Historisk arkiv

Den beste kilowatten - er den som aldri blir brukt!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Teknisk Ukeblad, nr 1910

Innlegg i Teknisk Ukeblad nr 1910, av Sigrid Hjørnegård (Sp), statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Energieffektivisering er et effektivt klimatiltak som ofte blir glemt. Det Internasjonale Energibyrået  (IEA) mener energieffektivisering må stå for over halvparten av reduksjonene i utslippene skal vi klare å nå togradersmålet, noe som understreker viktigheten av dette.  Men skal vi klare å løse klimautfordringen, må vi satse på flere områder i tillegg til energieffektivisering. Sentralt her er økt satsing på fornybar energi og karbonfangst og –lagring. BNL og Lyng har helt rett i at potensialet for energieffektivisering, både i privatboliger og i næringsbygg , er stort - og det blir stadig større ettersom nye teknologiske løsninger blir utviklet og gjort tilgjengelig på markedet. 

Lavenergiutvalget pekte på at en et av hovedområdene for å fremme energieffektivisering i bygg er strengere lover og regler. Det arbeider regjeringen med løpende. Lavenergiutvalget pekte også på at en av barrierene for å få tatt ut potensialet fullt ut er mangel på kunnskap og kompetanse. Derfor er jeg veldig glad for at BNL tar den utfordringen på alvor gjennom prosjektet Byggkompetanse. Selv har jeg god dialog med kommunal- og regionalministeren om dette temaet. Enovas arbeid med å fremskaffe erfaringer med bygging av lavenergi-/passivhus er viktig for kompetanseutviklingen, det samme er Lavenergiprogrammet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg som er bedt om å se nærmere på dette spørsmålet. Arbeidsgruppen skal levere en rapport innen 1. juli og regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om temaet i løpet av 2011.

Jeg er enig i BNLs syn på at tilstrekkelig privat- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for at aktører skal være villige til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Men andre forutsetninger er vel så viktige; at det finnes god informasjon om de løsningene som finnes på markedet og at det ikke er for tungvint å få råd om hvilke tiltak som helst bør gjennomføres i egen bolig. Jeg mener myndighetenes rolle er å gripe inn for å fjerne denne typen barrierer, slik at det på lang sikt utvikles markeder som fungerer på egen hånd. Her har myndighetene har et bredt sett med virkemidler; Enova anbefaler, informasjon og rådgivning gjennom gratis grønt nummer og internett, energimerking og tilskudd.
Når vi snakker om energieffektivisering er det viktig å ha et langsiktig perspektiv. Det vil ta mange år å gjøre bygningsmassen mer energieffektiv. Samtidig ser vi at utviklingen i energibruk går riktig vei.

For å realisere de store potensialene for energieffektivisering som finnes er det aller viktigste å sørge for at nye boliger og næringsbygg som settes opp og bygg som rehabiliteres, får en god energistandard. Det er på dette området myndighetene sterkest har grepet inn fram til nå, gjennom krav til energieffektivitet i nye og hovedrehabiliterte bygg, og gjennom å fremskaffe forbildeprosjekter som skal gjøre det mulig å skjerpe inn kravene ytterligere i årene framover.

Potensialet for energieffektivisering er stort i alle sektorer. Jeg vil ha økt oppmerksomheten på energieffektivisering, og vil legge til rette gjennom støtte, informasjonsarbeid og regelverk. De konkrete tiltakene må imidlertid kommune, industrien og hver enkelt av oss gjennomføre. For den mest miljøvennlige, og billigste, kilowattimen er den som ikke blir brukt.

Jeg ser gjerne at BNL og aktørene komme på banen og viser frem konkrete prosjekter, derfor gir jeg stafettpinnen videre til Block Watne.