Foredrag på Offshore Strategikonferansen

Tittel: "Både energi- og klimautfordringene må løses. Hvor går veien videre for norsk sokkel og den norske petroklyngen?”

Takk for invitasjon.

-Det er en glede å delta på strategikonferansen her i Stavanger. Dette er et viktig årlig møtested for bransje og myndigheter.

- Vi har lagt et meget turbulent år for verdensøkonomien bak oss. Utsiktene er nå bedre og jeg har tro på at økonomien igjen kommer på rett kjøl. Vi har hatt lav arbeidsledighet i Norge, men det er fremdeles grunn til å være bekymret for høy arbeidsledighet internasjonalt.

- Petroleumspolitikken er nå inne i et veldig spennende år. Vi skal blant annet utarbeide en oljemelding og forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet skal oppdateres.

I mitt innlegg vil jeg særlig vektlegge tre forhold:

1. Globale forhold som klima og finanskrise, som gir viktige føringer for norsk petroleumsvirksomhet.
2. Perspektiver på påstanden om at det norske petroleumskapitlet nærmer seg slutten.
3. Muligheter og utfordringer på norsk sokkel fremover.

GLOBALE RAMMER

KLIMA
- Vi må løse både klima og energiutfordringen

-Klimapolitikken er viktig for energisektoren fordi den påvirker energimarkedene og rammene for næringen nasjonalt.

- Alle verdens ledere deltok i klimaforhandlingene i København. Dette illustrerer betydningen klima har fått internasjonalt.

- Det var skuffende, men dessverre ikke overraskende, at vi ikke fikk en juridisk bindende avtale i København.

- Men vi oppnådde et viktig nytt skritt mot en forpliktende, global klimaavtale. Tre forhold er av særlig betydning:

•  Alle de store utslippslandene er villige til å bidra.
  
• Enighet om et viktig mål - å hindre at temperaturen øker med mer enn to grader.
  
• Rike land forpliktet seg til å finansiere utslippsreduserende tiltak i fattige land.

-Det er likevel langt igjen. Den mest effektive måten å møte klimautfordringene på vil være å etablere en global pris på karbon.

- En karbonpris vil redusere lønnsomheten ved karbonintensive energikilder (kull) og øke attraktiviteten til energikilder med lavere (naturgass) eller ingen utslipp (fornybar energi).
- Får vi på plass en karbonpris vil klimakostnaden være reflektert i energiprisene. Næringslivet får den forutsigbarhet de trenger for å velge de mest klimavennlige løsningene.

- Utfordringen er så stor at vi må benytte virkemidler som utløser mest reduksjon per krone brukt.

- Det vil være gunstig for Norge med vannkraft, gass og klimavennlig petroleumsutvinning.

- Klimautfordringen krever også nye teknologiske løsninger. Her må myndighetene stimulere til utvikling, modning og forsert innfasing av framtidens energiteknologi.

- Sentrale satsningsområder i så måte er karbonhåndtering, offshore vind og utvikling av ny teknologi som kutter utslippene fra petroleumsproduksjonen.

- I denne sammenheng spiller vår konkurransedyktige leverandørindustri en svært sentral rolle.
 
- Norsk leverandørindustri har en tradisjon for å tilpasse seg nye krav og for selv å drive frem nye teknologiske løsninger. At dette fortsetter er en forutsetning for at vi kan løse utfordringene på norsk sokkel.

MARKEDSUTVIKLINGEN
- Det siste året har verden opplevd det kraftigste økonomiske uværet siden 1930-tallet.

- Norge er ikke like hardt rammet som mange andre land, men perioden har vært vanskelig for eksportindustrien. Petroleumssektoren og målrettede tiltak fra myndighetene har bidratt til at det har vært lettere for Norge. Aktivitetsnivået har vært høyt og vi har hatt handlefrihet gjennom petroleumsinntektene. 

- Men, oljen og gassen selges i internasjonale markeder som har blitt påvirket av uroen.

- Oljeprisen har svingt voldsomt, fra ca. 150 dollar/fat til å falle med over 100 dollar i løpet av få måneder. I dag ligger den på om lag 70 dollar/fat.

- Selv med et dramatisk fall høsten 2008 var prisen aldri under 30 dollar/fat. For ca. 10 år siden utløste en langt mindre uro et fall til under 10 dollar/fat.

- Oljeprisen falt ikke like lavt denne gang, men stanset på et nivå der store deler av aktiviteten i Norge fortsatt var lønnsom. Dette var avgjørende for å opprettholde et aktivitetsnivå som har hjulpet oss gjennom første del av den økonomiske nedturen.

-Gassprisen i spotmarkedene har også blitt kraftig redusert, men har ikke styrket seg i samme grad som oljeprisen.
 
- Dette er en utfordring for gassprodusentene, også i Norge.
 
- Samlet sett gir markedsutsiktene grunn til optimisme for norsk sokkel. Det er utsikter til fortsatt langsiktig verdiskaping og statlige inntekter fra petroleumsressursene.

NORSK SOKKEL - ER PETROLEUMSALDEREN OVER?
-I den offentlige debatten får man ofte inntrykk av at petroleumsalderen er over. For å belyse denne påstanden vil jeg gjerne snakke litt om myndighetenes syn på den fremtidige aktiviteten i næringen.

Aktivitets-/investeringsnivået
- Kostnads- og investeringsnivået både internasjonalt og på norsk sokkel økte dramatisk fram mot 2008.

 
- Investeringstallet for 2009 er rekordhøyt. Det er vanskelig å fatte størrelsen på denne sektoren og på prosjektene som gjennomføres der.

- Det oljenæringen kaller småprosjekter er i andre sammenhenger gigantiske. Prosjekter som Rev, Volund, Alve og Yttergryta er felt som ble satt i produksjon i 2009 – og som få utenfor bransjen har hørt om. Likevel ligger investeringene i hvert prosjekt på mellom 1,5 og 5 mrd kroner. Det går lang tid mellom hver gang vi ser så store industriprosjekter i andre næringer.

- Ulike kilder slår fast at investeringsnivået vil holde seg på et meget høyt nivå framover. Dette gir et godt grunnlag for fortsatt betydelig aktivitet i leverandørnæringen.

- Men, vi skal ikke undervurdere det faktum at mange bedrifter vil oppleve 2010 og 2011 som krevende.

- Mange leverandører har slitt med lav ordreinngang siden finanskrisen slo inn, blant annet fordi store kunder både hjemme og ute har hatt problemer med prosjektfinansiering. Disse leverandørene har levd lenge på ordrereserver, og vil først i år merke nedturen.

- Det er vanskelig å gardere seg mot internasjonale konjunktursvingninger, men norske myndigheter har ført en forsvarlig og effektiv motkonjunkturpolitikk. Dette har også kommet leverandørindustrien til gode (eks. store overføringer til GIEK/Eksportfinans og bankpakkene).

-Solid statlig innsats har også vært viktig for å bidra til stabilitet og langsiktighet.

OM GOLIAT:
Vi konstaterer at EPC-kontrakten for bygging av FPSOen på Goliat har gått ut av landet. Dette er sterk beklagelig og dårlig nytt for den norske leverandøren som var med i anbudsprosessen. Norge har verdens beste leverandørindustri, men den internasjonale konkurransen er beinhard.

- Operatør ENI opplyser at det fortsatt er et høyt norsk innhold på Goliat, nær 50 % i tildelte kontrakter. Det er heller ikke utenkelig at endelig norskandel blir høyere. Bl.a. er det fortsatt gode muligheter for norske utstyrsleverandører når det gjelder moduler til dekksanlegget.

- Hjemme er det økt behov for teknologiske løsninger og kompetanse der norsk leverandørindustri er svært konkurransedyktig.
- Internasjonalisering vil forbli viktig fremover. Derfor vil vi fortsatt støtte opp om INTSOK og arbeide for at norsk olje- og gassindustri kan konkurrere på likefot med sine konkurrenter.

- Historien har vist at leverandørindustrien er svært omstillingsdyktig. Denne industrien har ikke bare passivt tilpasset seg endret etterspørsel, men har selv vært en driver for nye løsninger.

- Det er en nær sammenheng mellom investeringsnivået til havs og antallet norske arbeidsplasser i leverandørindustrien. Hjemmemarkedet er og forblir viktig, men det å opprettholde Norge som et arnested for forskning og teknologiutvikling har også stor betydning.

- Flere store leverandørbedrifter har i dag en større omsetning ute enn hjemme. Likevel velger de å ha sine hovedkontor her.  Dette er fordi Norge gir tilgang på kjernekompetanse, teknologi og industrielle nettverk. Et slikt nettverk er dere her i salen et eksempel på.

Kostnadsnivå og økt utvinning
- Det rekordhøye investeringsnivået reflekterer også et kostnadsnivå som har vært altfor høyt.

Dette skyldes
1) at ”temperaturen” på norsk sokkel har vært for høy og
2) at utvinningen blir stadig mer kompleks.

- For at nye og mindre funn skal være lønnsomme, og for å øke utvinningen fra eksisterende felt, må kostnadene ned og produktiviteten forbedres.

- Det er den siste tiden kommet gode initiativ i næringen for å løse disse utfordringene. For eksempel har Norsk Industri tatt ansvar. Vi har god tro på at operatører og leverandører i samarbeid klarer å finne billigere og bedre måter å få ut ressursene på.

Produksjonsnivået
-Oljeproduksjonen har gradvis falt de siste ti årene og er nå vesentlig lavere enn i toppåret 2001.
 
- Dette er en naturlig konsekvens av at de store feltene modnes. Det kreves stor innsats for å redusere fallet i produksjon fra år til år. Vi har ikke fått satt i produksjon nye funn i et omfang som kan veie opp for produksjonsnedgangen fra eksisterende felt.

- Gassproduksjonen har vokst kraftig siden midt på 90-tallet – faktisk tatt ”treganger’n”. Siden årtusenskiftet er den doblet.

- I de siste årene har felt som Ormen lange og Snøhvit økt vår gasseksport ytterligere. Vi har også etablert en stor og robust infrastruktur for gasseksport som vi vil ha glede av i tiår framover.

Hva så med framtiden?
-Vi har til nå produsert snaue førti prosent av de ressursene vi forventer at finnes på kontinentalsokkelen. Vi har således store ressurser igjen under bakken.

- Totalproduksjonen ventes å være relativt stabil fram mot 2020.

1. Den gradvise reduksjonen i oljeproduksjonen fortsetter
2. Gasseksporten vil øke i perioden

- Vi oppnår ikke dette ved å sitte stille.

-En fornyet innsats innen økt utvinning og fortsatt sterkt fokus på å påvise og bygge ut nye ressurser er viktig for å begrense fallet i oljeproduksjon. Dette er et nøkkeltema i den kommende petroleumsmeldingen.

- Nivået på gassproduksjonen vår etter 2020 vil for en stor del være avhengig av hvilke gassfunn vi gjør framover. Vi skal fortsatt være en stabil gassleverandør til Europa.

- Derfor arbeider vi med nye konsesjonsrunder. Gjennom konsesjonsrundene tildeles nye utvinningstillatelser som er nødvendig for å finne mer. Vi ønsker flere funn, både i modne og umodne områder. Skal vi greie dette må det letes.

- Vi offentliggjorde nylig TFO 09, der vi sendte ut tilbud om 38 nye utvinningstillatelser til 42 ulike selskaper.

- Dette er nok en bekreftelse på at TFO-ordningen er en suksess. Målet med ordningen er å få mer aktivitet i modne områder. TFO-ordningen har vist at interesse for disse områdene er stor. Dette er viktig for aktivitetsnivået på sokkelen.

-I modne områder er vi i startfasen på arbeidet med en ny TFO-runde, TFO 2010.

- Modne områder alene er ikke nok for å finne mer. Selskapene har vist særlig stor interesse for de nummererte konsesjonsrundene i umodne områder. Derfor har vi satt i gang arbeidet med 21. konsesjonsrunde, som vi planlegger å utlyse før sommeren

- I nominasjonsprosessen til 21. konsesjonsrunde nominerte 43 selskaper til sammen 307 blokker.

- Vi er opptatt av å gi industrien tilgang til areal, både til eksisterende åpnet areal og nye områder, derfor har vi satt i gang en åpningsprosess på Jan Mayen.

-Åpningsprosessen på Jan Mayen var et av resultatene av forvaltningsplanen for Norskehavet. I år skal forvaltningsplanen for Lofoten/Barentshavet oppdateres, der Lofoten/Vesterålen vil være et svært viktig tema.

- Et oppdatert kunnskapsgrunnlag skal i den forbindelse fremlegges denne våren. Dette kunnskapsgrunnlaget vil være gjenstand for en grundig høring. En høringskonferanse vil bli gjennomført i juni.

-Nøkkelen til en fortsatt stor produksjon på norsk sokkel, er at vi 1) lykkes i å påvise de ressursene vi fortsatt tror finnes på sokkelen og 2) en konkurransedyktig leverandørindustri

ER PETROLEUMSALDEREN OVER?
- Tilbake til påstanden om at petroleumsalderen er over?

- Petroleumsnæringens død er betydelig overdrevet.
 
- En innfallsvinkel er å se på gjenværende ressurser i bakken. Disse utgjør halvannen gang så mye som den mengde vi allerede har produsert.

- En annen innfallsvinkel er å sammenligne den aktivitet vi forventer framover med hva vi har sett fram til nå. Produksjonen i:
1. 2020 vil være på år 2000-nivå. Da utgjorde sektoren 23 % av økonomien.
2. 2040 vil være på nivået fra sent 80-tall. Da vil felt som Troll, Ekofisk og Valhall fortsatt være i produksjon.

- En tredje innfallsvinkel er å se på verdiene av fremtidig produksjon, som er på mange tusen milliarder kroner. Dette er midler som vi kan bruke til ytterligere å trygge velferden for fremtidige generasjoner.
 
- Petroleumsnæringen vil altså fortsette å være motoren i norsk økonomi og en stor kilde til statlige inntekter i tiår fremover.

-Påstanden om at petroleumsalderen er over er i beste fall misvisende. En gradvis lavere aktivitet i denne næringen etter 2020 er noe helt annet enn at næringens periode som Norges viktigste er over!

Kort om petroleumsmeldingen
- Nettopp fordi denne sektoren fortsatt kommer til å bli Norges desidert største og viktigste i mange tiår fremover, er det viktig å stake ut en forutsigbar og langsiktig petroleumspolitikk.

-Et hovedformål for stortingsmeldingen om vi har startet arbeidet med er å skape en felles virkelighetsforståelse for situasjonen i petroleumsvirksomheten. Det er viktig for å bidra til at de store og lange linjene i petroleumspolitikken ligger fast.

- Så skal vi også vurdere justeringer i rammeverket som tilpasning til endrede omgivelser slik at vi fortsatt kan skape verdier til fellesskapet innenfor rammen av god ivaretakelse av HMS og ytre miljø og fortsatt god sameksistens med andre brukere av havet.
 
- Petroleumspolitikken skal fortsatt være fakta- og kunnskapsbasert.  Dette har vært et meget viktig element i vår petroleumshistorie.

-En nær dialog med alle interessenter i arbeidet med meldingen vil bidra til dette. Derfor er olje- og energiministeren i ferd med å avholde en rekke regionale samråd. Når Norgesturnéen er over vil statsråden ha besøkt alle landsdeler, fra Hammerfest i nord til Arendal i sør. Det er derfor Statsråden ikke kunne være her i dag. Nå er han på reise fra Sandnessjøen til Hammerfest.

Avslutning:
- Klimamøtet i København beviste at klima for alvor har kommet helt i toppen av den globale politiske dagsorden. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg fremover. Alle er enige om at de globale utslippene må begrenses. Vi trenger en global karbonpris og vi trenger ny teknologi.

- Vi skal fremdeles utvinne olje og gass på norsk sokkel. Dette vil være Norges viktigste næring i tiår framover.

- En konkurransedyktig leverandørindustri vil være et viktig kriterium for fortsatt suksess på norsk sokkel i fremtiden.

- Industrien nyter godt av et stabilt høyt aktivitetsnivå, men må være forberedt på tøff internasjonal konkurranse og at investeringsmønsteret endres i retning av mindre feltutbygginger og oppgradering av eldre plattformer.

- Framtidsutsiktene er gode for Norges største næring. Det gir inspirasjon og pågangsmot til å ta fatt på de oppgavene som ligger foran oss. Vi skal fatte viktige beslutninger også i 2010 og ser fram til å gjøre dette i godt samarbeid, blant annet med dere som er her i dag.

Takk for oppmerksomheten!