kunne legge grunnlaget for mange nye ideer, teknologiske løsninger som kan øke Norges fornybare energiproduksjon og skape nye eksportnæringer.

En slik langsiktig og målrettet satsningen leder meg inn på dagens høydepunkt. Her vil ordningen med Forskningssentre for miljøvennlig energi eller FME-ordningen stå helt sentralt.

For ett år siden stor Åslaug på dette podiet og fikk overlevert Energi21. Det var en milepæl i regjeringens satsing på fornybar energi. Åslaug pekte spesielt på at hun syntes ideen med å opprette forskningssentre på de områdene der vi er best, var spesielt spennende. Med FME-ordingen har vi gått ett skritt lenger – fra ord til handling. Klimaforliket har gjort dette mulig.

Forskningsrådet har snudd seg imponerende raskt i forhold til dette. Nå står jeg her og sentrene er valgt ut. Jeg vil takke Forskningsrådet og ikke minst forskningsmiljøene ved institutter, universiteter og i energibedriftene for målrettet engasjement og god dugnadsånd i god, norsk tradisjon. Men vi må huske på at det er nå jobben virkelig starter.

Jeg må innrømme at jeg virkelig har gledet med til å få presentere de nye FMEene. Men jeg vet også at det er flere gode søknader som dessverre ikke blir utpekt i denne omgang. Da vil jeg minne om at for regjeringen fortsatt vil jobbe for å øke innsatsen innenfor fornybar energi, og at ønsker oss mange medspiller på veien. Og så får vi se hva energiministeren som står her neste år vil ha av gode nyheter til denne forsamlingen