Utsikter og framtid for småkraften

Statsrådens innlegg var basert på følgende punkter:

• Jeg er bedt om å snakke om Utsikter og framtid for småkraften Dette inkluderer spørsmål om konsesjonsbehandling, nett, rammebetingelser, miljøforhold og andre forhold som jeg vet mange av dere er opptatt av.

Det store bildet
• Før jeg går inn på enkelte sider av småkraftpolitikken, vil jeg stoppe opp ved det store bildet, og noen nøkkelfaktorer i den forbindelse.

• Den politiske hverdagen og de politiske grepene er ikke alltid helt konsistente og går ikke alltid rett frem. Slik har det også vært for rammebetingelsene for småkraft de siste årene. Likevel; det som teller for meg i det lange løp, er om vi klarer å møte de virkelig store utfordringene:

1. Klimaendringene er vår tids største utfordring:
Isen smelter – det gjør noe med oss og med politikken. 
- IEA – 2 graders målet i 2030
- Dette preger, og vil i stadig økende grad prege, samfunnsutviklingen på tilnærmet alle områder. Både i form av lang rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagassene, og derved redusere omfanget av klimaendringer. Og i form av tiltak for å tilpasse oss de klimaendringene som allerede ikke er til å unngå.

2. Hvordan påvirker klimautfordringen energisektoren?
- Klimapolitikk = energipolitikk
- Klimautfordringene understreker behovet for en effektiv energibruk, altså at vi ikke må bruke mer energi enn nødvendig. Lavenergiutvalget hadde sitt første møte i går.
- Jeg har blitt beskyldt for å skitne til vannkraften. Det er helt feil. Tvert imot, vannkraften er så verdifull at vi ikke bør sløse med den.

3. Energiproduksjonen være klimavennlig. Det betyr
- å øke bruken av fornybar energi,
- og å fange og deponere klimagasser ved forbrenning av fossil energi.

4. Og derfor har EU vedtatt en egen klimapakke:
• Mål i 2020: 20(fornybar)-20(utslippsreduksjon)-20(energieffektivisering)
• EUs direktiv på fornybar energi
o jeg vurderer at dette også er relevant for Norge. Vi vil måtte se nærmere på hvilke mål som skal settes for Norge, men dette vil uansett være viktig for fornybarpolitikken i Norge fremover
o Norge: 60% fornybar energi, EU: 8,5 %
o Muligheter for et handelssertifikatmarked

Norge sitter på den grønne gren. Vi har fornybare energiressurser som knapt noe annet land. Jeg har STOR tro på videre utvikling av vannkraft i Norge framover.
Vårt moderne samfunn er utviklet ved hjelp av fossekraften (eks Rukan).

Hjemfall:
Hjemfallsretten og fellesskapets eierskap til vannkraften står sentralt. Også viktig for bygdene. Det har vært avgjørende for å bringe Norge i den unike situasjonen at over 90 prosent av vår energiforsyning kommer fra en fornybar energikilde. I fjor høst vedtok Stortinget at det offentlige fortsatt skal ha eierskapet til norsk vannkraft. Det er en beslutning som er viktig for lang tid framover.

Øke tilgangen på fornybar energi:
• Bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstruktur: Opprusting og utbygging av eksisterende anlegg.
• Øke tilgangen på produksjonskapasitet med reguleringsevne.
o Regulerbar produksjon er viktig for å ”sy sammen” et produksjonsapparat med mer uregulert produksjon – som småkraft og vind - på den ene side, og et forbruk som i stor grad er uavhengig av skiftende vær og føreforhold.
• Nye muligheter – pumpekraftverk
• Utbygging av småkraft – potensialet i småkraft utgjør halvparten av det totale potensialet for vannkraft i Norge.

Videre; vi en lang kyst med gode vindforhold. Vi har store havområder med nesten ubegrenset vindpotensial. Offshore vind har spennende muligheter på sikt. Men også store utfordringer – teknologi, kostnader, nettutbygging. Vi må ta i bruk disse mulighetene. Ikke bare må vi sørge for at vårt energiforbruk baseres på fornybart. Jeg mener vi på sikt må ta mål av oss og bli eksportør av fornybar energi.
• Lagt fram lovforslag for Stortinget for å få på plass rammeverket for offshore vind (konsesjoner, tildeling av blokker, balansering av ulike interesser osv)

Vår lange kyst, vårt fjordlandskap og vårt høyfjell representerer store naturverdier. Vi har et ansvar for å forvalte denne naturarven forsvarlig:
•  Disse naturverdiene representerer også betydelige økonomiske verdier i form av turisme, og det er viktig for vårt friluftsliv.
• Vi har et nasjonalt mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Vi vet at nedbygging av arealer utgjør en trussel for det biologiske mangfoldet.
• Alt dette må vi ta på alvor, det gjelder å finne den rette balansen mellom bruk og vern.
• Utbygging av fornybar energi må skje på en slik måte at det ikke bare er klimavennlig, men er miljøvennlig i bredere forstand.

Regjeringens småkraftpolitikk
• Regjeringen sier i Soria Moria at vi ønsker å utnytte potensialet som ligger i bygging av små- mini- og mikrokraftverk

• Småkraft gir et positivt bidrag til kraftbalansen og til å styrke forsyningssikkerheten. De store vannkraftmagasinenes evne til regulering av produksjonen gir oss gode muligheter til å ta i bruk uregulert fornybar energi som vindkraft og småkraft.

• Småkraft vil spesielt i våte år kunne bidra til overskuddsproduksjon av elektrisitet i Norge. Eksport av fornybar energi til kontinentet kan bidra til å redusere CO2-utslipp ved å erstatte kraftproduksjon basert på fossile energikilder.

• Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) NVE anslår at det er et gjenværende potensial for utbygging av småkraft i Norge på ca. 18 TWh. Ved beregning av dette teknisk-økonomiske potensialet er ikke hensyn til miljø- og andre brukerinteresser vurdert. Det er derfor å forvente at produksjonen det faktisk vil bli gitt tillatelse til vil være noe lavere.  

• I tillegg til det estimerte potensialet ligger det pr. februar 2009 småkraftprosjekter på om lag 5 TWh til konsesjonsbehandling eller kvalitetssikring hos NVE .

• Mulighetene for småkraft er størst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland, men potensialet i andre områder er også betydelig.

• Det resterende småkraftpotensialet utgjør om lag halvparten av det utbyggbare vannkraftpotensialet og utgjør derfor et viktig ressursgrunnlag for videre utvikling av fornybar energi. Dette er muligheter som bør brukes! Av hensyn til bygdene, av hensyn til klima og av hensyn til naturen! Disse TWh’ene er minst like verdifulle som en TWh fra vindkraft eller bølgekraft.

Næringsutvikling i bygdene
• Småkraft bidrar til økning i lokal verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Dette er næringsutvikling på bygdene og det gir folk i distriktene muligheter for å skape verdier med utgangspunkt i ressursene der de bor..
 
• Fortsatt utbygging av småkraft i Norge gjør at flere tusen grunneiere vil kunne få kraftinntekter. Mange små kraftverk leverer kraft til utbyggers eget forbruk, så som boliger og driftsbygninger herunder veksthus (til erstatning for oljefyring). Denne måten å utnytte småkraften på viser at småkraften mange steder både har blitt en integrert del av landbruksvirksomheten og en bidragsyter i klimaarbeidet.

• Regjeringen har klare ambisjoner om at utbygging av små vannkraftverk skal bidra til en økning i lokal verdiskaping og sysselsetting i tråd med distriktspolitiske mål.
• Det jeg synes er spesielt positivt med småkraft er at småkraft i stor grad realiseres når de har fått konsesjon. Dette er et tegn på god lønnsomhet og viser at småkraftverk er et viktig bidrag til fornybar energi.

• Ringvirkningene av småkraftprosjekter sysselsetter en rekke leverandører og entreprenører, fra prosjektering, via bygg- og anleggsfase til installasjon av elektrisk/mekanisk utstyr.
• Mange av disse er norske. En stor del av investeringene vil være bygg- og anleggsinvesteringene (30-50% av totalen), og vil ofte utføres av lokale entreprenører. Investeringer for andre komponenter av småkraftverket vil kunne komme norsk industri til gode, som for eksempel rørgate.   
• Effektene småkraftutbygging har for lokal verdiskapning ble belyst i en masteroppgave fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i 2007. Studien har tatt for seg Oftedal kraftverk I og II i Sirdal kommune i Vest-Agder, og viser at over halvparten av verdiskapningen småkraftverket i Sirdal vil gå tilbake til lokalsamfunnet. Studiet viste at utbyggingen vil føre til store ringvirkninger for lokalsamfunnet, både på kort og på lang sikt.

• Regjeringen ser det som viktig at småkraftnæringen bidrar til å øke verdiskapingen i aktuelle lokalsamfunn.

• Det er viktig at den enkelte fallrettshaver har nødvendig kompetanse til å vurdere ulike løsninger for framtidig eierskap, herunder enten å bygge ut selv eller å sette dette bort til eksterne utbyggere.

• I den forbindelse ytes det sentrale Bygdeutviklingsmidler fra LMD til prosjekter i regi av Småkraftforeninga og Norges Bondelag. Sentralt i disse står utvikling og gjennomføring av kurs, samt mobilisering av lokale grunneiere til å engasjere seg i småkraftnæringen.

• Gjennom Fylkesmennene (landbruksavdelingene) yter Regjeringen regionale Bygdeutviklingsmidler til utvikling av konsesjonssøknader for småkraft.

• Regjeringen vil foreta en gjennomgang av virkemiddelbruken til denne fasen mhp. på mulige forbedringer og videreutvikling av ordningen. Støtte til denne fasen vil både bidra til at det utvikles gode konsesjonssøknader og til at det gjennomføres tilstrekkelig med undersøkelser av biologiske forhold. Dette er viktig for å minimere påvirkning på natur og miljø i en eventuell utbygging.

Konsesjonsbehandlingen
• Konsesjonsbehandlingen er vårt hovedverktøy for å vurdere alle prosjektene som kan ha negative virkninger for allmenne interesser. Prosjekter uten slike virkninger er ikke konsesjonspliktige.

• I konsesjonsbehandlingen gjør man avveining av fordeler og ulemper, og mange hensyn skal balanseres:

• klimavennlig og fornybar energiproduksjon,
• virkning for forsyningssikkerhet (regulerbar vs uregulert produksjon),
• (lokal) verdiskapning,
• bevare biologisk mangfold,
• landskap – hverdagslandskap, verdifullt landskap,
• utmarksbasert næringsliv - reindrift og reiseliv

• Dette har vært en flskehals for utbyggingen av småkraft lenge, og derfor har regjeringen gjort mye for å bedre situasjonen.
• NVEs kapasitet til konsesjonsbehandling doblet siden 2005.
• OED har også fått styrket kapasiteten til bl.a. å behandle klagesaker.

• Det er også gjennomført tiltak for å forenkle og effektivisere konsesjonsbehandlingen.
o NVE prioriterer: Vannkraftsøknader, inkludert småkraft, er gitt høy prioritet i NVE.

• De siste fem årene er det gitt 200 konsesjoner for småkraftverk.
• I 2008 ble det gitt 42 konsesjoner for småkraftverk på om lag 510 GWh. 11 søknader om småkraftverk på til sammen 137 GWh ble avslått.

• Fra 2007 til 2008 var det en nedgang i antallet ferdigbehandlede småkraftkonsesjoner. Hovedgrunnen er at NVE har vært inne i en periode med oppbygging av bemanningen,. Men dette er ikke noen varig tilstand og jeg forventer en snarlig merkbar forbedring i behandlingskapasitet og behandlingstid. 

• Det bør absolutt være realistisk om ikke så mange år å få behandlet 100 søknader i året.

 Delegering av mini- og mikrokraftverk til fylkeskommunen
• Regjeringen har besluttet at vedtak i konsesjonssaker om mini- og mikrokraftverk inntil 1 MW skal delegeres fra NVE til fylkeskommunen. Endringen er planlagt iverksatt fra 1. januar 2010.

• Dette vil styrke det regionale selvstyret i saker som i første rekke berører lokale og regionale interesser, og vil bidra til effektiv behandling og sikre arbeidsplasser i distriktene.

Dermed slår vi tre fluer i en smekk:
•  utbyggingen av fornybar energi blir enda mer effektiv,
• næringsutviklingen tas godt vare på i distriktene,
• samtidig som vi følger opp regjeringens mål om styrking av fylkeskommunen.

• Fram til vedtak fattes av fylkeskommunen. NVEs regionkontor som har ansvar for det aktuelle vassdrag skal stå for konsesjonsbehandlingen.

• Behandlingen av saker som berører verna vassdrag overføres ikke. Stortinget har forutsatt statlig kontroll med saker som berører verneinteresser av nasjonal interesse.

• Olje- og energidepartementet skal fortsatt være klageorgan for vedtak om mikro- og minikraftverk.

 Innføring av tilknytningsplikt
• En sak er selve kraftanlegget. Men for å få strømmen fram, må vi også ha nok nett på de riktige stedene i Norge.

• Det har vært en del utfordringer knyttet til koordineringen av nett og produksjon.

• Derfor har jeg bestemt at i forbindelse med evalueringen av Energiloven vil vi foreslå å innføre en tilknytningsplikt for produksjon.

• Forslaget har vært på høring, og jeg arbeider nå med å ferdigstille proposisjonen til Stortinget.

• Dermed vil netteier ha en plikt til å tilknytte produsenter når produksjonsprosjektet og nettinvesteringen samlet sett er samfunnsmessig rasjonell.

• Dette vil si at forslaget vil gjøre det lettere for småkraftverk å knytte seg til nettet.

• I fra høringsrunden har jeg merket meg at Småkraftforeningen karakteriserer forslaget som et kvantesprang -  det er hyggelig med noen positive tilbakemeldinger!

• Tilknytningsplikten innføres for å sikre at samfunnsmessig rasjonelle produksjonsprosjekter gjennomføres.

• I vurderingen av om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt, legges det opp til at produksjons- og nettprosjektet skal sees i sammenheng.
• I tillegg blir viktig å definere samfunnsmessig rasjonell og det blir også en debatt om fordeling av kostnader på anleggsbidrag eller økt nettleie for forbrukerne.
• For meg er det helt sentralt at den nye tilknytningsplikten i praksis gjør det enklere å få kraften fra småkraftverkene fram. Det er viktig blant annet for forsyningssikkerheten, med tanke på verdiskapinga i bygdene, og av hensyn til klimaet.
• Det er også riktig å foreta en nøye vurdering av hvem som skal dekke kostnadene. Jeg er ikke imot at nettkundene skal dekke noe av kostnadene ved å få fram mer fornybar energi. Men det kan samtidig være rimelig at utbyggerne av lønnsomme kraftprosjekter bidrar med noe finansiering.
• Dette må vi komme tilbake til.

• Uansett er det viktig for meg at regningen ikke havner hos (forholdsvis få) nettkunder i distriktene. Utjevningsordning for nettleie bidrar til reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett som bl.a. på grunn av mye ny nettilknytning har de høyest kostnadene.

• I år doblet vi utjevningsordningen fra 30 til 60 millioner kroner. Utjevning av nettleien er fortsatt en viktig sak for Regjeringen.

Grønne sertifikater
• Regjeringen er opptatt av å etablere et langsiktig og stabilt støttesystem for fornybar energi.  Den 27. juni 2008 ble det lagt frem en forståelse med Sverige om utvikling av et felles marked for elsertifikater.

• Ambisjonen er å ha på plass de sentrale prinsippene for hvordan markedet skal utformes, og andre relevante spørsmål, innen 1. oktober 2009. Dette jobber jeg hardt med:
o Statssekretær Kåss i Stockholm forrige uke
o Selv tatt det opp med både Maud Olausson og Andris Piebalgs.

• Det er derfor for tidlig å si noe om hvilke teknologier som vil inkluderes i et elsertifikatmarked med Sverige. Dette er noe som vil avklares i forhandlingene.

• I forslaget til støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (feed-in ordningen) som ble lagt frem i 2006 inngikk småkraft. Støtteordningen omfattet kraft produsert av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg, opprustning av eksisterende vannkraft og all øvrig ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder - med støtte på 4 øre pr KWh for vannkraft. Denne støtteordningen ble som kjent ikke iverksatt.

• Av klimaforliket framgår det at inntil et elsertifikatmarked er på plass vil investeringsstøtten til fornybar kraft innenfor dagens notifiserte ordning styrkes gjennom å åpne for et høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter. Investeringsstøtten fungerer som en overgangsordning.

• Ordningen omfatter ikke småkraft fordi Enovas støtte gis for å utløse prosjekter som i utgangspunktet ikke er lønnsomme. Småkraft er i stor grad lønnsomt uten støtte, og de fleste prosjekter som får konsesjon realiseres.

Natur
• Småkraftutbyggingen er viktig, men skal ikke gå på bekostning av naturverninteressene. Jeg er opptatt av at utbygging av nye småskala vannkraftverk skjer på en bærekraftig måte ved at den tar tilstrekkelig hensyn til natur og miljø, og at småkraften forblir en grønn energiform.
• Blant annet innebærer dette at noen konsesjonssøknader blir avslått dersom ulempene er for store, samt at prosjekter kan bli nedskalert i forhold til det som er omsøkt.

• Økning i søknader og antall konsesjoner gjør at vi må være varsomme, og bruke føre var prinsippet.
• utfordringen er å balansere hensynet til ren fornybar energi uten globale klimautslipp mot lokale naturvirkninger av disse prosjektene.

• Vi vet at alle energikilder har miljøvirkninger, men vi må behandle hvert enkelt prosjekt skikkelig så vi fortsatt kan stå oppreist og kalle dette grønn energi i fremtiden. Vi skal ta naturen i bruk uten å ødelegge den. Derfor er skikkelige miljøprosesser den beste investeringen for småkraftnæringen!

• OED ga i 2007 ut ”Retningslinjer for små vannkraftverk” - til bruk i NVEs konsesjonsbehandling og for fylkesvis planlegging. Retningslinjene brukes både i NVEs saksbehandling og til utarbeidelse av fylkesvise planer.

• Målet med retningslinjene er å gjøre denne prosessen mer effektiv og forutsigbar for utbyggere, myndigheter og samfunnet for øvrig. Flere fylker har kommet godt i gang med å utarbeide planer, andre er tidlig i oppstartsfasen.

• Utkastet til regional plan her i Hordaland viser fylkets ulike naturverdier på en illustrerende måte. Dette gir et bedre grunnlag for å forstå hvor man må være varsom og hvor det er mindre problematisk å legge kraftverk. Planene bidrar til å styrke grunnlaget for konsesjonsbehandlingen ved å kartlegge konfliktpotensialet med miljø- og andre samfunnsinteresser.

• Det er svært viktig å ta vare på naturmangfoldet i forbindelse med utbygging av småkraft. God og målrettet dokumentasjon av biologisk mangfold vil gjøre søknadsprosessen mer effektiv. 

• OED har nylig fått gjennomført en evaluering av tidligere biomangfoldundersøkelser.

NVE og Direktoratet for naturforvaltning er nå i ferd med å oppdatere veilederen for styrke undersøkelsene. Slike prosesser kan være krevende, men konsesjonsbehandlingen blir mer effektiv når saken er tilstrekkelig opplyst, slik at det ikke er nødvendig å kreve tilleggsutredninger.

Oppsummering – om veien videre for småkraft
Det er stor entusiasme for småkraft i Regjeringen. Vi vil fortsette med å:
• Legge til rette for å få fram gode prosjekter som kan bidra til mer kraftproduksjon og næringsutvikling
• Vi ønsker å se mer fornybar kraft som realiseres
• Vi arbeider med å få til effektive prosesser og gode rammebetingelser
• og vi vil opprettholde kvaliteten på konsesjonsbehandling og ta nødvendig hensyn til naturmiljøet slik at småkraft fortsatt kan kalles miljøvennlig energi i fremtiden

Takk for oppmerksomheten!