Jorden Kaller oss alle

En kortere versjon av dette innlegget ble publisert i Dagsavisen 24. september 2009 som et svar til Hege Ulsteins kronikk 19. september.

I en kommentar i Dagsavisen 19. september framfører journalist Hege Ulstein et kraftig angrep på regjeringens CO2-håndteringsprosjekt på Mongstad. Ulstein kommer med flere påstander som ikke kan stå uimotsagt.

Regjeringens CO2-håndtering omtales som virkelighetsfjern. Vi vil hevde at regjeringens satsning er nettopp det motsatte. CO2-håndteringen på Mongstad representerer en konkret respons på den virkelighet verden står overfor.

Vi må løse en av vår tids største utfordringer: Menneskeskapte klimaendringer som følge av økte utslipp av klimagasser. Klimaproblemet er nært knyttet til verdens energisituasjon. For at befolkningsrike land i andre deler av verden skal kunne oppleve en bedring av levestandarden, er det behov for mer energi. Og det er bred enighet om at energibehovet i lang tid framover i hovedsak vil bli dekket av fossil energi. Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, vil fossilt brensel dekke 80 prosent av verdens energietterspørsel i 2030. Etterspørselen etter kull spesielt ventes å stige betydelig frem til 2030. Energibyrået anslår at kullproduksjonen vil øke med nesten 60 prosent fra 2006 til 2030, og i 2030 vil den stå for om lag 50 prosent av utslippene fra fossil brensel.

Da er det ikke nok med en storstilt satsing på fornybar energi og energieffektivisering alene. Før vi kommer fram til en verden basert på fornybare energikilder og effektiv energibruk, trenger vi i tillegg CO2-håndtering for å redusere utslippene av klimagasser i verden. IEA framhever fangst og lagring av CO2 som helt avgjørende for å begrense videre temperaturøkning. Dette er de realiteter som ligger til grunn for regjeringens satsing på CO2-håndtering.

Vi kommer ikke til å lagre CO2  under grunnen hvis vi ikke finner fram til sikre løsninger. FNs klimapanel har anslått at 90 prosent eller mer av den CO2- gassen som lagres i nøye utvalgte og dype geologiske reservoarer, fortsatt vil være trygt lagret etter 1000 år. Gjennom økte bevilgninger til forskningsprosjekter innen blant annet CO2-lagring, legger regjeringen til rette for utvikling av kunnskap og løsninger for sikker og pålitelig lagring av CO2.

I Norge har vi allerede lang erfaring med lagring av CO2 i geologiske formasjoner. Siden 1996 er om lag 1 millioner tonn CO2 årlig blitt skilt ut fra gassproduksjonen på Sleipner Vest i Nordsjøen og lagret i Utsira, en geologisk formasjon på 1000 meters dyp. Overvåkingen har vist at lagringen er vellykket, og det er ikke påvist noen antydninger til lekkasje.

Så til spørsmålet om det er plass til å lagre CO2. Det er ikke slik at det kun er forlatte gass- og oljefelt som vil kunne benyttes som lager for CO2. Slike muligheter utgjør et begrenset potensial og kommer i tillegg til at fanget CO2 kan injiseres og lagres i geologiske strukturer.

Vi kan være  enige om at det å utvikle robuste og framtidsrettede løsninger for fangst og lagring av CO2 er kostbart og krevende. Vi er ikke i mål med å realisere løsningene for å redusere CO2-utslippene fra fossil energiproduksjon. Teknologier for CO2-fangst er fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Vi må være forberedt på å kunne ta noen omveier til målet. Men det er nettopp gjennom konkrete prosjekter  vi kan bidra til å utvikle  CO2-teknologi med lav risiko og relativt lav kostnad og som mange kan bruke.

Det er heller ikke slik at vi enten bare satser på CO2-håndtering eller fornybar energi. Verdens utslipp må kuttets med så mye som 50-85 prosent innen 2050 hvis den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader celsius. Alvoret i utfordringen vi står overfor gjør at vi må bruke alle virkemidler vi har til rådighet.
 
Vi er stolte av at regjeringen tar ansvar for å drive fram fangst og lagring av CO2 som et akseptabelt og attraktivt klimatiltak på veien mot en fornybar energivirkelighet. Det er verken dumt eller en utopi. Det som imidlertid er dumt, uetisk og farlig, er å lukke øynene og håpe at neste generasjon skal løse problemene vår generasjons CO2-utslipp vil medføre.